Kunnskapsoversikt over forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet 2004-2010

Oppdragstaker: Rambøll Management AS
Ferdig: 06.12.10

Kunnskapsoversikten viser at det er gjort mye forskning med fokus på effekter og nytte. Samtidig er det lite forskning med fokus på grunnleggende mekanismer, strukturer og premisser som former og påvirker den norske boligpolitikken.

Rambølls gjennomgang av forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet bygger videre på oversikten som ble gjennomført i 2004. I 2004 ble det påpekt at det manglet kvantitativ forskning, samt at forskningen manglet en dynamisk tilnærming. På det første punktet er det gjort mye siden 2004, mens på det andre er det gjort mindre. Rambøll gir en god og oversiktlig gjennomgang av det som er gjort i forhold til forskning om vanskeligstilte i denne perioden.

Ut fra en skala som går fra grunnforskning, via anvendt forskning, til utviklingsarbeid, kan majoriteten av forskningsbidragene i denne kunnskapsoversikten vurderes å befinne seg nærmere anvendt forskning og utviklingsarbeid enn grunnforskning. Den tilsynelatende mangelen på grunnforskning kan dermed ha sammenheng med at det foreligger relativt lite kritisk forskning som utfordrer gjeldende sannheter.

Et relevant spørsmål i denne forbindelse er om det bør være noe mål i seg selv at forskning skal eller bør utfordre gjeldende sannheter. Etter Rambølls oppfatning vil det være sentralt at forskningen til en viss grad undersøker de premissene som ligger til grunn for den sosiale boligpolitikken i Norge, om enn ikke bare for å bekrefte eller avkrefte at politikken fortsatt er aktuell og relevant for de problemstillingene som den er ment å imøtekomme. En måte å nærme seg slik forskning, er å undersøke hvilke effekter politikken har på de personer og hushold som den er rettet mot. Har vi de rette virkemidlene med tanke på utfordringene blant ulike grupper brukere, og med tanke på handlingsrommet til kommunene som utførere?

Generelt vurderer Rambøll at det foreligger lite forskning som viser hvilke effekter boligsosiale virkemidler har for individene, det vil si hvilke effekter virkemidlene har for de som benytter seg av virkemidlene, eller for de som av ulike årsaker ikke benytter seg av dem. Samtidig kan det være behov for mer kontekstsensitiv forskning som i større grad trekker inn relevante kontekster og sammenhenger. En stor del av forskningen preges av et relativt avgrenset fokus på utvalgte fenomener. I forrige kunnskapsoversikt ble det etterlyst en mer dynamisk tilnærming til forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet (Hellevik og Nordvik, 2004). Rambøll vurderer at man ved å gå dypere inn i tematikk omkring effekter av politikk og virkemidler på bo- og livssituasjonen til brukere, og ved å gå bredere ut når det gjelder å trekke inn relevant kontekst, kan komme nærmere det dynamiske perspektivet.

Det vurderes på bakgrunn av litteraturgjennomgangen å være en overvekt av anvendt forskning på det boligsosiale feltet. Denne forskningen kan kjennetegnes ved at den fokuserer på organisering, innretting og omfang av virkemidler og tiltak, og på hvilke endringer og utbedringer som eventuelt bør iverksettes med hensyn til dette.

Spørsmålet er hvor nyttig denne forskningen er, dersom den ikke samtidig undersøker og utfordrer de grunnleggende premissene som ligger til grunn for gjeldende praksis. Er det tilstrekkelig å få kunnskap om hvordan virkemidlene fungerer? Eller er det behov for mer kunnskap om hvorfor nettopp disse virkemidlene blir benyttet i den sosiale boligpolitikken? Det er ikke slik at det ene kunnskapsområdet utelukker det andre, tvert imot kan disse kunnskapsområdene forstås å utfylle hverandre. Dersom forskningen skal bidra med kunnskapsbaserte premisser for norsk boligpolitikk, kan det være nødvendig at forskningen går enda et steg lenger, forbi og utenfor de rammer som omgir anvendt forskning.

Rapporten kan lastes ned her

Bilde: Colourbox