Rapporter fra NIBR og Fafo presentert på kunnskapsmøte

Hvordan møter et trangt boligmarked det stadig økende internasjonale arbeidsmarkedet, og hva betyr boligen for inkludering av barn fra innvandrerfamilier?

Under Husbankens kunnskapsmøte i november 2012 ble to viktige rapporter om boligens betydning presentert.  De nasjonale kunnskapsmøtene arrangeres jevnlig og er møtepunkter mellom forskning og praksis.

Susanne Søholdt, som er forsker ved NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning, presenterte rapporten «Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked».

Antallet arbeidsinnvandrere øker med 10 prosent i året og dette stiller krav til boligmarkedet. Erfaringer fra aktører i boligmarkedet viser at vilkårene i leiemarkedet i liten grad er tilpasset fri arbeidsmobilitet innen EØS-området. Vanskeligstilte oppsøker aktører de har tillit til, som egne organisasjoner og for eksempel den katolske kirken for hjelp.

Rapporten henter ut kunnskap og stiller spørsmål, blant annet om hvordan stat og kommune kan tilrettelegge for mennesker som kommer for å jobbe i Norge i kortere eller lengre tid. Hvordan unngå boligdumping?


Susanne Søholdt, forsker ved NIBR     foto ,Mette Presterud

 – Hva vi får til i boligmarkedet avgjør i stor grad av hva vi får til arbeidsmarkedet, sier Susanne Søholt. Men ett ustabilt boforhold følger en ustabil jobb. Blant polakker, som er den største gruppen av arbeidsinnvandrere i landet, er det 90 prosent som leier bolig. Det er få leieboliger, det er dyrt og de er tvunget til å bo trangt og sammen med mange andre. Ofte får de leie nettopp fordi de betaler mer enn andre.

Midlertidig bolig, for midlertidig arbeidskraft

Bruk av boligbrakker ser ut til å være en egen nisje i boligmarkedet. Dette er ofte midlertidige botilbud som er knyttet til en midlertidig jobb.  Når boliger i form av brakker tilknyttet byggeprosjekter blir fjernet, så blir ikke alternative boligløsninger tilbud disse beboerne. Utleier har heller ikke krav på seg til å erstatte en bolig når denne blir avviklet fordi lovpålagte krav til standard ikke er opprettholdt. 

På kjøpers marked har arbeidsinnvandrere ekstra utfordringer når de søker lån fordi de sjelden kan stille med egenkapital og de har ofte ustabil inntekt og ustabile arbeidsforhold.  

Rapporten viser at det norske boligmarkedet, med et relativt lite og tidvis dårlig fungerende leiemarked, i liten grad er tilpasset et arbeidsmarked som er preget av økende mobilitet.
Bred oppsummering av rapporten i egen artikkel.

Susann Søholds innlegg 

«Innvandrerbarn og bolig, hva betyr boligen og bomiljøet for integrering?»

Anne Skevik Grødem fra Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) presenterte rapporten«Innvandrerbarn og bolig, hva betyr boligen og bomiljøet for integrering?»


Anne Skevik Grødem, Fafo viser opphopning av boligproblemer blant barnefamiler med innvandrerbakgrunn

Rapporten er basert på analyser av Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (LKI), og ser særlig på boligforhold blant husholdninger med barn. Analysene legger vekt på å skille mellom de som eier sin egen bolig, de som leier i det private markedet, og de som leier av kommunen. Den ser på problemer knyttet til bolig, utrygghet i nabolaget, opplevelse av segregering, og ulike indikatorer på inkludering i det norske samfunnet.

Rapporten peker på at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte blant lavinntektsfamiliene i Norge, og spør hvordan forhold knyttet til bolig og bomiljø kan bidra til å avhjelpe eller forsterke de problemene den lave inntekten kan medføre.

Oppsumering av rapportens innhold i egen artikkel på Husbanken FOU-sider

Anne Skevik Grødem sitt innlegg på konferansen