Kunnskapsmøte

Kunnskapsmøte er en arena hvor forskning møter praksis og offentlig forvaltning. Gjennom kunnskapsdeling med utgangspunkt i ny forskning, skal det legges til rette for god kunnskapsanvendelse.

Hva det er 

«Kunnskapsmøte» er en arena hvor forskning møter praksis og offentlig forvaltning. Gjennom kunnskapsdeling med utgangspunkt i ny forskning, skal det legges til rette for god kunnskapsanvendelse. 

Det er to typer kunnskapsmøter. Regionale kunnskapsmøter og nasjonale kunnskapsmøter. De regionale kunnskapsmøtene arrangeres i Husbankens regioner. Nasjonale kunnskapsmøter arrangeres nasjonalt.


Bakgrunn
Kunnskapsutviklingen som skjer i forbindelse med forsknings- og utviklingsoppgavene i Husbanken kan deles inn i fire dimensjoner.

(1) Kunnskapsproduksjon. Dette er ny forskning som Husbanken initierer og finansierer. Her under kommer også forskning, utredninger og evalueringer som er initiert fra KRD, men finansiert av Husbanken.

(2) Kunnskapsformidling. Med kunnskapsformidling siktes det til en-veis formidling av ny kunnskap. Dette skjer på flere måter. Husbankens hjemmesider formidler fra ny forskning. Likedan arrangeres ulike seminarer og konferanser hvor en-veis formidling er den gjennomgående formen. Media er en annen arena for denne typen formidling.

(3) Kunnskapsdeling. Denne dimensjonen legger opp til aktiv deling av kunnskap. Kunnskapsmøtet er det typiske eksemplet på dette. Form og struktur skal aktivt bidra til at deltakerne deler kunnskap. I motsetning til kunnskapsformidling, er dette to-veis og ikke en-veis deling av kunnskap.

(4) Kunnskapsanvendelse. Det er i siste instans både viktig og avgjørende at ny kunnskap blir anvendt. Dette gjelder både internt i egen organisasjon, men ikke minst i praksisfeltet, forvaltning og blant alle andre aktører på feltet.

Forholdet mellom det å vite om ny kunnskap og å anvende/se nytten av ny kunnskap, kan imidlertid være både sammensatt og utfordrende. Kunnskapsmøtet kan på ingen måte løse denne utfordringen, men konseptet kan kanskje bidra til litt mer økt bevissthet og økt forståelse for hvordan ny kunnskap kan komme til anvendelse.


Formål
Kunnskapsmøtet har tre hovedformål. For det første skal det bidra til å synliggjøre nasjonale forskningsprosjekter initiert og finansiert av Husbanken. For det andre skal møtet bidra til kunnskapsdeling mellom forskning, praksis, organisasjoner og offentlig forvaltning. For det tredje skal kunnskapsmøtet bidra til mer bevisst og reflektert anvendelse av forskningsbasert kunnskap.


Kunnskapsutvikling "i møte mellom"
Konseptet ”kunnskapsmøte” bygger på tanken om at ny kunnskap utvikles best i møte mellom ulike kunnskaper. Den kunnskapen som belyses, analyseres, utfordres og utvikles gjennom forskning representerer det man kan kalle den systematiske og formelle kunnskapen. Når forskningen møter praksisfeltet ute i kommunene, enten gjennom forskningsrapporter eller på andre måter, så møte de gjerne en annen type kunnskap, en annen forståelse og praksisskapte måter å gjøre ting på. Denne kunnskapen er mer erfaringsbasert, mer praksisorientert. Den boligsosiale knowhow som både forskningen og Husbanken møter, er den mer usystematiske og uformelle kunnskapen. Bildet er selvsagt aldri svart-hvitt, men satt på spissen, er dette et møte mellom ulike virkeligheter. Eller ulike forståelser av virkeligheten. I et slikt perspektiv er det ikke vanskelig å forstå at det kan bli vanskelig å forene disse i en felles kunnskapsutvikling.

I dette møte mellom ulike roller, funksjoner, perspektiver, praksiser og kunnskaper ønsker Husbanken å legge til rette for faglig refleksjon og diskusjon som kan bidra til utvikling av ny kunnskap, eller kunnskaping.


Form og målgrupper
Kunnskapsmøtets form er bygd på tre komponenter: (1) Presentasjon av en forskningsleveranse av en forsker i plenum. (2) Kommentarer på forskningsleveransen fra praksis. (3) Diskusjoner og refleksjoner i plenum.

Regionale kunnskapsmøter varer normalt i 3-4 timer. Et ideelt antall deltakere synes å være mellom 30-50 stykker. Lokalet bør være utformet slik at man kan sitte slik at man ser hverandre. Auditorium og klasseromsoppstilling bør unngås. Nasjonale kunnskapsmøter varer gjerne lengre og har flere deltakere. Ellers er det likt.

Målgruppene for kunnskapsmøtet er i utgangspunktet alle som er engasjert i og opptatt av tema og problemstillinger som blir belyst på møtet. Det kan være forskningsmiljøer, kommuner, statlige aktører, ulike organisasjoner, politikere, utdanningsinstitusjoner, osv.

Ulike roller på kunnskapsmøtet
Forskerne, kommentatorene, Husbanken og de øvrige deltakerne har ulike roller på kunnskapsmøtet.

Forskerne
Kunnskapsmøtet tar utgangspunkt i FoU-oppdragene som initieres og finansieres av Husbanken. Forskerne skal presentere funn og resultater fra enten løpende eller avsluttede oppdrag. Presentasjonene skal ikke være for lange (20-30 min). Presentasjonen skal ha hovedfokus på resultater og betydning for praksisfeltet, forvaltning og politikkutforming. Det skal være mindre fokus på metoder og gjennomføring av oppdragene. Det kan være nyttig med dialog på forhånd om spesifikke tema og problemstillinger som bør belyses i presentasjonen.

Kommentatoren
Kommentatoren skal kommentere på forskningsleveransen som blir presentert. Kommentatoren får tilsendt skriftlig materiale fra forskeren/Husbanken god tid i forveien av møtet, slik at vedkommende skal kunne forberede seg. Kommentatoren skal i størst mulig grad reflektere rundt forskningens betydning og relevans med utgangspunkt i sin egen praksis og erfaringer. Det er ikke forskningsmetodikken og det vitenskapelige arbeidet i seg selv som skal være i fokus. Fokus skal være på funn, resultater, faglige drøftelser, konklusjoner, osv. Kommentatoren skal fatte seg i korthet (10-15 min). Kommentatorens viktigste bidrag er å koble forskningen til en kommunal praksis og dermed også åpne opp for diskusjoner og refleksjoner i plenum.

Husbanken
Husbanken har ansvar for gjennomføringen av møtearrangementet. Dette innebærer ansvar for lokaler, bevertning og invitasjoner.

De øvrige deltakerne
Husbanken inviterer deltakerne til kunnskapsmøtene. Det er viktig at Husbanken inviterer deltakere som er aktive og engasjerte i den tematikken som er i fokus på møtet. Kunnskapingen avhenger av at man tør å dele egen praksis, egne erfaringer og at man samtidig tør å utfordre både seg selv og andre.

Det er viktig at praksisfeltet i kommunene er godt representert på møtene, men samtidig er det viktig også å ha en god balanse mellom deltakerne. I en kommunal sammenheng betyr dette b.la. at det er viktig med representanter fra både strategisk og operativt nivå, men gjerne også representanter fra administrasjon og politisk ledelse. Avhengig av tema på møtet, kan det også være hensiktsmessig å tenke kreativt og alternativt i forhold til deltakere. I forhold til ulike tema kan det være spennende å invitere andre faggrupper og miljøer eller andre enheter enn de man tradisjonelt samarbeider mest med. I tillegg til kommunerepresentanter finnes det også mange interessante og engasjerte mennesker innenfor frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og regionale FoU-miljøer.

Erfaringer så langt
Kunnskapsmøtet som konsept ble lansert i 2011. Ved årets utgang vil alle Husbankens regioner ha gjennomført regionale kunnskapsmøter tre ganger hver. Tilbakemeldingene fra både forskere, Husbanken og andre deltakere er gjennomgående positive. Det er særlig konseptet med tid til å diskutere og gå i dybden på ulike problemstillinger, samt det å kunne møtes på tvers av forskning, praksis, forvaltning mm, som folk uttrykker stor begeistring for. Husbanken arrangerer i alt 5 regionale kunnskapsmøter i året (to regionkontorer samarbeider, de andre arrangerer hver for seg).

Det første nasjonale kunnskapsmøtet ble arrangert på Gardermoen i mai i år. Tilbakemeldingene på dette viser det samme som for de regionale møtene. Husbanken har som ambisjon å arrangere ytterligere et nasjonalt kunnskapsmøte i 2013.