Reformerer boligpolitikken?

Samhandlingsreformen vil få konsekvenser for kommunenes boligpolitikk. Men det er stor forskjell mellom kommunene, og det er ei utfordring å utvide perspektivet fra samhandligsreformen til å gjelde velferdstjenester.

Dette er noen av funnene FAFO-forsker Arne Backer Grønningsæter la frem på kunnskapsmøtet om boligpolitisk samhandling i Tromsø 22. oktober 2012. Han viser til boligens betydning for sosiale helseulikheter, sammenhengen mellom leiebolig, trangboddhet og psykisk helse og WHOs vektlegging av bomiljøets betydning for helse.

Bolig og helse
– Det er underlig at det har vært så lite fokus på helse og bolig i sentrale offentlige dokumenter og utredninger i forbindelse med samhandlingsreformen, når en vet at dette har stor sammenheng, sier Grønningsæter.

    1. FAFO: Arne Backer Grønningsæter fra FAFO legger frem hovedkonklusjonene i rapporten «Bolig og helse. Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken.» (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)
    2. OPPONENT 1: Sidsel Haraldsen fra Fylkesmannen savner politikernes stemme i FAFOs rapport. (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)
    3. OPPONENT2: Nils-Are Johnsplass fra Bodø kommune synes FAFO-rapporten heller burde spørre om samhandlingsreformen påvirkes av boligpolitikken. (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken)

    Grønningsæter har på oppdrag fra Husbanken forfattet FAFO-rapporten «Bolig og helse – samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken» - en studie i to kommuner. Rapporten er et ledd i arbeidet med å finne ut mer om sammenhengen mellom boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet på den ene siden og samhandlingsreformen på den andre. 

    Kravene skjerpes
    – Rapporten viser at det er gjort lite forskning om sammenhengen mellom bolig og helse. Samtidig har kravene til kommunenes boligpolitikk blitt skjerpet over tid på grunn av nedbygging av institusjonene. Det forventes at flere mennesker med helse- og omsorgsbehov vil motta nødvendige tjenester i eget hjem, sier Grønningsæter. 

    I rapporten spørres det om en effekt ved samhandlingsreformen vil være at det etableres flere institusjonsløsninger i kommunene, altså ei reversering av normaliseringstankegangen. I følge FAFO-rapporten varierer boligens plass i samhandlingsreformen både med kommunestørrelse og ikke minst med posisjon i kommunene.

    Etterlyser politikerne
    Etter Grønningsæters presentasjon kommenteres rapporten av to opponenter. 
    Seniorrådgiver for samhandlingsreformen for fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland, Sissel Haraldsen, mener omsorgskrisen ikke skapes av eldrebølgen, men av forestillinga om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Hun tar til orde for mer innovasjon i tjenestene og å mobilisere ressurser hos eldre og i frivillig organisasjonsliv.

    – Vi må løsrive oss fra den gamle medisinen som er mer penger, plasser og personell, sier hun.

    For øvrig savner hun politikernes stemme i rapporten.

    Problemstilling på hodet
    Leder for tildelingskontoret i Bodø kommune, Nils-Arne Johnsplass, stiller spørsmålstegn ved om rapporten gir et bedre grunnlag for å ta beslutninger. Johnsplass mener at rapporten utfordrer, men at holdninger til forfatteren og/eller oppdragsgiveren skinner igjennom. Men rapporten påviser at kommunene mangler kunnskap om hvordan samhandlingsreformen vil påvirke det boligsosiale arbeidet. Johnsplass undres over hovedproblemstillingen i rapporten. 

    – Problemstillingen er snudd på hodet og er passiv. Den burde heller stilt spørsmål om samhandlingsreformen påvirkes av boligpolitikken, sier han.

     

    Publisert av Jon Are Nilsen