Rusavhengige i kommunale utleieboliger: Vil bo for seg selv

I en spørreundersøkelse blant rusavhengige som bor i kommunale utleieboliger svarer hele 96 prosent at de ikke ønsker å bo i nærheten av andre rusavhengige. Det viser rapporten «Sammen eller hver for seg» fra IRIS som har sett nærmere på botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere.

Studien er basert på en spørreundersøkelse og IRIS har fått svar fra 187 kommunale boligadministrasjoner og 72 rusavhengige i 16 utvalgte kommuner. IRIS har i en tidligere studie konkludert med at stor botetthet blant rusavhengige kan forverre rusproblemer, og det blir vanskelig å slutte eller kontrollere rusbruk.

Kommunene har selv svart på spørsmålene fra IRIS om hvordan de bosetter rusavhengige i kommunale utleieboliger. I 8 av 10 kommuner bor minst halvparten av de rusavhengige konsentrert. Mange rusmisbrukere opplever dermed at deres bosituasjon ikke er i samsvar med deres ønsker.

-Undersøkelsen viser tydelig at rusavhengige som bor tett med andre rusavhengige er overrepresentert, det vil si fra fem enheter samlet opp til mange 100, sier Anders Vassenden fra IRIS som har vært prosjektleder for arbeidet.

Små boligenheter er ofte samlokalisert
Kommunene har i undersøkelsen oppgitt at årsaken til så høy botetthet blant rusavhengige er at de eksisterende boligene og gjerne mindre leiligheter ligger tett sammen.

-Rusavhengige består gjerne av husholdninger på en til to personer og da er som regel boligene samlokalisert. Svarene fra kommunene som besvart undersøkelsen tyder imidlertid helt klart på at dette er en situasjon kommunene ikke ønsker, og at spredte boliger i sentrumsnære områder er ønskelig for denne målgruppen. Slike boliger er imidlertid mangelvare i mange kommuner, sier Vassenden.

4 av 10 kommuner svarer også at boliger som ligger spredt blir prioritert til andre grupper, gjerne barnefamilier.

Samlokaliserte boligenheter for rusavhengige skaper problemer
Kommunene oppgir også i undersøkelsen at høy botetthet blant rusavhengige – særlig når det bor mange aktive rusbrukere på ett sted – fører til en rekke problemer, blant annet mye uro/bråk, sosial stigmatisering, omsetning av rusmidler, uønsket opphold fra andre rusavhengige som selv ikke bor i området.

-Bostedsløshet ligger også bak problemene i mange kommunale bomiljøer. De utøver ofte press på de som allerede har bolig, sier Vassenden.

Dette er i motsetning til samlokaliserte boliger med få aktive rusbrukere, hvor disse problemene forekommer betydelig sjeldnere.

-Den viktigste enkeltfaktoren i denne undersøkelsen er antall og andel aktive rusmisbrukere innenfor samme område. Stor tetthet av rusavhengige skaper er ikke ønsket av de rusavhengige selv, og det fører også til problemer for kommunene. Men vi må huske at for mange rusavhengige er enhver bolig, bedre enn en tilværelse som bostedsløs, sier Vassenden.

Mindre leiligheter spredt i ordinære sentrale boligområder
IRIS har også vurdert hvordan kommunene bør løse utfordringene med høy botetthet blant rusavhengige.

-Ideelt sett bør det bygges eller kjøpes flere kommunale boliger, helst mindre leiligheter spredt i ordinære boligområder sentralt i kommunene. Et annet alternativ kan være at kommunene tar en gjennomgang av boligstrukturen, har man de egnete boligene i forhold til søkermassen, selge seg ut i større boligkomplekser og kjøpe flere spredte boliger, og da også mindre leiligheter. Et tredje alternativ kan være andelen rusmisbrukere i ett boligområde som kan reduseres og spres, sier Vassenden.

NIMBY – not in my backyard
IRIS har også spurt kommunene om de ved to ulike situasjoner har opplevd problemer med skepsis eller protest – fra ordinære bomiljøer/borettslag, næringsliv, offentlige etat-er eller andre – når for eksempel rusavhengige skal tildeles en bolig eller det skal opprettes nye botilbud til rusavhengige, ofte kalt NIMBY-problematikk.

-Under 2 av 10 kommuner svarer at dette overhodet ikke har gjort seg gjeldende ved bosetting av rusavhengige, ved begge situasjonene. Nær halvparten svarer at de i stor eller svært stor grad har erfaring med NIMBY, både ved bosetting i ordinære borettslag og ved oppretting av nye botilbud til rusavhengige. Tallene tydeliggjør hvor vanskelig arbeidet med å bosette rusavhengige er i norske kommuner, sier Vassenden.

Bakgrunn
Denne rapporten er en oppfølgingsstudie av en kvalitativ studie av rusavhengige gjennomført i 2012 «Ryktet forteller hvor du bor. Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere». Bakgrunnen er at rusavhengige ofte bor konsentrert. Konsekvensene har vært lite studert systematisk, og disse to rapportene skal gi et svar på dette. Hvordan innvirker det på integrering av rusavhengige hvis de bor sammen med andre? Et sentralt funn fra den første studien er at botetthet er bare én ting, og ikke i seg selv det viktigste. Hvor mange av beboerne som er aktive rusmisbrukere er vel så viktig. Hvis den andelen er lav er ikke botetthet nødvendigvis et stort problem. Den kvantitative undersøkelsen bygger på den kvalitative. Begge undersøkelsene er initiert og finansiert av Husbanken.

Les også "Ryktet forteller hvor du bor".

av Birger Jensen