Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet - en kunnskapsoversikt

Denne rapporten er en analyse av forskningen om vanskeligstilte på boligmarkedet, boligsosiale virkemidler og integrering, marginalisering og segregering på boligmarkedet i perioden 2005-2015

Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet

En kunnskapsoversikt

Jardar Sørvoll, Monica Five Aarset
NOVA-rapport 13/15  
ISBN 978-82-7894-569-8
Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. 

 

Formålet med rapporten er dels å presentere den eksisterende forskningslitteraturen på disse feltene for interesserte forskere, offentlig ansatte og allmenheten. Rapporten skal også identifisere kunnskapshull, legge til rette for kumulativ forskning, samt bidra til en informert og kritisk debatt om den norske boligmodellen og den boligsosiale politikken rettet mot vanskeligstilte. Utgangspunktet for rapportens tema og problemstillinger er for øvrig oppdragsgivers utlysningstekst, den nasjonale strategien for det boligsosiale arbeidet (2014-2020), to tidligere boligsosiale kunnskapsoversikter, den eksisterende forskningslitteraturen og egne refleksjoner.  

 

Fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag har ulike forskere pekt på behovet for mer kunnskap om de boligsosiale virkemidlenes effekter for vanskeligstilte. I kapittel 4 fremhever vi at flere studier diskuterer virkninger av boligsosiale virkemidler mellom 2005 og 2010, men at det fremdeles er en generell svakhet knyttet til forskningslitteraturen at den gir begrenset presis og sikker kunnskap om effekter. Det gjelder kanskje spesielt litteraturen om bo-oppfølgingstjenester, kommunal organisering, Husbankens kommunesatsing og kommunale boliger.

 

Kunnskapsoversikten viser at det finnes mange informative studier om vanskeligstilte, virkemidler og marginaliseringsmekanismer på det norske boligmarkedet. På den annen side savner vi skarpere problemstillinger og et livligere ordskifte i det boligsosiale forskningsmiljøene. Etter vår oppfatning er det grunn til å undersøke den norske boligmodellen generelt, og den offentlige utleieboligmodellen spesielt, under lupen. Det store spørsmålet som for sjelden besvares i forskningen er: hva er egentlig konsekvensen av den norske boligmodellen – kjennetegnet av eierlinja og en residual kommunal boligsektor – for vanskeligstilte?