Kommunenes praktisering av startlånsordningen

Denne rapporten er del 2 i et prosjekt om kommunenes praktisering av startlånsordningen, før og etter, forskriftsendringen som trådte i kraft i april i 2014.

I 2014 ble ordningen med Husbankens startlån for vanskeligstilte på boligmarkedet endret. Vedtak av en ny forskrift for startlånet innebar en innstramning av ordningen, konkret ved at unge førstegangskjøpere ikke lenger er en uttalt del av målgruppen for startlånet. Sammenlignet med gammel forskrift omfatter startlånsordningen etter 1.4.2014 kun husstander med langvarige problemer med å finansiere en eid bolig. Dette betyr at ungdom i etableringsfasen generelt henvises til å utnytte sitt sparepotensiale og at de må oppfylle bankenes krav til egenkapital før låneopptak til kjøp av bolig. Forskriftendringen innebærer altså i hovedsak at startlånsordningen skal spisses mot såkalte vanskeligstilte. Formålet med forskriftsendringen har vært å gjøre ordningen mer tydelig og i større grad enn tidligere nå frem til de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, men som har økonomisk evne til å betjene et lån.
Husbanken ønsket å få gjennomført et forskningsprosjekt om kommunenes praksis i bruk av startlån og hvordan forskriftsendringen påvirker denne. Denne rapporten utgjør prosjektets andre del. I denne har NIBR sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner om ulike aspekter av kommunenes praktisering av ordningen, samt gjennomført kvalitative intervjuer i sju kommuner.

Kommunenes praktisering av startlånsordningen

-effekter av den nye forskriften

Kim Astrup, Lars Chr. Monkerud, Marit Ekne Ruud, Kristin Aarland
NIBR-rapport 2015:27
ISBN 978-82-8309-097-0
Desember 2015