Evaluering av tilskudd til tilpasning

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Husbanken evaluert tilskudd til tilpasning. Bakgrunnen for evalueringen er at det har vært en nedgang i bruken av tilskuddsordningen og at nær halvparten av de bevilgede midlene ikke ble tatt i bruk i 2012. Situasjonen var noe bedre i 2013, men også da var tilpasningstilskuddet brukt mindre enn forventet.

Formålet med evalueringen har vært å frembringe kunnskap om effektene av tilskuddet, belyse problemstillinger knyttet til underforbruk av tilskuddet og foreta en komparativ analyse av bruken av tilskuddet i Norge og Sverige.  

Evaluering av tilskudd til tilpasning

Proba Samfunnsanalyse
Proba-rapport nr 2014-14, Prosjekt nr. 14014
ISSN: 1891-8093
 

Det er Husbanken som forvalter tilskuddsordningen, men det er opp til den enkelte kommune å inkludere ordningen i sitt tilbud ovenfor befolkningen. Kommunene må i tilfelle søke Husbanken om midler. Formålet med tilskuddet er å sikre at personer med redusert funksjonsnivå og/eller sviktende helse får en bolig som over tid fungerer godt. Det tilsiktede resultatet er at brukere blir boende i egen bolig lengre. Våre funn tyder på at ordningen bidrar til dette på en måte som er kostnadseffektiv for kommunene.

Proba har gjennom casestudier i 8 kommuner søkt å finne mulige årsaker til underforbruket og ønsker å trekke frem følgende: Underforbruket i kommunene er relatert til en nedgang i antall kommuner som ønsker å tilby tilskudd om tilpasning i bolig. Funnene tyder på at det er mindre attraktivt for små enn store kommuner å tilby tilskudd til tilpasning. Begrenset bruk av ordningen blant små kommuner kan ha sammenheng med at tildelingene er relativt beskjedne. Kommunene markedsfører i liten grad ordningen og informasjonen fra førstelinjen til potensielle brukere er mange steder mangelfull. Det gjennomgående inntrykket er at verken hjemmehjelptjenestene eller fastlegene har god kjennskap til tilskuddet. Kunnskapen til ergoterapeutene varierer også mellom kommunene. Der denne er høy, synes dette å være relatert til et nært samarbeid med boligkontoret, og med god informasjon til potensielle brukere som resultat. Tilpasningssakene beskrives som krevende og det antas at mange brukere unnlater å søke på grunn av dette. Kommunene som tilbyr brukerne praktisk bistand i prosessen fjerner noen av de praktiske barrierene og oppnår en mer aktiv bruk enn kommuner som ikke tilbyr dette. Boligkontorene er kjent med oppmykningen av den økonomisk behovsprøvingen, men endringen er så langt ikke fullt ut implementert i kommunenes praksis. Ergoterapeutene, som er den delen av førstelinjen som først og fremst møter personer i målgruppen, er ikke orientert om endringen. Dette bidrar til at potensielle brukere ikke orienteres om ordningen fordi de antas å falle utenfor målgruppen på grunn av for god økonomi.

En sammenlikning av bruken av tilsvarende ordning i Sverige, viser at bruken er betydelig høyere der enn i Norge. Grunnen til dette er trolig at ordningen er rettighetsbasert i Sverige, mens den er økonomisk behovsprøvd i Norge.Proba tilråder Husbanken å se på mulige tiltak for å få flere av de små kommunene til å ville tilby tilskuddet. Videre er det viktig at Husbanken sikrer at førstelinjen og da spesielt ergoterapeutene har tilstrekkelig informasjon om ordningen. Husbanken anbefaler at kommunene har en tverrfaglig organisering av arbeidet rettet mot brukeren. Funnene våre støtter denne anbefalingen, men viser også at kommunens tilnærming og saksbehandling må tilpasses den enkelte bruker og sakens størrelse. Det er også avgjørende at bistanden gis på det tidspunktet i prosessen brukeren har behov for det. I Sverige, hvor ordningen er rettighetsbasert og dermed ikke gjenstand for økonomisk behovsprøving, brukes ordningen mer aktivt. En endring av ordningen i retning av den svenske modellen, vil bidra til økt bruk. Ut fra de samfunnsøkonomiske vurderingen vi har gjort, kan dette, dersom ordningen forvaltes rett, bidra til økt samfunnsøkonomisk nytte.