Oversikt over boligforskning bestilt av Husbanken i 2012.
Rapporten viser hva egen bolig betyr for ungdom med nedsatt funksjonsevne og ungdom med kronisk sykdom. Studien gir viktig og nyttig kunnskap om mennesker som kjemper mot marginalisering på flere områder, inkludert boligmarkedet.
NIBR har sett på forholdet mellom kvalitetskrav, byggekostnader og boligtilbud. Notatet går gjennom kunnskapsstatus, drøfter sentrale problemstillinger og bringer også inn stemmer fra byggenæringen.
Notatet diskuterer om boligbyggelagene kan være en aktuell aktør for å fremme sosial boligbygging. De er ikke nødvendigvis avvisende, men ser det som lite attraktivt med mindre det etableres tilskuddsordninger som øker lønnsomhet og gir mindre risiko.
Arbeidsinnvandreres strategier på boligmarkedet og krav til boliger henger gjerne sammen med hvor lenge de har vært i landet. Med økt botid kommer økt kunnskap og boforholdene blir også mer likt majoritetsbefolkningens.
IRIS viser gjennom denne studien at det å bo tett med andre rusavhengige er uheldig for både livskvalitet, bokvalitet og den generelle integreringen i samfunnet.
Flere husholdninger med lave inntekter kan eie egen bolig. NOVA viderefører sin modell for å analysere eierpotensialet blant lavinntektshusholdninger og viser at selv med utgiftsøkninger, så kan boligøkonomiske virkemidler bidra til boligeie.
NOVA konkluderer med at bostøtten påvirker mottakernes adferd på boligmarkedet. Bostøtten bidrar til bedre fordeling og bedre boligkvalitet for målgruppen.
Rapporten har resultert i to leveranser, en artikkel og et bokkapittel.
Tre leveranser er utarbeidet:Et notat som beskriver en teoretisk tilnærming til hva universell utformin(uu) som metode kan bety for kvalitetsutvikling i boligsektoren. En rapport som belyser erfaringer med konkrete case hvor ambisjonen med uu er klart uttrykt. Et hefte som presenterer eksempelsamlingen og de funn som har framkommet.
NIBR konkluderer med at salgspris i hovedsak bestemmes av etterspørselen i markedet, hvor inntekt, rente, befolkningsvekst og forventninger om fortsatt prisvekst er sentrale faktorer.
Artikkelen gir et interessant og grundig innblikk i til dels store forskjeller mellom Norge og Skottland når det gjelder tverrfaglig tilnærming og samhandling mellom ulike profesjoner og enheter, i forhold til brukere med sammensatte behov.
Prosjektet har bestått av tre ulike moduler. En modul har sammenlignet de skandinaviske landene, USA og Storbritannia. Den andre modulen har sett på utviklingen i norsk boligpolitikk. Den tredje modulen har sett på et kommunalt case.
NIBRs studie viser at heis er positivt for eldres levekår. Samtidig viser studien at det er mye motstand mot heis pga. kostnader.
Oppdragstaker: Bergen ArkitektskoleFerdig: 4. kvartal 2012
Rambøll har gjennomført en kartlegging av statlig dialog med kommunene på det boligsosiale feltet. Kartleggingen bekrefter Husbankens sentrale rolle. Kartleggingen viser imidlertid også at svært mange andre statlige etater har en viktig rolle å spille.
Proba har på oppdrag av Husbanken gjennomført en kartlegging av kommunale retningslinjer og praksis vedrørende startlån. Kartleggingen viser at 61 prosent av kommunene har retningslinjer.60 prosent av kommunene har ingen prioritering mellom målgruppene for ordningen.
Rapporten tar for seg bomiljø som tema i norsk boligpolitikk i et historisk perspektiv. Gjennomgangen viser på en den ene siden, at diskursen om bomiljø har vært i kontinuerlig endring og utvikling. På den andre siden viser rapporten med all tydelighet at bomiljø handler om mer enn de fysiske kvalitetene ved boliger og uteområder.
En studie av eierskapspotensialet basert på bostøtteregisteret, utarbeidet av NOVA (2012).
Rambøll har sett nærmere på muligheter og hindringer for en implementering av Housing first. Det konkluderes med at det er gode muligheter for implementering i Norge. Hovedutfordringen er imidlertid fremskaffelsen av egnede boliger.
Rapporten er et forprosjekt i samarbeid mellom NIBR og Fafo. Prosjektet har sett nærmere på møtet mellom arbeidsinnvandring fra Sentral- og Øst-Europa og det norske boligmarkedet. Rapporten viser at det norske boligmarkedet i liten grad er tilpasset et arbeidsmarked som er preget av økende mobilitet.
IRIS har levert en forskningsrapport som på en glimrende måte kobler sosiologisk teori og empiri med utgangspunkt i mennesker som står utenfor det norske boligeiermarkedet. Rapporten viser hvordan boligdrømmen lever hos de som ikke eier. IRIS konkluderer med at norsk boligpolitikk gjennom sin prioritert av eierlinjen og et marginalt leiemarked, bidrar til ekskludering og stigmatisering av enkeltmennesker.
Samhandlingsreformen vil få konsekvenser for kommunenes boligpolitikk. Prosjektet som Fafo har gjennomført er et første steg i arbeidet med å finne ut mer om sammenhengen mellom boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet på den ene siden og samhandlingsreformen på den andre.
SINTEF har i denne rapporten systematisert erfaringer knyttet til passivhus. Systematiseringen omhandler en litteraturgjennomgang av materiale fra Norge, Norden og Europa for øvrig.
Prosjektet ser nærmere på hvordan bostøtten virker i et samspill med andre velferdspolitiske komponenter, som for eksempel trygde - og skattesystemet og sosialhjelpen. NOVA har levert i alt 6 notater som belyser dette.
I dette prosjektet ser Agderforskning på boligens betydning for vanskeligstilte i boligmarkedet, og hvordan en bolig kan bidra til å motvirke marginalisering av denne gruppen.
Rapporten belyser og diskuterer SINTEF muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi i boliger. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell.