Drømmen om å eie sin egen bolig

Man må ha en plass å bo. Drømmen om å eie sin egen bolig er også til stede hos de vanskeligstilte. Men drømmen forblir ofte en drøm.

Utsagnet «Man må ha en plass å bo» stammer fra en person som ble intervjuet til forskningsrapporten med samme navn. Prosjektrapporten er laget av IRIS (International Research Institute of Stavanger AS) med finansiering fra Husbanken.

Gjennom øynene til mennesker som strever i det norske boligmarkedet, spørres det i rapporten hva bolig og hjem betyr i menneskers liv, og hva det å ha en utfordrende boligsituasjon innebærer for enkeltmenneskers og familiers sosiale velferd. Utgangspunkt for analyse og drøftinger var eierlinjen i den norske boligpolitikken.

Sosial differensiering og eksklusjon

Ifølge IRIS bidrar den norske boligpolitikken til sosial differensiering og sosial eksklusjon. Det handler om at boligeierskap er uoppnåelig for mange grupper. I tillegg gir det private leiemarkedet sjelden trygghet, liten stabilitet og manglende adgang for en del grupper, og det kommunale leiemarkedet har ofte problemkonsentrasjoner og oppleves som stigmatiserende.

IRIS har vist at det å eie sin egen bolig er en drøm de aller fleste deler. Forskning gir også støtte til at det å eie har positive effekter for vanskeligstilte. Samtidig vil det alltid være de som, enten midlertidig eller mer langsiktig, ikke vil komme inn i eiermarkedet. IRIS påpeker at det mangler noen strukturelle alternativer til eiermarkedet i dag. Bygging av flere kommunale boliger og etablering av en ikke-kommersiell utleiesektor løftes fram som to tiltak for å møte denne utfordringen.

Adm.dir. Bård Øistensen i Husbanken slutter seg til rådene fra fagfolkene.
- Det trengs forsterket innsats på alle områder av leiemarkedet, sier Øistensen, og trekker frem nettopp behovet for flere profesjonelle utleiere. Øistensen mener også at kommunene bør få mer støtte til vedlikehold av forfalne kommunale boliger. Bare i Oslo er det såkalte etterslepet på 1,4 milliarder kroner.

Eierlinjen som styrende prinsipp

Det er flere grunner til at «det gode liv» forbindes med å eie sin egen bolig. Det handler om trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Samtidig gir det frihet; økonomisk frihet og frihet til å bygge identitet. Videre handler det om økonomi, verdighet og tilhørighet. Det å ha et sted å høre til er viktig, men også den sosiale tilhørigheten som følger av å være en del av fellesskap av boligeiere.

IRIS har påpekt at økt kommunalt fokus på raskere gjennomstrømning av kommunale leietakere kan ha uheldige konsekvenser for de som må flytte ut. Dette må være et viktig moment når kommunene gjør sine vurderinger av hvem som skal leie. Samtidig antyder funn fra forskning at flere av de som leier kommunal bolig enn man kanskje kunne tro har potensiale til selv å eie. Når kommunene retter søkelyset mot økt gjennomstrømning, er det viktig at de tar flere forhold i betraktning - hva er konsekvensene for de som må flytte ut? Har de reelle alternativer? Hvilke konsekvenser får det for barn?

- Det er gode grunner for å holde fast ved eierlinjen som styrende prinsipp. Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe med leiemarkedet. Deler av befolkningen ønsker å leie, og i visse faser av livet kan det utvilsomt være lønnsomt. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg ser fram til behandlingen av den kommende Stortingsmeldingen om boligpolitikken der dette blir et av temaene, sier Bård Øistensen.

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.