Boligbygging med sosial profil. Muligheter og begrensninger i den kommunale utbyggingspolitikken.

Oppdragstaker: NIBR
Ferdig: 4. kvartal 2012

Notatet diskuterer om boligbyggelagene kan være en aktuell aktør for å fremme sosial boligbygging. De er ikke nødvendigvis avvisende, men ser det som lite attraktivt med mindre det etableres tilskuddsordninger som øker lønnsomhet og gir mindre risiko.

Last ned rapporten her

Hovedfunn: Notatet diskuterer om boligbyggelagene kunne være en aktuell aktør for å fremme sosial boligbygging. Endrede rammebetingelser som at man ikke kan favorisere enkeltaktører som følge av EØS-reglementet, gjør dette i utgangspunktet vanskeligere. Boligbyggelagene er ikke nødvendigvis avvisende til en mer aktiv sosial rolle, men ser dette som lite attraktivt uten at det etableres tilskuddsordninger som øker lønnsomhet og gir mindre risiko.

Når det gjelder den engelske modellens aktualitet i Norge, viser notatet til at tradisjonen i Norge har vært individrettede ordninger mot de mest vanskeligstilte. Disse virker utjevnende på levekårene, men fører til at disse skaffer seg bolig der prisene er lave med økt segregering som resultat. Men med økende boligpriser vil også de med midlere inntekt ha problemer med å bosette seg i visse områder. Den engelske ordningen kan føre til en økt blanding av beboergrupper.

Notatet peker på flere negative sider ved den engelske ordningen. Bl.a. nevnes at den kan føre til redusert boligbygging ved at utbygger får ytterligere krav rettet mot seg, at tilbudet av tomter kan reduseres, at planleggingsprosessene kan forlenges og dermed økte tidskostnader for utbygger. Ved bygging i områder med høye priser kan også subsidiebehovet bli betydelig.