Bolig og folkehelse - hva er sammenhengen?

Ut fra kunnskapen om at bolig og boområder er en viktig påvirkningsfaktor for helse, har NIBR gjennomført en studie av litteratur utgitt etter ca. 2010. Tema har vært bolig og boområde og konsekvenser for helse.

Problemstillinger for rapporten er:

  • Kan det spores en sammenheng mellom bolig/bomiljø og folkehelse i litteratur om disse temaene? Hva betyr bolig/bomiljø for fysisk helse? Hva betyr bolig/bomiljø for psykisk helse Hvis det betyr noe; i hvilken retning går sammenhengen?
  • Hva vet vi om norske boliger og bomiljø og konsekvenser for folkehelsen generelt, og for barn og vanskeligstilte spesielt?

Prosjektet har gjennomført en litteraturstudie av internasjonal, nordisk og norsk litteratur om forholdet mellom bolig og folkehelse. 

Det overordnede funnet er at boligmiljø og bolig påvirker folkehelsen. Både den fysiske og mentale helsen blir påvirket av å bo i gode eller dårlige boligområder.

Forside rapporten Bolig og folkehelse - hva er sammenhengen?

Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen?

En litteraturstudie

Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt
NIBR-rapport 2014:16

 

 

tale helsen blir påvirket av å bo i gode eller dårlige boligområder og av å bo i gode eller dårlige boliger.

Mer detaljert er det mulig å vise til at boligmiljøer som har en positiv påvirkning på helsen er:

  • Godt utformet og har en blandet bygningsmasse
  • Har en heterogen befolkningsstruktur
  • Legger til rette for fysisk aktivitet
  • Har tilgang til grønt- og rekreasjonsområder
  • Ikke utsatt for utslipp til luft fra trafikk og andre kilder eller støy

Boligmiljøer der det er opphopning av personer som tilhører lavere sosioøkonomiske grupper, som er nedslitt, som har dårlig tilgang til rekreasjonsområder og der beboere utsettes for kriminalitet og vold påvirker både den fysiske og mentale helsen negativt. Barn påvirkes mer i negativ retning enn voksne.

Boliger som påvirker fysisk og mental helse positivt er:

  • Boliger som eies av dem som bor der, som er hele, i orden og velstelt eksteriørmessig
  • Boliger som tilbyr et rimelig areal, godt inneklima mht. sanitæranlegg, varmesystemer, ventilasjon, som er uten skader, fukt, råte og utøy

Litteraturen finner at rehabilitering av dårlige boliger gir bedre helse i form av mindre astma og færre luftveisinfeksjoner.

Barns mentale helse påvirkes i større grad enn voksnes av å bo i dårlige boliger og å være trangbodde. Det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Vanskeligstilte med sosialpsykologiske problemer tjener på å få tilgang til strukturerte boligtilbud med rehabilitering. Personer som er i rehabilitering bør bo isolert fra vanskeligstilte som ikke er i rehabilitering. Økonomisk vanskeligstilte i Norge bor dårligere enn andre nordmenn.

Litteraturen varierer mht årsaksforhold. I deler av litteraturen tematiseres dette ikke, men det slås fast at bolig påvirker helse. I andre deler av litteraturen, spesielt den sosialepidemiologiske, problematiseres årsaksforhold. Det tas i bruk komplekse datasett og brukes avanserte analyseverktøy. Metodisk skårer eksperimentdesignet høyt i denne forskningstradisjonen. Kvalitative studier vurderes sjelden som å inngå i kunnskapsbasen.