Barn i lavinntektsfamilier og boforholdsproblemer

Oppdragstaker: NOVA
Ferdig: 16.02.11

NOVAs studie viser at dårlige boforhold har stor betydning for barns oppvekst og også deres framtidige muligheter i livet.

Last ned rapporten her

Sammendrag:
Oppdrag har bakgrunn i en bestilling fra boligutvalget. I forbindelse med at boligutvalget skal se på boligen som ramme for barn sine oppvekstvilkår, ønsket man et oppdrag som ser nærmere på; familier som har varige eller økende boforholdsproblemer, familier som leier bolig over lang tid og familier som bor i kommunal bolig over lang tid. Inn under dette ønsket man særlig at man så nærmere på kjennetegn ved familiene, problematikk som særlig er framtredende, hvordan boforholdene påvirker barnas hverdag og til sist om det finnes noen indikasjoner på at ulike tiltak har effekter på familienes levekår.

Hovedfunnene i studien er at boforholdene over tid er under bedring og at det er forholdsvis få familier som har virkelig dårlige boforhold. Forskningen viser også at boforhold har betydning for barns oppvekstvilkår og at det har betydning for muligheter og valg senere i livet. Forskningen viser også at de negative effektene på barn er større om familien har andre problemer i tillegg til økonomiske problemer. Studien viser samtidig at foreldre jevnt over gjør det de kan for å gi barna de best mulige oppvekstvikår. Forskningen kan også tyde på at ”trangbodhet” ikke nødvendigvis har noen betydning for barns omgang med jevnaldrende. Det er heller ingen funn som tyder på at boligens kvaliteter har nevneverdig å si for skoleprestasjoner.

At det blant familier som bor i boliger med lav kvalitet, finnes en overrepresentasjon av fenomener som leie framfor å eie, sosialstønad, økonomiske problemer, innvandrerbakgrunn, trangbodhet og aleneforsørging, kommer ikke overraskende. Når man ser på leiemarkedet er det også en overrepresentasjon av de som mottar sosialstønad, har økonomiske vanskeligheter, har innvandrerboliger med mer.

I forhold til noen av variablene og deres innhold, og dermed forutsetningene for studien, kan det stilles noen spørsmålstegn. Når det gjelder dette med kvalitet er dette i stor grad bygd på den enkeltes opplevelse av kvalitet – mao en svært subjektiv oppfatning. Hva er egentlig kvalitet? Dette er et spørsmål som er forholdsvis lite drøftet og reflektert rundt – og kanskje ligger det også utenfor studien? Videre er det grunn til å reflektere litt rundt definisjonen av trangbodhet. Det er spesielt det som forstås med ”romslighet” det kan være grunn til å reagere. Romslighet forstås først når det er tre rom mer enn antallet beboere (og da er rom som bad, toalett, kjøkken og entre). En familie på fem og som har 4 soverom vil mao ikke bo romslig! Det er kanskje ikke den gjengse forståelsen av romslighet – og en slik forståelse kan skape mye trangbodhet.

Studien berører imidlertid en rekke interessante og viktig forhold som det burde vært rom for å sett nærmere på. Det er åpenbart at boforhold har stor betydning for både barns oppvekstvilkår og det man foretar seg senere i livet. Her er kvalitetsbegrepet interessant. Det er trolig nødvendig å ha en forholdsvis åpen og bred tilnærming til dette med kvalitet. Boligens indre og fysiske kvaliteter er en ting. Noe annet er beliggenhet, området generelt, områdets mobilitetsmønstre, kvalitet på skoler og fritidstilbud i området osv. Det er en rekke faktorer som spiller inn på barns oppvekst- og levekår.

Et annet sentralt og viktig moment som denne studien trekker fram er andelen med innvandrerbakgrunn som ser ut til å havne i dårlige boforhold. Bosettingsproblematikken ift innvandrere er en tematikk har vært og stadig er i fokus i Husbanken. Det er all grunn til å oppretholde fokus på dette. Som også rapporten er inne på, kan dårlige boforhold fungere som en form for fattigdomsfelle. Blir man først boende i dårlige boliger, kanskje også leide, så vil det være vanskelig å komme seg ut av dette og inn i en eid og bedre bolig. I det norske boligmarkedet, som er så dominert av eierboliger, vil trolig denne segregeringsmekanismen fremstå som enda sterkere.

Studien har i liten grad redegjort for om det finnes noen indikasjoner på effekter av tiltak. Dette er en interessant problemstilling i seg selv. Er dagens virkemidler tilstrekkelig til å møte de utfordringene som denne studien peker på? Men som denne studien også viser, så handler ikke dette bare om dårlige boforhold. Det handler om mennesker som ofte har sammensatte behov og komplekse utfordringer. Boligsosiale virkemidler alene vil trolig i liten grad være tilstrekkelig. Studien forsterker således viktigheten av at man må tenke enda mer i retning av samhandling, både mellom ulike virkemidler og mellom ulike aktører. 
 

Bilde: Colourbox