Arkitekturen universelt utformet - en formidlingsstrategi

Oppdragstaker: Bergen Arkitektskole
Ferdig: 4. kvartal 2012

Last ned rapporten her

Bakgrunnen for prosjektet har vært et ønske om å undersøke bakgrunnen for den arkitektfaglige kritikk av både begrepet og regelverket. Kan universell utforming formidles og fortolkes annerledes til arkitektpraksisen, og kan arkitektonisk kvalitet og tilgjengelighet formidles bedre til brukerne? Er det en dissonans mellom intensjonene bak universell utforming og arkitektpraksis, eller er det bare et spørsmål om at begge deler kan kommuniseres annerledes? Er arkitekturen ikke universelt utformet overhodet eller er det et spørsmål om hvordan universell utforming fortolkes og formidles – av både brukere og praktiserende?

Rapporten viser til en faglig debatt som avspeiler en fortsatt forståelse av universell utforming som rettet mot spesifikke brukergrupper, og ikke forbundet med tidens faglige forståelse av arkitektonisk kvalitet. I den sammenheng ønsker prosjektet å undersøke om arkitekturens bedre kan imøtekomme det universelle krav hvis både den kreative prosess og formidlingen tar utgangspunkt i arkitektfagets eget språk og tradisjon; den sansede, anvendte og opplevde arkitektur definert ved dagslys, akustikk, proporsjoner, materialer, kontekst, opplevelse, orientering og deltakelse.

Rapporten bygger på en kvalitativ studie basert på intervjudata og litteraturstudier. I alt er syv arkitekter/arkitektkontorer i Norge og Danmark intervjuet. Samtalene med arkitektene er gjengitt i rapporten.

Intervjuene viser at det er bred enighet om målsettingen med universell utforming, men at man er svært kritisk til måten myndighetene ønsker å oppnå målsettingene på. Regelverket anses for å være for stramt og unyansert. Regelverket dikterer løsninger fremfor å beskrive oppgaven/ytelsen, noe som uttrykker manglende tillit til faglig kompetanse, i følge arkitektene. De uttrykker også forundring og frustrasjon over at noen brukergrupper blir fokusert på fremfor andre. De uttrykker også forundring og frustrasjon over at regelverkets krav også gjelder for private boliger.

Arkitektene er enige om at målkrav som modell er begrensende og vanskelig å gjennomføre i praksis. Funksjonsbaserte krav som metode ville ha gitt langt mer mening i forhold til deres praksis. Det stilles videre store spørsmålstegn ved å utvikle regelverk og metodiske systemer for noe som oppleves som umulig; å måle og vurdere menneskelig diversitet.

Arkitektene peker på at det kan være mer meningsfullt å erstatte universell utforming med ord og begreper som likeverdighet og likeverdige løsninger. Det hevdes at dette er ord og verdier som oppleves som klarere i tanke og fortolkning. Det pekes på at man ved å prioritere og formidle tanken om en likeverdig løsning, åpner opp for en nyansering i designløsninger som bedre kan imøtekomme den faktiske bredde i diversitet de møter i praksis.

Videre pekes det på at regelverket bidrar til at man må bruke langt mer tid på administrasjon (fra 5 % til 30-40 % i løpet av 20 år). Kravene blir for spesifikke, for fastlåste og dikterende i deres form. Detaljene sies også å komme i veien for helheten og dermed også kvaliteten på lang sikt.

Det etterlyses flere inspirerende og nyanserte eksempelsamlinger, som beskriver både sanselig og fysisk universell utforming. Intervjuene understreker sanselige opplevelser som et kjerneelement i arkitekturens materie. Samtidig oppleves arkitekturens sanselige aspekter og betydning som fraværende i både regelverk og teori.

Prosjektet tar til ordet for at en fremtidig strategi bør basere seg på et mer funksjonsbasert regelverk og et mer nyansert og bredt formidlingsspråk. Kompetanseheving må skje på skolenivå og man bør få flere konkurranser, flere eksempelsamlinger og en bedre saksbehandling. Det må skje en verdi- og holdningsendring med fokus på helhet, nyansering, tillit og åpenhet for innovative, annerledes og fremtidsrettede løsninger. Den store diversiteten blant brukerne må avspeiles gjennom større diversitet i løsningene. Faget må få større tillit og gjennom å legge til rette for et større kreativt handlingsrom vil faget kunne utvikle universell utforming. Begrepsrammen universell utforming kan nyanseres gjennom begreper som fysisk tilgjengelighet, sanselig tilgjengelighet, kognitiv tilgjengelighet og sosial tilgjengelighet.