Planer for et aldrende samfunn - hva gjør kommunene?

Begrepet eldrebølgen har glidd inn i det norske språket som en betegnelse på befolkningens tiltagende aldring. Ifølge en rapport fra NOVA er situasjonen langt mindre dramatisk, og det er god til å planlegge.

I Norge er situasjonen mindre dramatisk enn i mange europeiske land. Betydelig vekst av antallet eldre over 80 år kommer først etter 2025. -Det offentlige bør bruke de kommende ti-femten årene til planlegging og forbedring av veksten som vil være størst i perioden 2025-2040. Vi må også ta i betraktning at blant de kommende eldre vil være mange som kan ta godt vare på seg selv, sier Jardar Sørvoll fra NOVA som har vært prosjektleder for arbeidet.

NOVA har på oppdrag fra Husbanken sett nærmere på hvilke planer kommunene har for et aldrende samfunn, både med tanke på boliger og tjenester. NOVA har tatt utgangspunkt i statistikk fra KOSTRA, kommunale planer for tretti kommuner og dybdeintervjuer i kommunene Marker, Trøgstad, Skedsmo og Sveio.

Satser på omsorgsboliger og hjemmetjenester
Omsorgsboliger og hjemmetjenester er de store satsingsområdene i kommunenes planer. Ifølge rapporten begrunnes dette valget med både ideologi, økonomi og behov. Mange kommuner argumenterer for at omsorgsboliger og hjemmetjenester er mer kostnadseffektiv enn institusjoner, og samtidig i tråd med de eldres ønsker om å bo hjemme så lenge som mulig og idealet om en aktiv omsorg.

-Det er likevel lite som i dag taler for en storstilt nedtrapping av sykehjemstilbudet frem mot 2030. Hvis kommunene gjør alvor av planene vil imidlertid sykehjemsdekningen falle i takt med økningen antall personer over 80 år frem mot 2040, sier Sørvoll.

Planverket til alle de mellomstore kommunene peker på en satsing på hjemmetjenester i kombinasjon med omsorgsboliger i årene som kommer. Også blant de ti minste kommunene er det mange som ønsker å gi forrang til omsorgsboliger eller hjemmetjenester.

-Kommunene mener dette er mer kostnadseffektivt enn institusjoner og samtidig i tråd med eldres egne ønsker og idealet om aktiv omsorg. I mange av planene i kommunene indikeres det at forebygging og folkehelsearbeid er viktige satsingsområder for å redusere behovet for ressurskrevende omsorgsboliger og sykehjem i fremtiden, sier Sørvoll.

NOVA skriver i rapporten at planene tyder på at sykehjemmene i større grad benyttes til korttidstilbud, mye grunnet samhandlingsreformens krav om at kommunene skal ta et større ansvar for medisinsk behandling.

Hva er sammenhengen mellom boligpolitikken og eldreomsorgen
NOVA har også sett nærmere på om kommunene tematiserer sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg i undersøkelsen. Utvalgskommunene har planer rundt flere temaer som kan ha betydning for hvordan de vil håndtere en aldrende befolkning, blant annet boligtilpasning, velferdsteknologi, universell utforming samt kommunens utbyggings- og arealplanlegging.

-De tre største kommunene har fyldige planer for eldreomsorgstiltak i sin planlegging. Vi tror det både kommer av større ressurser som er tilgjengelige i planarbeidet enn mellomstore kommuner, men også fordi de har en generelt lavere dekning av omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn mindre kommuner. Det kan bety at de i større grad orienteres mot boligpolitiske tiltak for å kompensere for lavere tjenestedekning.

Stort potensial i boligplanleggingen
NOVA har konkludert med at boligplanlegging for eldre er et politikkområde med uforløst potensial.
-Selv om god boligtilpasnings- og utbyggingsstrategi antagelig kan føre til store besparelser for det offentlige i form av redusert behov for omsorgsboliger og institusjoner, er ikke boligplanlegging for eldre et prioritert område i praksis. Selv i mange kommuner hvor temaet er omtalt i de kommunale planene glimrer håndfaste strategier og kraftfulle virkemidler med sitt fravær, sier Sørvoll

NOVA skriver at dette kan skyldes at mange strategier og tiltak på dette området er i startgropa eller på skissestadier.
-I tillegg kan det være et produkt av dagens markedsorienterte norske boligpolitikk. Dermed kan kommunene være tilbakeholdne med å ta for mye ansvar som ifølge den politiske konsensus først og fremst er de eldres eget ansvar. Til sist kan det også komme av at kommunene ønsker at staten skal ta på seg den økonomiske byrden ved å legge til rette for gode boligløsninger i det aldrende samfunnet, sier Sørvoll.

Mere midler til tilpasning av bolig?
Flere av kommunene som er med i undersøkelsen vil satse på forebygging og folkehelseatferd for å redusere behovet for ressurskrevende omsorgsboliger og sykehjem i framtida. Kommunene er både positive og negative til bruken av Husbankens tilskuddsordning til omsorgsboliger og sykehjem.
-Det er positivt med midler fra staten, men flere informanter peker på at det er driftsbudsjettet som er den store utgiftsposten. Bør staten i større grad legge til rette for hjemmetjenester via større midler til utbedring av bolig, er ett spørsmål det er naturlig å ta opp, sier Sørvoll.

Et annet poeng som NOVA trekker frem er at staten i stedet kan med tilskudd medfinansiere bygging av seniorleiligheter med livsløpsstandard for friske eldre over 50 år.
-Det ville spart stat og kommune for store utgifter til sykehjem og omsorgsboliger, sier Sørvoll.

Her finner du rapporten

Fakta fra rapporten.
-Mellom 2014 og 2040 vil andelen personer over 80 år økte fra 4,3 prosent til 7,2 prosent
-Mellomstore kommuner med 5000-30000 innbyggere vil oppleve den sterkeste relative veksten i antall eldre frem mot 2035
-De ti største kommunene er utpregede sykehjemskommuner.
-De ti største kommunene, ti mellomstore og ti små kommuner er valgt ut i undersøkelsen for å fange opp variasjoner i kommune-Norge