Nye Heimdal videregående skole er under planlegging i bydelen Saupstad sør for Trondheim sentrum. Sør-Trøndelag fylkeskommune har høye miljøambisjoner i prosjektet. Gjennom prosjektet ønsker fylkeskommunen å samle ulik kompetanse for å gjennomføre et pilotprosjekt som viser hvordan politiske målsetningene om reduserte klimagassutslipp kan imøtekommes i praktisk byggeri.
Prosjektbeskrivelse
Ny Heimdal videregående skole på Saupstad planlegges for 1020 elever og ca. 200 ansatte. Skolen planlegges med studieretningene idrett, musikk, dans, drama, service, samferdsel, elektro og studieforberedende.
Fylkeskommunen skal også bygge en tannklinikk.
Det planlegges videre en flerbrukshall i tilknytning til skolen. Størrelsen er ikke endelig avklart, men den får trolig 2-3 hallflater.
Samlet arealbehov ventes å ligge i størrelse 15 000 m2 til i underkant av 20 000 m2, avhengig av endelig areal tilknyttet flerbrukshallen.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har som byggherre høye energi- og miljøambisjoner for realisering av Ny Heimdal videregående skole. Prosjektet vil bli gitt føringer for tilført energi der en vil se på lokal energiproduksjon kombinert med optimale driftsløsninger.
Byggherre arbeider med en målsetning om å kunne utvikle prosjektet til- eller nær nullenerginivå.
Prosjektet tar utgangspunkt i EUs definisjon av «nesten nullenergi» slik:
Bygninger med høy energiytelse, hvor en vesentlig del av det lave energibehovet dekkes av fornybare kilder, herunder fornybar energi produsert på stedet (varmepumper, solfangere, solceller).
Definisjon av hva dette innebærer må presiseres nærmere innen byggherre kan sette endelige energimål. Konsekvensen av byggherrens krav til høy brukstid og flerbruk av arealer over døgnet, må ses opp mot høye energimål der høy brukeraktivitet medfører større energibruk i kontrast med et nær nullenergiprosjekt.
Prosjektet ønsker også å vektlegge materialbruk med klimagassberegninger og livssykluskostnader for å kunne oppnå et bygg med lavest mulig klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige stoffer.
Prosjekt vil være med å konkretisere mål og metode innen disse områdene. Stikkord vil likevel kunne være bruk av webtjenesten klimagassregnskap.no og strukturer innen Breeam.
Fylkeskommunen ønsker at Ny Heimdal videregående skole skal legge seg opp mot samme målsetting som Statsbygg har lagt til grunn for sine prosjekter med nytt Nasjonalmuseum og Framsenteret i Tromsø. I disse prosjektene, som er piloter i henholdsvis Framtiden bygg og FutureBuilt, er ambisjonen å redusere de totale klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med dagens praksis.
I den arkitektoniske utforming av prosjektet vil det være fokus på de funksjonskrav bruken av bygget gir, samtidig som det er et mål å ivareta de energi- og miljøkrav som er beskrevet over.
Prosjekt vil ha en god geografisk plassering med tanke på målgruppen og vil i tillegg ha nærhet til offentlig kommunikasjon. Fylkeskommunen har bevisst valgt lokalisering av bygget for best mulig å tilrettelegge for kollektiv- , gang- og sykkeltransport.
Prosjektet utformes i tråd med retningslinjer for universell utforming.
Prosess
Fylkeskommunen vil utlyse konkurranse om prosjektet våren 2014. Fokus frem til dette vil være å utrede og spisse kravene som skal etterspørres i konkurransen. Skisseprosjekt og prosjektutvikling vil fortsette så snart en vinner er valgt og forventet byggestart er i løpet av 2015.
For å lykkes i forhold til miljøambisjonene er det av stor viktighet at konkurransegrunnlaget blir tilført sentrale føringer som utviklingsprosjekt og innenfor spesifikke mål.
I den videre prosessen vil det, for Sør-Trøndelag fylkeskommune som samfunnsaktør, være naturlig å opprette en dialog med tunge kompetansemiljøer i Trondheim, som ZEB, NTNU, Sintef Byggforsk og Miljødirektoratet, der prosjektet vil kunne være del av en nasjonal kompetansebygging.
Det er videre en målsetning at prosjektet skal ha referanseverdi for leverandørindustrien i regionen.
For å klare dette vil et virkemiddel være å ha dialog og workshops der de aktuelle ressursmiljøene trekkes aktivt inn i prosessen.
Miljøambisjoner
Det skal utvikles et klimagassregnskap for prosjektet. I forbindelse med utarbeiding av konkurransegrunnlaget vil prosjektets miljøambisjoner bli definert nærmere.
I vurderingen inngår kriterier som til sammen representerer de største utslippene.
1. utslipp fra energibruk i drift
2. utslipp fra byggematerialer
3. utslipp fra elevtransport, både under bygging og i drift.
Tiltak
Energi i driftsfasen
varmepumpe / energibesparende utstyr
Utover de tekniske løsningene som i dag gjerne finnes i passivhus, ønsker fylkeskommunen å se på ulike løsninger for å kunne forbedre energiytelsen.
Prosessen videre vil klargjøre hvilke områder som vil ha økt fokus, men som aktuelle tema kan nevnes:
1. Hvordan bygget kan utformes med tanke på ventilasjonsløsning i samvirke med bygningselementer, som for eksempel bruk av naturlig oppdrift i trapperom, tilluftsføring i dekke etc.
2. Bruk av glass i doble fasader for å ivareta solvarme kombinert med bedret klimaskall
3. Energibrønner, med funksjonalitet noe avhengig av grunnforholdene
4. Solcelle som del av tak- og fasadeløsninger
5. Bruk av solfangere
6. Bruk av grønne tak
7. Bioenergi og annen lokal energitilførsel
8. Annet
Bygget/ prosjektet må gis en stedstilpassing av med tanke på sol og naturlig klimabelastninger.
Materialbruk
slitesterke materialer
Prosjektet vil fokusere på materialbruk med tanke på klimabelastning og bestandighet. Her vil det være aktuelt å se nærmere på etablerte løsninger.
Byggherre vil som del av prosessen legge føringer for valg av materialer ut fra en vurdering av klimagassavtrykk. Det vil være naturlig å vurdere bruken av tre. Dette ut fra klimahensyn, men også ut fra kompetanse og kompetanseutvikling med tilknytting til landsdelen.
Transport
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
Trondheim kommune, Staten og STFK har i byens Miljøpakke gjennomført en massiv satsing på kollektivløsninger, kombinert med tilrettelegging for gang og sykkeltransport. Gjennom de siste 5 årene har tallet på antall reiser med buss økt med over 50 % i Trondheim.
Det nye bygget på Heimdal vil ha umiddelbar tilgang til bussholdeplass, i tillegg til gangavstand fra Heimdal jernbanestasjon. Lokaliseringen i en tett befolket bydel gjør at sykkel og gangtransport vil være det naturlige førstevalg for svært mange av brukerne.
Fylkeskommunen har bevisst valgt lokalisering av bygget for best mulig å tilrettelegge for kollektiv- , gang- og sykkeltransport.
Klimatilpasning
fordrøyning
Endringene i klima stiller oss overfor nye utfordringer med hensyn til styrtregn, vind og havnivåstigning. Flomfaren øker og det blir stadig mer utfordrende å skape gode, lune og solrike uterom.
Byggherre vil vektlegge klimatilpasning i prosessen ved å vurdere aktuelle tiltak som for eksempel grønne tak og/eller andre fordrøyningstiltak, materialbruk etc..
Uteområder
attraktive arenaer og møtesteder
Uteområdene vil bli tilrettelagt med høy grad av opparbeiding, inkludert områder for ulik aktivitet innenfor en universell utforming. Området vil invitere til aktiv bruk både på dag- og kveldstid, som et nærmiljøanlegg for hele befolkningen.
Arealeffektivitet
arealeffektivitet
Sør-Trøndelag fylkeskommune arbeider aktivt med arealeffektivisering av alle sine bygg og planlegger ut fra en utnyttelsesgrad opp mot 85% belegg på dagtid. Kveldsbruk kommer i tillegg.
Bymiljø
sentrumsutvikling
Prosjektet skal vise at det er mulig å bygge klimavennlig med høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet.
Bygget skal bidra positivt til bymiljøet og inngår som en viktig brikke i utviklingen av bydelen Saupstad som helhet. Skolebygget blir en viktig nærmiljøressurs med fleksible lokaler som tilrettelegger for aktivitet både på dagtid og på kveldstid hele uka. I området ligger det flere kommunale grunnskoler, ungdomsskoler, barnehager, svømmehall mm. Det arbeides parallelt med utvikling av området som helhet over tid, og å legge til rette for framtidsrettede løsninger.
Prosjektet er enda ikke gitt en endelig prosjektkostnad, men det forventes en kostnad i tråd med gjeldende markedspriser for offentlige bygg i regionen. Det er ikke tatt høyde for økte kostander knyttet til høye energi- og miljømål som et nær nullenergi prosjekt vil generere. Dette forutsetter en politisk bestilling vedrørende økte miljøambisjoner for prosjektet.
Det vil være naturlig å søke prosjektet inn mot Enova SFs støtteprogram i Q1 2014. Ytterligere støttefinansiering vil også kunne bli omsøkt.
Byggherres netto merkostnad etter ulike støtteordninger vil selvsagt kunne påvirke prosjektets endelige energiambisjon.
Prosjekt er i en tidlig fase og vår erfaring er knyttet til ulike større byggeri som fylkeskommunen har gjennomført og gjennomfører.