Krisesenteret i Telemark

Tett på å halvere klimagassutslippene

I Skien er et nytt krisesenter med passivhusstandard og bærekraftig bygningsdesign ferdigstilt. Prosjektet som er en del av Framtidens Bygg viser klimagassreduksjon på 50% innenfor stasjonær energibruk og materialbruk. Krisesenteret ble tildelt kommunes byggeskikkpris 2012 som forbilledlig eksempel på framtidsrettet steds– og oppgavetilpasset arkitektur.

  1. Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  2. Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  3. Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  4. Inngangsfasade

    Inngangsfasade

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  5. Fasade mot hage

    Fasade mot hage

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  6. Klatrevegg

    Klatrevegg

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  7. Krisesenteret sett utenfra

    Krisesenteret sett utenfra

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  8. Interiør

    Interiør

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  9. Interiør

    Interiør

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  10. Interiør

    Interiør

    Fotografi: Vegard Giskehaug       Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  11. Det totale klimagassutslippet til Krisesenteret i Telemark er redusert med 41 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen.Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 23,1 kg CO2 -ekv./år/m2 . For bygget utgjør dette 36.775 kg CO2 -ekv./år.I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

    Det totale klimagassutslippet til Krisesenteret i Telemark er redusert med 41 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen.Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 23,1 kg CO2 -ekv./år/m2 . For bygget utgjør dette 36.775 kg CO2 -ekv./år.I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

    Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

Prosjektbeskrivelse

Midt mellom drabantbyen Gulset og bysentrum, ved Myren lokalsenter i Skien er det bygget nytt krisesenter. Krisesenteret har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Telemark, med Skien kommune som byggherre.

Reguleringens krav til bebygd areal, uteoppholdsareal og parkering, gjorde at prosjektet ble bygget over 2.etasjer. Bygningen inneholder 11 boenheter med tilhørende fellesrom og administrasjonsavdeling med kontorer, møte- og personalrom, tilsammen ca. 970 m2.

Det ferdigstilte bygget er tett på å halvere klimagassutslippene fra materialbruk, transport og energibruk og er bygget som passivhus. De beregnede klimagassutslippene knyttet til stasjonær energibruk for bygningen er redusert med 48 prosent i forhold til et normalbygg etter dagens praksis. På materialsiden har prosjektet oppnådd tilsvarende store kutt, med 50 % i forhold til et normalbygg. Prosjektet har benyttet Klimagassregnskap.no til å beregne klimagassbelastningene.

Bygget har vannbåren varme basert på radiatorvarme/konvektorvarme med luft/vann varmepumpe som primærenergikilde. I tillegg er det montert solfangere i fasade for å hente inn maksimalt av solvarme til forvarming av varmt tappevann, og varmeanlegget. Bygget er lukket og har lite glassareal mot nord. Fasadematerial er tegl og trekledning type Kebony. Bygget inneholde fast solavskjerming mot syd i tillegg til utvendig solavskjerming mot øst, syd og vest.

Bygget er plassert på en måte så det fungerer som vind- og støyskjerm. Bygget ha sedumtak, og overvannet fra tak ledes til nærliggende elv. Eksisterende vegetasjon på den opprinnelige hagetomten ble gjenbrukt der dette var hensiktsmessig. Byggekostnadene er beregnet til 55,8 mill. NOK, og energiforbruket er beregnet til 109 kWh/m2/år. Energikildene ta utgangspunkt i luft/vann varmepumpe som primærenergikilde, med elektrisitet som spisslast.

Resultater etter 2 års drift

Det totale klimagassutslippet til Krisesenteret i Telemark er redusert med 41 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen.

Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 23,1 kg CO2 -ekv./år/m2 . For bygget utgjør dette 36.775 kg CO2 -ekv./år.

I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

 Skjermbilde 2018-10-19 kl. 11.20.45Skjermbilde 2018-10-19 kl. 11.20.45

Klimagassrapporten kan lastes ned her: I drift Klimagassrapport - Krisesenteret i Telemark - utarbeidet juni 2018

Nøkkeltall

Arealforbruk:
1 592 m2 (oppvarmet BRA). Adm.del = 549 m2 BRA, Beboerdel = 911 m2 BRA.
Energiforbruk:
Netto energibehov: 102 kWh/m2 år. Levert energibehov: 81 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima, snitt av to romsoner)
Energikilder:
Varmepumpe (luft - vann, hovedkilde), Solfanger (termisk energi, forvarming av tappevann), Elektrokjel med vannbåren varme (spisslast). 79 % elektrisitet av netto energibruk
Byggekostnader:
NOK 55 800 000

Tiltak

Materialbruk

lavemitterende materialer

Grunn og fundamenter:
Bygningen As built har benyttet lavkarbonbetong i fundamenter og gulv på grunn. Lavkarbonbetong består av sement som inneholder en viss andel flygeaske til fordel for klinker, som gir en reduksjon i klimagassutslippet (tabell 2 i Klimagassregnskap).

Yttervegger:
Ytterveggene er bygget av dobbelt, splittet bindingsverk med steinullisolasjon, vindtetting av Tyvek fremfor GU-plater og dampsperre. Innvendig kledning består av 1-lags resirkulert robust gipsplater. På grunn av store mengder gips både i ytter- og innervegger, har valget av resirkulert gips store innvirkning på reduksjonen av klimagassutslippet (tabell 2 i Klimagassregnskap).
Utvendig er det benyttet en kledning av Kebony i fasade mot vest, øst og sør, mens mot nord har bygget fått teglforblending som gir en robust og vedlikeholdsfri fasade mot trafikkstøy og støv. I bygningen As built er det valgt trevinduer med aluminiumsbeslag, dette gir en vesentlig reduksjon i klimagassutslippet i forhold til referansebygget. Solpaneler installeres i toppen av sørfasaden og vil dekke ca 50 % av tappevannsoppvarmingen.

Innervegger:
Innvendige vegger er bygget som isolerte (steinull) bindingsverksvegger med 2-lags
resirkulert gipsplater (vanlig og robust) på begge sider, der hvor det stilles krav til lyd og
brann. For øvrige vegger benyttes kun 1-lags resirkulert robust gipsplater. I bad og våtrom består overflatematerialene av keramiske fliser, ellers er det malte veggoverflater.

Dekker:
I dekke over 1. etasje er flatdekkene i referansebygget erstattet med HD-elementer av lavkarbon betong, som ett av de første byggene i Norge. Dette fullskalaforsøket ble gjennomført for å imøtekomme kravet om 50 % reduksjon i klimagassutslippet innen materialbruk, i tillegg til Framtidens bygg – programmets mål om å utvikle metoder som inspirerer til å bygge slik framtiden krever. Ved å erstatte deler av industrisementen med flygeaske oppnår man ca. 30 % reduksjon i klimagassutslippet sammenlignet med referansebetongen. Fullskalaforsøket ga tilfredsstillende verdier innen
skjærtesting, betongprøving og støpelighet, men tidligfastheten på betongen var for lav til at man kan benytte betongsammensetning for produksjon med eksisterende arbeidsrytme og prisbilde.

Overflatematerialer:
Som overflatematerialer på gulv er det valgt vinyl, parkett og keramiske fliser. For å redusere ytterligere på klimagassutslippet er systemhimlinger av gips erstattet med himlingsplater av presset mineralull i trafikkarealer. I øvrige rom forblir den faste gipshimlingen, tilsvarende som i referansebygget (se tabell 2 i Klimagassregnskap).

Yttertak:
Generelt består taket av ferdige takelementer (Lett-Tak) med ferdig tekking og steinullsisolasjon. Sedum er valgt som overflate på taket. Sedum er en hardfør planteart som er naturlig utbredt over hele den nordlige halvkule og er viltvoksende i Norge.

Energi

varmepumpe / solfanger / tett bygningskropp / ekstra isolering

Krisesenteret er bygget som passivhus. Bygget er lukket og har lite glassareal mot nord. Fasadematerial er tegl. Hovedoppholdsrom er plassert mot syd. Her har fasadene også mer glass. Fast solavskjerming mot syd + utvendig solavskjerming mot øst, syd og vest.

Energisystemet er basert på varmepumper, solpaneler og effektiv varmegjenvinning. Energieffektive hvitevarer og LED-belysning reduserer strømforbruket. Bygget har også Smarthusteknologi som blant annet senker temperaturen, styrer persienner og slår av alt lys når ingen er tilstede.

Nytt krisesenter i Telemark er i beregningene oppdelt i to bygningskategorier; bolig (562 kvm) og sykehjem (1030 kvm). Beregnet levert energi er 59,8 kWh/kvm pr år (bolig) 92,3 kWh/kvm pr år (sykehjem).

De beregnede klimagassutslippene knyttet til stasjonær energibruk for bygningen er redusert med 48 prosent i forhold til et normalt bygg etter dagens praksis.

Transport

reduksjon av parkeringsdekning / lokale materialer / kollektivtrafikk

Krisesenteret ligger sentralt i forhold til bysentrum og lokalsenteret Myren. Senteret har kort vei til holdeplass for kollektivtransport (buss) som har 4 avganger /time. Antall p-plasser er i hht. regulering, men under kommunalt vedtak: 0,5 per ansatt, 0,1 per boenhet, 0,2 /boenhet gjesteparkering.
Det er etablert sykkelparkering og to el-bil parkeringsplasser for å stimulere til økt bruk av el-bil og for å imøtekomme fremtidig behov og  prosjektet har gått til innkjøp av en elektrisk bil.

Hovedmaterialer med kort transportvei er benyttet, som for eksempel Kebony fra Skien og teglstein fra Lunde. I tillegg har det vært fokus på gjenbruk av vegetasjon på tomten først og fremst for å redusere økologisk belastning, men dette tiltaket har også redusert utslipp knyttet til transport.


Klimatilpasning

park- og grøntareal / overvannshåndtering / gjenbruk av materialer / grønne tak / klimatilpasning

  1. Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

  2. Arkitekt: Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK)/Feste Grenland AS (LARK)

I Framtidens bygg–programmet skal det også ved utforming av uteområder legges vekt
på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Det Nye krisesenteret i Telemark er plassert solvendt på tomten med naturlig skygge og har en form som skjermer uteområder mot vind og støy fra vei i nord. I prosjektet har man hatt høy fokus på å ta vare på trær og vekster som er miljøskapende på tomta. Flere store planter og trær har blitt bevart gjennom anleggsfasen, blant annet en Blodbøk ved inngangspartiet. Ved eventuelle masseuttak har disse massene blitt benyttet andre steder på tomten eller i nærmiljøet. Toppjorden har blitt lagt til siden under anleggsfasen og hentet tilbake. Overvann fra tak ledes til nærliggende elv. Eksisterende vegetasjon på den opprinnelige hagetomten gjenbrukes der dette er hensiktsmessig. På noen steder har landskapet blitt benyttet som det er, for eksempel er en grop i fjellet omgjort til en sandkasse.

Bekkeleiet som renner forbi krisesenteret har blitt dimensjonert for eventuelt fremtidig flom. Det er lagt et dekke av økostein ved parkering og inngangsparti som drenering ved overvann.

Bygget har sedumtak. 

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2012
Prosjekterende:
Børve Borchsenius Arkitekter AS (ARK) | Feste Grenland AS (LARK)
Rådgivende firmaer:
Skanska Norge AS (Miljø) | Sweco Norge AS (RIB) | Sweco Norge AS (RIV) | Sweco Norge AS (RIE)
Prosjektledelse:
Skien Kommune
Byggherre:
Krisesenteret i Telemark
Lokalisering:
Skotfossvegen 39

Mer informasjon

Vedlegg

Tekst: 
Per Anda / NAL
Sist oppdatert: 
19.10.2018