Tidligere deltakerlandsby for OL-1994, Lillehammer. Ved planlegging av deltagerlandsbyen var etterbruk av bygningene et sentralt kriterie.
Skårsetlia boligområde er et relativt stort boligområde på til sammen
13.700 kvm. I tråd med Lillehammer-lekenes målsetning om markering av
norsk egenart og høy kvalitet, har arkitektene tatt opp mange impulser
fra den stedlige byggeskikken, blant annet i tunformingen, de enkle
volumene, svalgangene, og materialbruken. Den mørke fargesettingen
gjenspeiler likeledes de mørke gårdsbygningene vi kjenner fra
Gudbrandsdalens eldre bebyggelse. Bebyggelsen består av to langstrakte
gatetun på flaten samt fire tun høyere oppe.
Subjektiv evaluering
Letingen etter en regional egenart i byggeskikken fører ikke
nødvendigvis til banal kopiering. Forholdet mellom tradisjon og
modernitet gir opphav til en av arkitekturens evige, og viktigste,
debatter. I enkelte detaljer, som bruken av svalganger eller de
inntrukne veggpartiene, kan en si at arkitektene for Skårsetlia har
lånt motiver fra fortiden. Disse er imidlertid gitt en ny funksjon,
samtidig som det kan være en verdi at de minner oss om kjente motiver.
Det å gjøre bruk av velkjente former er ikke nødvendigvis nostalgi.
Intensjonen
bak denne letingen er å finne både det meningsbærende i våre
tradisjoner, og samtidig det funksjonelt riktige i forhold til stedets
klima og ressursgrunnlag. Skårsetlia er et eksempel på en nytolkende,
kreativ holdning til dette. Med tanke på miljø blir disse viktige
forbindelsene med fortiden lettere å forstå. Plasseringen i tungrupper
i landskapet, for eksempel, tilsvarer en fornuftig arealbruk.
Tundannelsen gir lune uteplasser, og i tillegg sterk sosial kontakt
mellom de som bor på hvert tun. Enkel huskropp medfører en god økonomi
i konstruksjonene, for eksempel korte bjelkelengder og enkle takflater,
samt en god energiøkonomi. Tre og stein er lokale ressurser, noe som
betyr at lokal kunnskap benyttes og at lokaløkonomien styrkes. Blant
annet er alle forstøtningsmurer bygget med stein fra tomta.
Lillehammer-lekene satte bærekraftaspektet på dagsordenen både for IOC og idrettsorganisasjonene internasjonal
Tiltak
skårsetlia - reduksjon
ombruk av bygningsmasse / lokale materialer / naturnære materialer
Et viktig moment var etterbruken. Man forsøkte å planlegge OL-lekene
slik at flest mulig av bygningene og idrettsanleggene ville kunne få et
nyttig bruk etterpå. Dette gjelder også Skårsetlia, som har blitt
konvertert til permanente boliger.
Husene er gruppert i gater og
tun, noe som skaper et gunstig mikroklima, god sosial kontakt og en
effektiv arealutnyttelse. Arkitektene har lagt vekt på å beholde
krattvegetasjonen som preger området. Alle boligene har sitt private
uteareal og utsikt til Mjøsa. Parkering er lagt til felles carporter i
form av et uttun.
Husene er utført i hovedsak med naturnære og
lokalt tilgjengelige materialer som tre og stein. Huskroppene er enkle
og med gode, nøkterne planløsninger. Det er forskjellige hustyper, med
fleksible planløsninger, og 30 % av boligene har livsløpsstandar
Byggekunst 5-6/93 og 4/94, Architectoral Review 8/1996 vol. 1194, VOOOD/Le Bios 12/95
Inspirasjon Universell utforming-en utfording, NHF, 2000