Skårsetlia

Skårsetlia boligområde er et relativt stort boligområde på til sammen 13.700 kvm. I tråd med Lillehammer-lekenes målsetning om markering av norsk egenart og høy kvalitet, har arkitektene tatt opp mange impulser fra den stedlige byggeskikken, blant annet i tunformingen, de enkle volumene, svalgangene, og materialbruken. Den mørke fargesettingen gjenspeiler likeledes de mørke gårdsbygningene vi kjenner fra Gudbrandsdalens eldre bebyggelse. Bebyggelsen består av to langstrakte gatetun på flaten samt fire tun høyere oppe.

Subjektiv evaluering

Letingen etter en regional egenart i byggeskikken fører ikke nødvendigvis til banal kopiering. Forholdet mellom tradisjon og modernitet gir opphav til en av arkitekturens evige, og viktigste, debatter. I enkelte detaljer, som bruken av svalganger eller de inntrukne veggpartiene, kan en si at arkitektene for Skårsetlia har lånt motiver fra fortiden. Disse er imidlertid gitt en ny funksjon, samtidig som det kan være en verdi at de minner oss om kjente motiver. Det å gjøre bruk av velkjente former er ikke nødvendigvis nostalgi.
Intensjonen bak denne letingen er å finne både det meningsbærende i våre tradisjoner, og samtidig det funksjonelt riktige i forhold til stedets klima og ressursgrunnlag. Skårsetlia er et eksempel på en nytolkende, kreativ holdning til dette. Med tanke på miljø blir disse viktige forbindelsene med fortiden lettere å forstå. Plasseringen i tungrupper i landskapet, for eksempel, tilsvarer en fornuftig arealbruk. Tundannelsen gir lune uteplasser, og i tillegg sterk sosial kontakt mellom de som bor på hvert tun. Enkel huskropp medfører en god økonomi i konstruksjonene, for eksempel korte bjelkelengder og enkle takflater, samt en god energiøkonomi. Tre og stein er lokale ressurser, noe som betyr at lokal kunnskap benyttes og at lokaløkonomien styrkes. Blant annet er alle forstøtningsmurer bygget med stein fra tomta. 
Lillehammer-lekene satte bærekraftaspektet på dagsordenen både for IOC og idrettsorganisasjonene internasjonal

Tiltak

skårsetlia - reduksjon

ombruk av bygningsmasse / lokale materialer / naturnære materialer

Et viktig moment var etterbruken. Man forsøkte å planlegge OL-lekene slik at flest mulig av bygningene og idrettsanleggene ville kunne få et nyttig bruk etterpå. Dette gjelder også Skårsetlia, som har blitt konvertert til permanente boliger.
Husene er gruppert i gater og tun, noe som skaper et gunstig mikroklima, god sosial kontakt og en effektiv arealutnyttelse. Arkitektene har lagt vekt på å beholde krattvegetasjonen som preger området. Alle boligene har sitt private uteareal og utsikt til Mjøsa. Parkering er lagt til felles carporter i form av et uttun. 
Husene er utført i hovedsak med naturnære og lokalt tilgjengelige materialer som tre og stein. Huskroppene er enkle og med gode, nøkterne planløsninger. Det er forskjellige hustyper, med fleksible planløsninger, og 30 % av boligene har livsløpsstandar

Prosjektopplysninger