Takterrasser og gårdsrom

Gårdsrommet var tradisjonelt et halvoffentlig rom, beregnet både for gårdens beboere, men også tilgjengelig for beboere utenfra, da gjerne barn. Takterrassen er halvprivat, kun tilgjengelig for beboerne i det enkelte boligkompleks.

Bruken og tilgjengeligheten av gårdsrommet vil naturlig nok avhenge av kvalitet og størrelse. I forbindelse med byfornyelse har indre eiendomsskiller blitt revet. Det har bidratt til større gårdsrom med høyere bruksverdi. Dette er en fordel for barn som har behov for rom til utfoldelse og steder for lek. Undersøkelser viser at barn i by foretrekker lek i gårdsrom.

Planlegging og utforming av uteareal i gårdsrom

 
Det samlede utearealet i et større kvartal bør i utgangspunktet kunne brukes felles. Skal forbindelsene mellom ulike gårdsrom være god, må det ikke være fysiske stengsler mellom dem. Med større plass får man anledning til å legge inn flere ulike typer aktiviteter, og man unngår like lekeplasser for små barn på hver eiendom. Istedenfor kan man få et større mangfold i tilbud både til barn, ungdom og voksne. Plasser spesielt gunstige med hensyn til sol må gjøres tilgjengelige.

Hvis utearealet er stort bør det deles opp i flere soner. For eksempel kan det legges et fellesområde i midten og noen mer private soner inntil hver gård. Et fellesområde og private soner kan skilles med hekker, lave gjerder, espalier eller liknende. Alle eiendommer må ha adkomst til fellesområdet. Søppelkasser, sykler, barnevogner, tørkestativ og eventuelt sandkasse til de minste bør plasseres i den halvprivate sonen.

Det som kjennetegner de mest vellykkede uterommene i kvartalsbebyggelse er at de er planlagt med et stort sammenhengende grøntområde i midten, en gangvei som følger fasadene, utformet som en «rundkjøring» . Private hager på bakkenivå i første etasje bør da skjermes fra og helst ligge litt høyere enn gangveien. Det bør være egne utsjenerte arealer tilgjengelig for voksne med god avstand til lekearealer (Byggforsk).


Uteareal på lokk Schweigaardsgate Oslo, Foro Husbanken

Utearealet skal ivareta:

  • grøntanlegg
  • behov til alle beboergrupper
  • universell utforming
  • lekeareal til barn i alle aldersgrupper
  • behov for sitteplasser
  • gode solforhold
  • gode adkomstforhold for til privatbolig for beboerne 
    (God bolig og godt bomiljø, Husbanken)

Takterrasse
Takterrassen er et halvprivat fellesrom for beboerne i en bygård. Bruken er varierende og avhengig av størrelse, utforming og tilgjengelighet. Den egner seg for voksne, eldre og for mindre barn under tilsyn. Ungdom trekkes mer mot de offentlige rommene i byen.


I rapporten På taket, i gården i parken er en konklusjon at takterrasser ikke kan erstatte et gårdsrom, men må sees på som et godt supplement. Den kan bidra til å redusere muligheten for konflikt ved at enslige voksne får tilfredsstille sine behov i større grad på tak enn i gårdsrom.

Takterrassens fordeler:

  • bedre sol og utsiktsforhold
  • mindre støy og bedre luftkvalitet
  • bedre trygghet mot hærverk
  • ingen nærhet til farlig trafikk
  • god mulighet for universell utforming
  • adgangsbegrensning (fordel kun for beboerne)
  • tekniske fordeler med grønne tak, (bidra positivt til fordrøyning av overvann, biologisk mangfold etc.)
  • mer lys og sol til dyrking

 

Takterrassens begrensning:

  • areal og adkomstbegrensning
  • det må skjermes mot fall
  • barn kan kun leke under tilsyn, ellers ingen sosial kontroll
  • det er vanskelig med store planter og trær
  • vanskelige rømningsforhold ved brann (må være minst to trapper.)
  • lite rom for tilfeldige sosiale møter mellom beboere i ulike bygninger
  • innsikt fra nabobygg
  • nedbør- og overvannshåndtering.


På taket, i gården i parken – Kvalitetskriterier for uterom i tett by (2007). Rapport fra Norsk Form og Husbanken v. Baard Isdahl.