Variert boligtilbud

For å imøtekomme befolkningens ønsker og behov for bolig, kreves god planlegging. Det forventes at kommuner lager en boligplan med boligprogram og boligsosial handlingsplan.

Kommuneplanens arealdel må ha fokus på areal til fortetting og transformasjon av eksisterende bebyggelse. Boligmarkedet styres i stor grad av etterspørsel. Det er ikke alltid at kommunene eller aktørene i markedet kan forutse befolkningsutviklingen og etterkomme boligbehov.

Kommunal planstrategi og kommuneplanen bør inneholde en strategi for boligutviklingen i kommunen. De bør basere seg på analyse av boligmarkedet og forventet befolkningsvekst. I analysen kartlegges behovet for omsorgsboliger (eldre og funksjonshemmede), boliger for pensjonister og unge i etableringsfasen, boliger egnet for barnefamilier osv.

Analysen må ta høyde for at sammensetningen av husstandene endrer seg. Det er stadig flere enslige og enslige forsørgere med barn. Toppen på eldrebølgen er ventet om 10 til 15 år.
Boligplanen i kommunen må ta hensyn til alle deler av befolkningen. Noen grupper er sårbare og har svak økonomi og vil kunne ha glede av alternative boformer i en periode. Det er nødvendig å tenke nytt når det gjelder boformer.

Variasjon i boligtyper kan dreise seg om boliger med ulike grader av fleksibilitet. Behovet for mangfold i boligtilbudet må reflekteres i reguleringsplaner.

Stadig flere foretrekker det urbane livet


I en boligplan er det naturlig å ta hensyn til trender i samfunnet. Folk ønsker å bo mer urbant og tett, og samtidig med nærhet til kultur- servicetilbud og kollektivknutepunkter. De nasjonale forventningene går på å fortette i knutepunkt som vil skape en bymessig utvikling i slike områder. I tettsteder rundt de store byene har det utviklet seg sentrumsbebyggelse bestående av bolig, handel, kontor og servicefunksjoner. Forretninger legges på gateplan, boliger i 2. etasje opp til 6. etasje.