Virkemidler i plan- og bygningsloven

Krav til dokumentasjon

Kommunen kan stille krav til dokumentasjon i alle prosjektets faser. Dokumentasjonen må være av en slik kvalitet at det gir et godt grunnlag for diskusjon om prosjektet.

Det kan dreie seg om å belyse hvordan ulike hensyn er ivaretatt i planen, som landskapstilpasning, støyforhold og estetikk. I byggeprosjekter kan det dreie seg om en eestetisk redegjørelse for hvordan prosjektet forholder seg til omgivelsene.

Dokumentasjonen må gi god argumentasjon for prosjektet. Det må være åpent for å ha flere formaliserte prosjektmøter mellom kommunen og utbygger, særlig i startfasen. Det kan ta tid å arbeide fram et godt konsept. (Plan – og bygningslovens § )

Planprogram

For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.

«Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten». (Pbl § 4-1. Planprogram)

Planbeskrivelse

Planbeskrivelsen kan bedre enn reguleringsbestemmelser, utdype intensjonene i planen. Den beskriver hva som bør vektlegges i planen.

Det kan være beskrivelser av stedet, stedets identitet og betydning av å ta vare på eller utvikle spesielle særtrekk. Det kan være måten bygninger og bygningsmiljøer er organisert og utformet på, som for eksempel bruk av spesielle bygningsmaterialer.

«Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området» (Pbl § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning).

«For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for er som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse -konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn». (§ 4-2. )

Fastholde intensjonene fra plan til ferdig prosjekt
For å få til et godt resultat er det avgjørende at arkitekt/formgiver setter seg inn i stedets spesielle utfordringer, gjennom befaringer og analyser og kjennskap til plandokumentene (kommuneplanen, planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser etc.).

Kommunen har et spesielt ansvar for gjennomføring fra plan til byggesak. Planens overordnede intensjoner må være tydelige og kommunen må utøve sin rolle som utviklingsaktør for å få planen gjennomført.

Det kan være private firma som utfører byggeprosjektene. Prosjekterende må ha en tett og god dialog med kommunen og avklare de nødvendige føringene ( kvalitetskrav, boligbehov etc.) fra plan til ferdig prosjekt.

Reguleringsbestemmelser

I reguleringsbestemmelser skal det stilles krav til en rekke forhold, blant annet til utforming og estetikk, funksjons- og kvalitetskrav, grenseverdier for forurensning, antall boliger eller størrelse på boliger etc.

Reguleringsbestemmelser til arealformål og hensynssoner kan sikre vern av natur– og kulturmiljøer og sette vilkår for bruk eller forbud mot visse former for bruk mm. (Plan- og bygningslovens § 12-7). Bruk av rekkefølgebestemmelser er også et viktig virkemiddel for å få gjennomført viktige tiltak i tilknytning til et prosjekt, det kan f.eks. dreie seg om å bidra til opparbeidelse av infrastruktur eller lekeplasser.