Tre tidligere studenter om byggeskikkurset

Hvordan kombinere studier og jobb, hvor tidkrevende er byggeskikkurset, og hva har utbyttet vært? Her forteller tre tidligere studenter om sine erfaringer med kurset og hva det har gjort med deres jobbhverdag i ettertid.

Fra blomster til byggeskikk

Anne Synnøve Horten (bildet) var student på byggskikkurset i 2006. Da hadde hun allerede gjennomført kurset universell utforming. Horten er opprinnelig utdannet blomsterdekoratør. Nå jobber hun med samfunnsplanlegging i Svelvik kommune, samtidig som hun tar en master i landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

Ny bevissthet

Horten fikk kjennskap til byggeskikkurset gjennom kolleger i kommunen som hadde gått på byggesaksskolen.

- Jeg fikk en ny og verdifull bevissthet i forhold til steder, helheter og sammenhenger, blant annet at romlige forhold kan påvirke trivselen og kvaliteten på et sted. Jeg lærte meg også et begrepsapparat og argumentasjon knyttet til dette temaet, forteller Horten, som har blitt mer kritisk til enkelte byggeprosjekter i egen kommune etter kurset.

Som studentoppgave analyserte hun sitt eget hjemsted. Hvordan har Svelvik blitt som det har blitt?

- I Svelvik er det 13 branngater som knytter byen til vannet. Det er utrolig interessant å vite opprinnelsen til gatenavnene, og man forstår mye mer av historie og bakgrunn som et grunnlag for videre utvikling av stedet, forteller hun.

Anbefaler studiet

Horten anbefaler alle som er saksbehandlere å ta dette kurset. Selv jobber hun med samfunnsdelen i kommuneplanen i Svelvik, og kan bidra positivt etter å ha trent på å se helhet og sammenhenger og å stille spørsmål.

Hun synes det er veldig bra at studiet er så fleksibelt. Man kan studere samtidig som man jobber eller er opptatt med andre ting i livet.

- Det var kun én samling helt i starten, da blir man litt kjent med medstudentene som man skal ha kontakt med på internett etterpå. Hver fredag hadde vi nettdiskusjoner som ofte kunne bli svært interessante. Faglitteraturen er en perm hvor man kan både lese og høre teksten opplest. Det var fint at det var flere veier inn i stoffet. Etter kurset har jeg ofte tatt frem arbeidsboken og bruker den i jobben, avslutter Horten.

 

Et kjempegodt tilbud

Tom Reidar Høibjerg (bildet) er Byggesaksbehandler i Nes kommune i Buskerud. Han har fire års høgskoleutdannelse og har tidligere gått byggesaksskolen. Høibjerg har planer om å ta delemnene universell utforming og tilsyn også.

- Det mest interessante er at jeg har fått øynene opp for eget sted og ikke minst dets historie. Byggesaksskolen har inspirert meg til å starte arbeid med en byggeskikkveileder for Nes kommune som har mange verneverdige tun og bygninger.

Høibjerg fikk anledning til å fordype seg på en ny måte, og han har hatt veldig god nytte av kurset i sin daglige praksis i kommunen.

Avgjørende med nettstudie

På samme måte som hos Anne Synnøve Horten, var det avgjørende for Høibjerg at kurset foregikk på nett. Siden han betalte kurset selv var det bra å slippe reising og ekstra omkostninger.

- Fronter fungerte bra, og faglitteraturen var god. Jeg likte dessuten veldig godt at det ble vist til PDF-filer fremfor papirutgaver. Det forenkler arbeidet når jeg kan jeg bruke lesebrett eller datamaskin. Husbankens nettsider ble mye brukt som kilde og til inspirasjon, forteller han.

Sett av tid til lesing

Kurset har gitt mersmak, og Høibjerg anbefaler det gjerne til andre.

- Jeg har gått på mange kurs opp gjennom årene, men dette har jeg virkelig blitt inspirert av. Jeg føler meg sterkere rustet til å møte kundene våre. Bedre forståelse for begrep og terminologi har gjort meg bedre i stand til å diskutere hva som er bra og mindre bra i utvikling av eksisterende og nye steder.

Høibjerg påpeker imidlertid at det er en fordel å være byggesaksbehandler eller planlegger som også er målgruppen for kurset. En forutsetning er selvfølgelig at man har godt datautstyr og nettilgang.

- Kurset krever mye lesing, så man må sette av tid. Jeg brukte både helger og kvelder. Det var noen av studentene som falt av kurset, og jeg antar at tiden ikke strakk til for flere av dem. Kostnadene er også nøkterne i forhold til hva du får igjen av kurset; 15 studiepoeng og masse inspirerende stoff for 12 000 kroner. Dette var avgjørende for meg, og det gjelder sikkert flere, siden mange kommuner ikke har råd til å finansiere slike kurs, sier han.

Les Tom Reidar Høibjergs oppgave om Hallingdal (PDF).

 

Norsk utdannelse

Onajda Buric (bildet) er byggesaksbehandler i Gol kommune. Hun kommer fra Bosnia-Hercegovina og har bodd i Norge i 7 år. Ingeniørutdannelsen fra hjemlandet har ikke blitt godkjent i Norge.

- Jeg er veldig glad for at jeg fikk anledning til å studere ved Høgskolen i Gjøvik. Det har gitt meg en mulighet til å få en godkjent utdannelse i Norge, sier hun.

Onajda har tidligere gått på byggesaksskolen og nå sist på byggeskikkurset. Hun synes det var veldig bra med nettstudier slik at man kunne studere på kveldstid. Men familie og full jobb hadde det ikke vært mulig dersom hun måtte reise avgårde for å gå på skole.

Settes i stand til å gjøre en bedre jobb

Hun har hatt god nytte av kurset og fått mer oversikt over fagfeltet. Hun er blitt bedre i stand til å gjøre estetiske vurderinger og til å diskutere saker. Onajda anbefaler kurset for andre, men sier det er tidkrevende.

Gjennom studentoppgaven har hun blitt bedre kjent med sitt eget sted.

- Jeg har blitt mer oppmerksom på særtrekk ved landskap, klima og byggetradisjoner i Gol og områdene rundt. Tenker over ting og ser dem på en ny måte, hvordan er det egentlig i min kommune?

Uvant med regler om takvinkler og farger

Da hun begynte som byggesaksbehandler i kommunen, synes hun reglene om takvinkler og farger på husene var veldig strenge og uvante. Etter hvert som hun fikk mer erfaring ser hun betydningen av å følge lokale tradisjoner.

Lignende studietilbud finnes ikke i hennes hjemland. I Bosnia-Hercegovina er det mye ulovlig bygging som det myndighetene ikke har kapasitet til å følge opp. Der er fokuset først og fremt å gjenoppbygge samfunnet etter krigen.

Les Onajda Burics oppgave om Hallingdal (PDF).

 

Her kan du lese mer om Byggeskikkurset.