2003 Møllebyen i Moss

Verneverdig bebyggelse, restaurering og ny bebyggelse.Prisen ble tildelt: LPO arkitektur og design AS, Sundby Arkitekter AS; Landskapsarkitekter: Berg og Dyring AS; Byggherre: Mossemøllene Eiendom AS

Jurymedlemmer: Leder Turid Haaland, Stavanger kommune; Anna Rognerud Dragset, Bergen og Omegn Boligbyggelag; Andreas Hompland, freelance; Rainer Stange, Snøhetta AS; Anne Marit Vagstein, Husbanken

Statutter for prisen

Juryens begrunnelse:
Rehabiliteringen er utført i nært samarbeid med Riksantikvaren, Fylkeskonservator og lokale myndigheter. Utvendige arbeider er utført av Sundby arkitekter AS; Central pakkhus i hovedsak av LPO arkitektur & design AS. Innvendig har Sundby arkitekter arbeidet med by- og industrimuseet og kinosenteret, LPO med tilrettelegging for biblioteket, Byggherre Mossemøllene Eiendom AS, Moss kommune gater, plasser, smug.

Møllebyen ligger i den nordre enden av sentrumsaksen. Dagens eiere overtok bygningene i oktober 1998 og begynte umiddelbart arbeidet med å sikre og sette dem i stand.

Etter om lag 40 års forfall, med vann- og brannskader, angrep av råte og hussopp, samt omfattende hærverk, framstår Møllebyen i dag som et unikt historisk bymiljø - der nye virksomheter etableres i de gamle husene og nye bygg med framtidsrettede kunnskapsmiljøer reises på brann- og rivningstomter.

Det store romprogrammet kan i deler av anlegget virke noe presset, særlig i de øverste etasjene i de gamle møllebyggene. Juryen mener ellers at møbleringer og belysning i biblioteket, som ikke er utført av nevnte arkitektfirma, kan forbedres.

Mossemøllene Eiendom AS, presenterte tidlig en visjon om ikke bare å sette i stand den gamle bygningsmassen, men også skape en åpen bydel med publikumsrettet virksomhet, en Møteplass for Kunnskap og Kultur. Dette fikk politisk støtte og medførte økonomisk engasjement fra Moss kommune, blant annet til å sette i stand gater, plasser og smug.

Det har vært en overordnet og bærende idé at samlokalisering og sambruk av lokaliteter som offentlig bibliotek, utstillingslokaler, kinosaler, internettkafé og kafeteria kunne utvikle et nytt og moderne undervisningsmiljø og konferansemiljø under Høyskolen i Østfold.

Til å romme undervisningsdelen og utvalgte kunnskapsbedrifter ønsket man å bygge et nytt høgskolebygg med mellombygg/glassatrium for nye fellesfunksjoner på den gamle branntomten mellom Kværnhuset og Central Pakkhus. Til dette prosjekteringsarbeidet ble LPO arkitektur & design AS engasjert.

De nye bygningene sto ferdige sommeren 2002 og utgjør totalt 4500 kvm - med bærende konstruksjoner i betong og stål. Fasader og tak er utført i svart tegl, glass, aluminium og sink. Dette skaper både dialog med og kontrast til industrialismens forseggjorte, røde teglfasader og saltak av sink.

Høgskolebyggets ekstra høyde over de gamle bygningene og den buede takformen utfordrer og tar opp i seg den historiske byen på en balansert og nyskapende måte og slik at det samlede prosjekt får tilført ny energi, i samsvar med romprogrammet for bygget. Også i gateløpet aksentueres nybygget ved sin form og materialbruk. Det er trukket noe tilbake for å framheve de historiske bygningene og for å danne en forplass ved hovedinngangen. (Her mangler det ennå planlagt baldakin over inngangen og sentral informasjonssøyle.)

Juryen vil bemerke at inngangen til selve høgskolebygget er noe anonym, både fra gate og fra mellombygget. Plasseringen av til dels støyende ventilasjonsanlegg ut mot gateløpet burde vært unngått, eventuelt lagt ut mot fossen på den andre siden av bygningen.

Høgskolebygget har fått en fleksibel planløsning, tilpasset skiftende bruk av arealer til kontorer, verksteder og undervisningsrom med behov for godt dagslys. Fra møterom og takterrasse har brukerne av bygget en mektig utsikt mot den maskinaktige fabrikken og de høye industripipene fra celluloseindustrien på den andre siden av elva.

Mellombygget, den delvis glassoverdekkede vestibylen, er vendt både mot gata og elva. Interiørets store vindusvegg trekker fossestrykene helt inn i kafeteriaen. De enorme, dampende haugene med gul sagflis framtrer som stadig skiftende land-art-installasjoner. Dette gir Møllebyen en særegen styrke og autensitet.

Glassatriet er utsmykket med en sentralt plassert og meget stor leirkrukke. Fra dette krukkerommet bringer trapper, rulletrapp og heiser de mange brukerne effektivt rundt i det innholdsrike anlegget.

Landskapsarbeidene er ivaretatt av Moss kommune ved landskapsarkitektene Berg & Dyring AS.

Bygolvet er enkelt, stilsikkert og vakkert utført. Spesielt tiltalende er opparbeidelsen av Henrich Gerners gate. Her er det tatt nødvendige hensyn til bruk av rullestol og sykkel i utformingen av gatebelegget. Bruken av stein skaper en samlende sokkel for de ulike bygningene, samtidig som de horisontale flatene setter i scene de vertikale. Et sentralt plassert utendørs amfi tar på en naturlig måte opp fallet i terrenget.

Lønnetreet, som er plassert omtrent der Henrich Gerners gate svinger, vil etter hvert gi karakter og farger til uterommet, og under den voksende trekrona vil det dannes et naturlig møtested.

Elva og fossene gir friskhet og villskap til bydelen. I dag renner sideløpet Lilleelva delvis mellom, gjennom og under bebyggelsen. Elvebunnen i Lilleelva er rensket for mudder, terskler er bygget for å gi et permanent vannspeil, og rullestein er lagt ut i elvebunnen for å hindre rask gjengroing.

Åletrappene, bygd for at åleyngelen skal kunne vandre oppstrøms, viser at Fylkesmannens miljøvernavdeling og prosjektgruppa også har hatt omsorg for livet i vannet.

Det planlegges i sommer ny uteservering ved fossen - ut fra kafeteriaen i mellombygget, og Møllebyens eget bryggeri med bar ble offisielt åpnet i forrige uke. En ny gangvei er under opparbeidelse langs elvesiden, fra Konventionsgården til Kanalen.

Det respektfulle og kreative arbeidet med fortidens og framtidens bygninger har gitt tydelige ringvirkninger til andre eiendommer i området, både når det gjelder rehabilitering av bygninger og igangsetting av alternative kulturprosjekter. Et høgskolestudium i bygningsvern og næringsutvikling, i regi av Riksantikvaren og NTNU, er lagt til Møllebyen.

Prosjektet illustrerer hvordan våre omgivelser og bykulturen kan holdes levende når vi har tro på, vedlikeholder og fornyer vårt lokale arkitektoniske miljø.

Møllebyen i Moss er et eksempel på god samhandling og god byggeskikk - tilpasset byens dimensjon og tradisjon, og et forbilde for andre byer/steder hvor man er i ferd med å gjennomføre tilsvarende prosjekter for endring eller ombruk av gamle industriområder.