2001 Sametingsbygningen, Karasjok

Parlamentsbygning med bibliotek.Prisen ble tildelt: Arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby;interiørarkitekter: Rannveig Getz og Beate Ellingsen; Byggherre: Statsbygg

Jurymedlemmer: Leder Turid Haaland, Stavanger kommune; Anna Rognerud Dragset, Bergen og Omegn Boligbyggelag; Andreas Hompland, freelance; Rainer Stange, Snøhetta AS; Anne Marit Vagstein, Husbanken

Statutter for prisen

Juryens begrunnelse:
Arkitektene bak Sametingsbygget har – i samarbeid med byggherre og rådgivere – klart å forene et moderne bygge­program med samisk byggetradisjon og kultur i et verdig og samtidig upretensiøst byggverk, i poetisk samvirke med naturens stedlige forutsetninger. Finnmarksvidda har fått en inspirert og inspirerende møteplass.

Sametingsbygget vil bli et viktig element i den videre stedsformingen av Karasjok og et symbolbygg for samisk byggeskikk og identitet. Bygget representerer et vesentlig bidrag i arbeidet med å fremme god byggeskikk.

Strategisk beliggenhet og klar stedsforming
Det samiske parlamentsbygget ble innviet i november 2000. Bygget er gitt en karakteristisk utforming og silhuett, det markerer seg tydelig sett fra Karasjok sentrum, fra innfartsveien nordfra og fra elvesidene sørfra.

Samekulturens «storstue», et moderne byggverk og helhetlige miljøkvaliteter
Sametingsbygget er et ekstraordinært bygg, men vil gjennom sin utforming og daglige bruk som møtested, arbeidsplass og studiested, også være et bygg med sterk overføringsverdi til andre byggeoppgaver i tettstedet Karasjok og de samiske områder for øvrig. Bygget til­fredsstiller de tekniske og funksjonelle krav som stilles til et moderne parlamentsbygg og bibliotek, bl.a. god tilgjengelighet. Det brukes samtidig byggeprinsipper og materialer som framhever, forsterker og fornyer samisk byggeskikk og kultur. Landskapsbehandlingen i Sametingsparken er svært tiltalende. Århundregamle dvergfuruer er tatt vare på tett inn til fasadene, og nyplantede ospetrær gir friskhet og farge til anlegget. Ved at bygget vokser rett opp av stedets egne materialer – mose, lyng og sand, bidrar prosjektet til forståelse av helhetlige miljøkvaliteter.

Arkitektene har vært inspirert av samiske byggeprinsipper og romdisponering i forhold til et barskt klima, skiftende lysforhold og bruk av naturens materialer. Gjennom presis geometri er det formet et møtested med innhegningen som tema. Fra inngangen under «den løftede teltduken» får man straks overblikk over det store velkomstrommet med ildstedet, biblioteket og spiseplassen.

Den sirkulære vandrehallen gir spennende romforløp og god synskontakt fra omsluttende kontorer og møterom til de sentralt plasserte fellesfunksjonene og det sydvendte utendørsatriet. Synlige konstruksjoner og bygningsmessig detaljering er en del av husets ornamentikk. «Huden» – den skråstilte, omsluttende ytterveggen i stål med luftig spaltekledning i sibirsk lerk, begrenser og hegner om alle funksjoner i bygningen og samler menneskene om fellesskapet og varmen.

I en landsdel og en kultur preget av lange vintermåneder har interiøret stor betydning. Ubehandlet furu og enkel, men effektfull belysning i fellesrommene danner en utsøkt bakgrunn for diverse offentlige arrangementer, for samenes fargerike klesdrakter og de innslag av samisk kunsthåndverk som etter hvert vil komme til.

Plenumssalen, Sametingets viktigste rom, er knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro og ligger avsondret fra all annen støy, også visuell. Salen er formet som en lavvo, uten å virke påtrengende romantisk i ytre