Steilneset minnested

Hedrende omtale gis til Steilneset Minnested i Vardø. Steilneset er et verdig og stillferdig minnested hvor arkitektur og kunst samspiller på en nyskapende og samtidig nennsom måte.

Prosjektet er et eksempel på at arkitektur kan skape en sterk følelsesmessig opplevelse hos publikum.  med arkitektur og billedkunst av absolutt toppklasse har minnestedet blitt et internasjonalt reisemål i Vardø by. Vardø kommune tok i år 2000 initiativet til å reise et minnesmerke over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Prosjektet ble til gjennom et samarbeid mellom Vardø kommune, Finnmark fylkeskommune, Varanger museum og Statens vegvesens prosjekt Nasjonale turistveger. Minnestedet er blitt et unikt samarbeidsprosjekt mellom to av verdens store navn innen arkitektur og kunst, Peter Zumthor og Louise Bourgeois. Minnestedet har skapt et reisemål av internasjonal kvalitet i Vardø by.

Steilneset minnested ligger i et åpent landskap nær sjøen, med «trolldomsfjellet» Domen i bakgrunnen. Dette er det gamle retterstedet rett utenfor bebyggelsen i Vardø. Minnestedet består av to deler: En minnehall og en glasspaviljong med en installasjon av Louise Bourgeois. De to bygningene har svært ulik karakter og er plassert slik at det oppstår et spenningsforhold mellom dem.

Opplevelsen av minnestedet starter ved utkanten av byen. Besøkende følger en sti som passerer kirken og kirkegården på vei mot Steilneset. Der møter stien den lange minnehallen, går gjennom bygningen og ut i den andre enden. Ved utgangen ledes man videre inn i glasspaviljongen og derfra tilbake til byen. Det er kun gjort forsiktige inngrep i landskapet, slik at naturopplevelsen ivaretas. Universell utforming er ivaretatt på et grunnleggende nivå gjennom hele vandringen.

Minnehallen er bygget med en trekonstruksjon som bærer et langt rom kledt i spesiallaget seilduk. Konstruksjonen minner om en fiskehjell i struktur og materialbruk. Bygningen forankres slik i den lokale byggeskikken. Den regelmessige og lette trekonstruksjonen med tekstilrommet spent opp med vaiere gir en vakker og skulpturell form.

Det uisolerte tekstilrommet beveger seg med vinden. Dette gir en opplevelse av vær og vind som forsterker formidlingen av historien og Vardøs geografiske plassering. Formidlingskonseptet tar på denne måten aktivt i bruk at bygningen er uisolert og uoppvarmet.

Interiøret i tekstilrommet er mørkt og står i sterk kontrast til den lyse utsiden. Rommet er langstrakt og samtidig høyreist. De 91 dødsdommene er presentert en for en på veggene. Ved hver dom er det et lite vindu og en lyspære. Det eneste lyset i rommet kommer fra disse. Minnehallen skaper en særdeles virkningsfull, fysisk opplevelse av historiene som formidles.

Louise Bourgeois’ kunstverk ble ferdigstilt posthumt. Hun gav det tittelen «The damned, the posessed and the beloved» og knyttet det til overgrep og menneskers sårbarhet. Bygningen har ett uklimatisert rom. Veggene er store glasspaneler som danner en kvadratisk plan med en passasje som leder inn til rommet. I midten av rommet, omkranset av store speil, står en enkel stol som brenner. De sotete glasspanelene reflekterer landskapet rundt, og flammene fra innsiden lyser gjennom dem. Fra innsiden ses landskapet som gjennom et filter. Opplevelsen både innenfra og utenfra skifter med været og lyset.

Minnehallen er en innovativ nytolkning av lokal byggeskikk. Arkitektens idé er gjennomført i stor skala på en kompromissløs og samtidig nennsom måte. Prosjektet er et eksempel på at arkitektur og installasjonskunst kan formidle historiske hendelser på en sterk, umiddelbar og poetisk måte. Hedrende omtale gis både for prosjektets kvaliteter og samarbeid mellom en rekke aktører for å virkeliggjøre minnestedet.