St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Hedrende omtale gis til St. Olavs Hospital i Trondheim. Dette universitetssykehuset er organisert som en velfungerende bydel i Trondheim sentrum med kvartalsstruktur og offentlige byrom.

St. Olavs Hospital representerer en motsats til den rådende tankegangen for lokalisering og organisering  av bygninger som skal huse store, komplekse virksomheter. Hospitalet viser vei for bærekraftig byutvikling og god byggeskikk i store byggeprosjekter.

St. Olavs hospital er et resultat av en langvarig plan- og byggeprosess over flere tiår. Etter innledende planlegging gjennomførte byggherren en internasjonal idékonkurranse i 1995. Konkurransen ble vunnet av FRISK Arkitekter as. Hovedgrepet var å organisere det nye sykehuset som en bydel med gater og kvartaler og integrere den i Trondheims eksisterende bystruktur. Dette konseptet gjorde det mulig å skifte ut gammel bygningsmasse i etapper samtidig som sykehuset var i full drift. Byggherren berømmes for å ha holdt fast ved denne ideen gjennom en lang og krevende planleggingsprosess og mange byggetrinn.

Det er et viktig miljøvalg å opprettholde en sentral plassering av sykehuset på Øya, nært Trondheim sentrum. Universitetssykehuset er regionens største arbeidsplass og tar imot et stort antall pasienter og studenter. Med denne lokaliseringen kan mange gå, sykle og reise kollektivt til jobben. Det viser at lokalisering av arbeidsplasser og samfunnsfunksjoner har stor betydning for å løse de økende trafikkproblemene i byene. I tillegg styrkes bylivet fordi sentrale funksjoner, aktivitet og byliv konsentreres i byen.

Sykehuset framstår som en naturlig del av byen. Hovedgaten gjennom området er et felles byrom, og er samtidig en gjennomgående kollektiv-, sykkelog gangforbindelse. Kvartalsstrukturen er i byens skala og gatenettet knytter seg til boliggatene i naboområdene. Med byggehøyder på 5-6 etasjer er sykehuset vesentlig høyere enn trehusbebyggelsen rundt. Naboskapet er allikevel ivaretatt ved nedtrapping av byggehøydene og ved at bygater gir ryddige skiller mellom sykehuset og boligene.

Med den sentrale lokaliseringen og byplangrepet er St. Olavs Hospital et interessant og godt forbilde for andre store institusjoner og virksomheter. St. Olavs Hospital kunne vært plassert utenfor byen. Sykehuset kunne vært bygget som en megastruktur i eller utenfor byen med begrensede muligheter for interaksjon med omgivelsene. Derfor er St. Olavs Hospital interessant å diskutere som ett bygningsanlegg og som byggeskikk.

St. Olavs Hospital er bygget over 10 år, med mange forskjellige arkitekter og et mangfold av bygningsuttrykk. Ingen av bygningene konkurrerer om å være anleggets signalbygg. Dette forsterker opplevelsen av anlegget som en del av byen. Bygningene er utformet som åpne karreer, men er også knyttet sammen med broer og kulverter slik at de til sammen fungerer som ett samlet bygningsanlegg. Et sykehus av denne størrelsen er en uhyre kompleks og komplisert byggeoppgave. Med sin innovative organisering i kvartaler, er St. Olavs Hospital funksjonelt og topp moderne samtidig som anlegget er delt opp i fattbare deler som viderefører den tradisjonelle byens skala og kvaliteter.

Langs hovedgaten er 1.etasje trukket inn og skjermer mot vær og vind samtidig som det formidler overgangen mellom inne og ute. Her ligger kafeer som er åpne for alle. Fra gaten er det også visuell kontakt gjennom bygningene til gårdsrommene. Sammen med kafeene bidrar det til å bygge opp under opplevelsen av å være del av bylivet også når man er pasient.

Uteområdene har robuste løsninger og gjennomgående høy kvalitet. Hovedgaten har gode dimensjoner, og treplanting og møblering skaper variasjon. De øvrige kvartalsgatene har en detaljering som harmonerer med bybebyggelsen. De indre gårdsrommene skaper avskjermete uteområder med vannspeil, grønne opplevelser og sitteplasser. En bydelspark ligger i utkanten av området og skaper møteplasser både for sykehuset og nærmiljøet.

Universell utforming er integrert på en naturlig måte, kontakten mellom inne og ute oppleves som gjennomført og selvfølgelig.

Sykehus vil være bygg med varierende men høyt energiforbruk. Teknisk utstyr og installasjoner vil kunne avgi mye varme, og det vil være høye krav til ventilasjon for deler av anlegget. De senest etablerte bygningene ser ut til å ivareta gjeldende energikrav og de tidligst etablerte bygningene ser ut til å ivareta energikravene på det tidspunktet de ble bygget.

Den bymessige lokaliseringen og utformingen av St. Olavs Hospital som en integrert del av bystrukturen med gater, kvartaler og parker er forbilledlig. St. Olavs Hospital representerer et bærekraftig alternativ til den rådende tankegangen for lokalisering og organisering av bygninger som skal huse store, komplekse virksomheter. Dette kommer pasienter, ansatte, studenter og allmennheten til gode. Byggherren berømmes for å ha holdt fast ved og videreutviklet denne ideen gjennom en lang og krevende planleggingsprosess og mange byggetrinn. St. Olavs Hospital viser vei for bærekraftig byutvikling og god byggeskikk i store byggeprosjekter.