Kreativ byutvikling i Skien

Gjennom en intervjuserie setter Husbanken søkelys på det offentlige og privates rolle som by- og stedsutvikler. Først ut er Laurie Vestøl (bildet), landskapsarkitekt og prosjektleder for «Mosaikk - levende gårdsrom» i Skien kommune. Hennes kreative og systematiske utviklingsarbeid er et godt eksempel for by- og stedsutviklere andre steder.

Les også det andre intervjuet i denne serien, med Dagur Eggertsson.

Les også det tredje intervjuet i denne serien, med Kristin Gustavsen.

Laurie Vestøl. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken
Intervjuene trekker frem erfaringer fra prosjekter og fagpersoner som arbeider bevisst og målrettet med nye strategier for utvikling av hjemstedet. Gjennomgående er det et økende fokus på tverrfaglig- og prosjektorientert jobbing, kortere beslutningslinjer og at medvirkningsprosesser er blitt mer anvendt. Denne arbeidsformen får konsekvenser for byens brukere og byens arkitektur.

Her møter vi landskapsarkitekt Laurie Vestøl (bildet) som forteller om hennes rolle som prosjektleder for «Mosaikk -levende gårdsrom» i Skien. Nederst i denne artikkelen er også Lene Hennum fra Telemark fylkeskommune sine erfaringer fra samme prosjekt.

En mosaikk av levende uterom i murbyen

Målet med Mosaikkprosjektet har vært å bidra til et mer levende og attraktivt sentrum, gjennom å vitalisere å se sammenheng mellom ulike type byrom: Offentlige parker, plasser og halv-private gårdsrom. Kommunen ønsket å sette fokus på ny urban utvikling og kvartalsstruktur gjennom å åpne opp og utvikle gårdsrommene og sammenhengen mellom disse, og skape en helhet av ulike gårdsrom med høy estetisk kvalitet.

Det er brukt store ressurser på utsmykning utomhus hvor håndverkere og kunstnere har bidratt. Den gamle murbyen i Skien vil på denne måten gjenoppstå og få nytt liv. Prosjektet skal stimulere til at folk skal bruke byen på nye måter.

Gårdsrom i Ibsenpassasjen. Glasskunst og beplantning har gitt bakgården nye farger og stemninger. Foto: Tom Riis.

«Kreativ medarbeider ønskes!»

Kommunene mangler ofte kreative personer og det gis alt for sjelden rom for å arbeide skapende. Få kommuner har ansatt arkitekt eller landskapsarkitekt.

- For meg virker det rart at slik kompetanse ikke kreves av kommunalt ansatte eller av konsulentene som brukes. Blandingen av det kreative og det systematiske finnes i det private. Man er simpelthen nødt til å ha begge deler for å overleve. Vi får håpe at kommunene erkjenner behovet for en ny utviklerrolle. Kanskje det kan skape en smitteeffekt, når man ser at det gir resultater å arbeide på denne måten, sier Laurie Vestøl.

Hun kan se tilbake på fem år i Skien kommune som prosjektleder for Mosaikk. Tidligere har hun arbeidet som privatpraktiserende. Gjennom 20 år arbeidet hun blant annet med store formingsprosjekter omkring utviklingen av Gardermoen, Regjeringskvartalet, Elveparken i Drammen, Holocaustsenteret på Bygdøy og Storgata i Lillehammer.

Vi måtte samles på tvers for å forstå behovene

Da Laurie begynte å jobbe i Skien kommune var hun usikker på hvilken rolle hun skulle ha. Stillingen omfattet både saksbehandling og utvikling.

- Overordnet plannivå og reguleringsplanarbeid var godt ivaretatt, men jeg merket at det var et hull i forhold til byutvikling. De ulike avdelingene i kommunen arbeidet med det samme uten koordinering. Det var mye møtevirksomhet, men uten felles mål eller visjon. Inntrykket var at det overordnede planarbeidet ikke ga konkrete resultater, og derfor foreslo jeg å lage en handlingsplan for byromsprosjekter.

Kafe Sitt Ned i Telemarksgate 14 med spesialdesignet benk. Foto: Tom Riis.

Kafeene ble kreative møteplasser

Her forteller Laurie hvordan handlingsplanen startet:

- Det ble til at vi organiserte en gruppe som skulle komme med utkast til en visjon for sentrum. Jeg foreslo at vi holdt møtene utenfor kommunehuset, på kafeene i byen, som er de viktigste møtestedene i sentrum. Det viste seg at flere i gruppen ikke kjente noe særlig til forfallet sin egen by, og det ble en tankevekker.

Møtene i denne Sentrumsgruppen viste seg å bli fruktbare. Flere prosjekter ble initiert. Ved siden av byromsprosjektet Mosaikk ble det i 2007 også igangsatt arbeid med en kommunikasjonsplan for samferdsel og en kommunedelplan for sentrum (Skien2020).

Mange av lokalene i sentrum sto tomme, både på gateplan og i etasjene oppover (80 000 kvm i 2006). Noe måtte gjøres for å initiere utvikling, og det var naturlig å undersøke nærmere potensialet i murbyen. Et avgjørende spørsmål var: Hvordan skape gode møtesteder som trekker folk inn til sentrum? Tilbudene måtte skille seg fra kjøpesenteret som var etablert utenfor Skien og som hadde bidratt til å tappe indre by for liv. Herkules handelssenter har 3 millioner besøkende i året.

Byromsprosjektet ga støtet til at både næringsliv, kultursektoren og frivillige kunne gå sammen om utviklingen av gårdsrommene. Mange aktører ble engasjert; gårdeiere, drivere, Husbanken og andre. «Kafeprosjektet» ble født på et av møtene i sentrumsgruppen. Kommunen har kjøpt inn kafemøbler til 1.6 millioner. Møblene lånes ut gratis.

Kafebord på handelstorget i Skien. Foto: Tom Riis.

Tre grep for byromsprosjekter

Å arbeide på tvers hadde store fordeler, med felles oppdaterende orienteringsmøter der deltakerne kunne diskutere spørsmål, gi faglig veiledning etter hvert som problemer dukket opp og ikke minst: Ta beslutninger raskere. Hovedutvalget kunne umiddelbart få svar på sine spørsmål, som for eksempel hvor man best kunne plassere en ny skulptur i sentrum.

Arbeidet i Sentrumsgruppen førte etter hvert også til en reorganisering i kommunen, ved at kulturetat og planetat ble slått sammen.

- Mosaikk har etterhvert blitt en av tre strategier for utvikling av kvadraturen i Skien, de andre to er Vannfronten og Byaksen. Et nettverk av byrom skal skape strukturelle sammenhenger mellom byens grønne, grå og blå områder. (les mer om de tre strategier Byromsprosjekter fra 2009)

Veien blir til mens man går

Laurie arbeider med alt fra fem og 15 prosjekter samtidig. Hovedprosjektet nå er utviklingen av kvartalet B. I dette kvartalet er det totalt fem gårdsrom. To av disse, Ibsenpassasjen, har blitt fornyet og ett er temporært og allerede tatt i bruk av en kafe. Av de to gjenværende jobbes det nå intenst med Skistredet 7 som boligprosjekt i samarbeid med Husbanken.

-Jeg har konsulenter som hjelper meg. Selv er jeg prosjektansvarlig og ordner med kontrakter, økonomi etc. Dette er en ny måte å jobbe på og veien blir til mens man går. Hverdagen er uforutsigbar og jeg må ofte steppe inn i praktisk arbeid hvis det plutselig er behov for at jeg bistår et eller annet. Målet er at de prosjektene vi setter i gang skal bli selvgående, men det kan ta fra tre til fem år, sier Laurie.

Mosaikk og mersmak har eget prosjektkontor i bakgården til Louises kafé ved Ibsenpassasjen. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken

Viktig å følge prosjektene fra ide til gjennomføring

Små detaljer kan stoppe et pågående arbeid. Derfor er det viktig å følge prosjektene fra ide til gjennomføring.

- Vi er opptatt av å evaluere prosjektene etterpå, for å bli bevisst på hvilke ledd som svikter. Det kan skorte på vilje, større avklaringer, kompentanse, eller mangel på penger. Det er mange fallgruver. Man må finne samarbeidsformer som fungerer.

Avgjørende er å etablere nye roller og skape bevissthet om at man må dra lasset sammen. Men et prosjekt er også avhengig av enkeltpersoner og hva de er i stand til å gjennomføre, sier hun.

På spørsmålet om det er nødvendig med spesielle egenskaper i rollen som prosjektleder, sier Laurie at man må har evnen til å være både visjonær og praktisk samtidig, og at det også er en fordel å ha en uhøytidelig væremåte.

-Jeg har vært heldig med den «settingen» her i kommunen og med sammensetningen av Sentrumsgruppen. Men det er nok behov for en holdningsendring. Kommunen må finne nye måter å arbeide på. Av enkeltpersoner i prosessen her i Skien vil jeg fremheve Karin Finnerud. Hun har vært en pådriver i Sentrumsgruppen helt fra starten.

Stort behov for prosesskunnskap

Lene Hennum er Telemark fylkeskommunes representant i Mosaikk prosjektet. Hun er sivilarkitekt og arbeider med regional utvikling i areal- og transportseksjonen.

-Min erfaring er at det er stort behov for prosesskunnskap med planleggingskompetanse i bunnen, både blant kommunalt ansatte og blant private konsulenter, sier Hennum. Erfaringene støttes av en undersøkelse utført av NIBR på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

Hennum forklarer at fylkeskommunens rolle i forhold til kommunene er å bidra med kunnskap i prosesser og prosjekter, inspirere til arbeid på tvers, koble fagfolk til de rette oppgavene og bruke nettverk aktivt. I nettverk for stedsutvikling i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV-samarbeidet), arrangeres det årlige seminarer for kommunene.

Prioritér utvikling

- Vi vil inspirere til mer arbeid med utvikling, veilede til bruk av PLP – metoden (ProsjektLederProsessen). I kommunene brukes mye energi på møter og utredninger i forbindelse med de store planprosessene og mindre på realisering og gjennomføring. Det er viktig å kunne jobbe parallelt på ulike nivåer. Gjennomføring av mindre prosjekter må foregå samtidig med planleggingen av de store linjene, sier Hennum.

Utfordringene er størst i de små kommunene der er det ofte rådmannen som arbeider med stedsutviklingsprosjekter. Resultater av utviklingsarbeid i kommunen er derfor ofte svært personavhengig.

- Det er greit og «vedta» medvirkning. Å omsette det på en god måte, er en annen ting. Det gjelder både i idefaser knyttet til planlegging og i gjennomføringsfasen. Ofte svikter det der på grunn av økonomi og i tillegg er det ikke evne eller ressurser til å gjennomføre, avslutter hun.

Les mer om Mosaikk på husbankens samleside.