Byggeskikk og omgivelseskvalitet

Det er ulike oppfatninger av hva byggeskikk betyr og mange tolkninger av begrepet. Det brukes også forskjellige typer begrep til å beskrive det bygde miljø og omgivelsene rundt oss. Artikkelen ser på noen av de viktigste begrepene.

Av siv.ark. Cecilie Flyen Øyen, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk

Ulike tilnærminger til byggeskikkbegrepet
Plan- og bygningsloven legger føringer for arkitektonisk utforming. De benytter begrepene «estetisk utforming av omgivelsene», «arkitektonisk utforming» og «visuelle kvaliteter», men i beskjeden utstrekning byggeskikk. «Estetisk utforming av omgivelsene» benyttes om god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og ivaretakelse av kvaliteter i landskapet.    

 
Gateparti Ålesund


En beskrivelse av helhet
Husbanken har ansvar for det statlige arbeidet med å fremme god byggeskikk og bærekraftig stedsutvikling, og gir byggeskikk følgende generelle beskrivelse:

Alle typer byggverk som tilfører noe til stedet der de står oppleves som god byggeskikk. Gode byggverk er utformet slik at de er egnet til sitt formål, de er vakre og varige.

Husbanken har definert god byggeskikk som «en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet».  Bjørneboe et al. (1991) definerer byggskikk på følgende måte: «God byggeskikk skal representere det gode alminnelige. Den avgrenser seg mot forflatet massekultur og mot individuelle arkitektoniske markeringer. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står. Dette vil si tilpasning til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø. God byggeskikk betyr at det er god utnyttelse av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser. Den kan være et forbilde for løsning av bestemte situasjoner, og dermed bli et mønster for framtidig utvikling. I forhold til de ovenfor nevnte kriterier er god byggeskikk et riktig svar på de utfordringene som ulike situasjoner stiller til byggesektoren».
Bjørneboe et al. (1993) har i en anvisning i serien til Byggforsk beskrevet hvordan begrepet byggeskikk kan ha flere forskjellige betydninger på ulike nivå. De fire forskjellige nivåer for byggeskikk beskrives som følger:

• Byggeskikk kan forstås som fremgangsmåte under bygging, som byggemåte eller teknologi. På dette nivået knyttes byggeskikk gjerne til tradisjonell byggemåte i eksisterende, som regel eldre bebyggelse;
• Byggeskikk kan også forstås som utforming av enkeltbygninger, og slik referere til hvordan enkelthus ser ut. Dette nivået gir en betydning av byggeskikk som regionale hustyper, utviklet over langtid, eller om typehus;
• Et tredje nivå refererer til samlet utseende av hus med omgivelser, og innebærer en tilpasning av nye hus til den helheten som stedet utgjør på grunnlag av eksisterende bebyggelse og naturlige omgivelser;
• I den fjerde og siste betydningen av byggeskikk betraktes nye bygninger som forbilder for å løse byggeoppgaver innenfor et rammeverk, for eksempel knyttet til en urban helhet.
Schmidt og Wilhjelm (1998) fremhever i boken ”Mitt hus er din utsikt” at byggeskikk er et omdiskutert begrep. De beskriver byggeskikk som det bygde landskapet, selve husene og det bygde miljøet, med tekniske anlegg og samferdselsstruktur.

I andre kilder blir byggeskikk betraktet som et begrep som ikke lenger har gyldighet for å beskrive det bygde miljø i Norge. ”I dag eksisterer det knapt noen byggeskikk fordi samfunnet har blitt så sammensatt at det ikke lenger finnes lokale skikker for hvordan et hus skal bygges”. Sitatet er hentet fra en hjemmeside på internett som beskriver forskjellige tradisjonelle byggemetoder, middelalderbygninger, materialforståelse osv. (Mediesenteret Høgskolen i Bergen). Her tolkes dermed byggeskikk til å omhandle kun lokale variasjoner av det bygde miljø.

Byggeskikk uskrevne regler som gikk i arv
Byggeskikkbegrepet er forøvrig tett knyttet til presten og forskeren Eilert Sundt, og hans bok ”Om bygningsskikken på landet i Norge” (Sundt, 1862). Sundt var en foregangsmann innen samfunnsforskning, og beskrev regionale forskjeller i norsk byggeskikk. Han kartla byggemetoder og materialbruk, sammensetning av bygninger til tun og plassering i landskapet, og utviklet på grunnlag av dette arbeidet en tidlig definisjon av byggeskikkbegrepet som et sett uskrevne regler for bygningsutforming med klare regionale/lokale tilknytninger og forskjeller. Eilert Sundt betraktet byggeskikk som uskrevne regler som gikk i arv fra en generasjon til den neste.

I regjeringens arkitekturpolitiske dokument Arkitektur.nå (KKD, 2009) vektlegges primært arkitekturbegrepet, som gis en bred definisjon på flere forskjellige nivå. Arkitektur defineres der som en kunstart og et kunstverk.
Arkitektur kan brukes som en generell betegnelse for våre omgivelser sett som fysisk form, som en fagdisiplin og akademisk disiplin, og som en del av byggenæringen. Videre presiseres det i Arkitektur.nå at det som er bygget kan betegnes som arkitektur i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter, og at alle bygninger derfor ikke kan kvalifiseres som arkitektur. Byggeskikk blir betraktet som «den brede byggetradisjonen, og på den andre siden arkitekturhistorie som beskriver bygninger og bymessige omgivelser som arkitekter har gitt form til». Videre brukes begrepet god byggeskikk om arkitektur forstått som gode omgivelser.

Arkitektur vs byggeskikk
Begrepene arkitektur og byggeskikk har gradvis nærmet seg hverandre gjennom at arkitektur etter hvert er blitt tillagt også å omfatte forholdet til naturlige omgivelser. Arkitekturbegrepet tillegges mer akademisk tilknytning, nærmere kunst enn byggeskikkbegrepet. Bjørneboe et al. (1993) angir i sin anvisning om begrepsdefinisjoner i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, at arkitektur skiller seg fra byggeskikk «ved å forutsette en høyere grad av profesjonalitet og individuell, original skaperevne, sammen med en frihet til å forlate tradisjonelle løsninger». Begrepene brukes ofte om hverandre, og betydningene overlapper hverandre til en viss grad. Byggeskikk kan omfatte arkitektur som en del av det bygde miljø, men arkitektur behøver ikke nødvendigvis omfatte all byggeskikk.

Statens Byggeskikkpris
Definisjonen av hva som er god byggeskikk har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Det er endringer i behov, økende krav til komfort, nasjonale og internasjonale strømninger, lovgivning, effektivisering og industrialisering osv. Våre oppfatninger av hva som er stygt eller pent, og godt eller dårlig tilpasset, har også endret seg, og er i stadig endring.

Statens Byggeskikkpris skal rette innsatsen mot det bygde miljø som helhet, og skal omfatte nybygging og eksisterende bygningsmasse. Prisen er en hederspris som deles ut årlig til byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Den norske opera og ballett i Oslo (Snøhetta arkitekter) ble tildelt Statens Byggeskikkpris i 2008. Tildelingen ble blant annet begrunnet med at operaen med sin unike utforming har skapt «et helt nytt sted». Folkevandringen til operataket ble trukket frem som nyskapende og visjonært. Selv om operaen ikke lar seg kopiere, og ikke er et tradisjonelt svar på det mange vil kalle god byggeskikk, ivaretar blant annet plassering og siktlinjer, henvendelse mot sjøen og delvis innordning i forhold til kvartalsstrukturen lenger inn i byen, mange aspekter relatert til det man assosierer med mer tradisjonell byggeskikk.


Den Norske Opera og Ballett fikk Statens Byggeskikkpris i 2008.

Skårsetlia boligområde (Lund Hagem arkitekter og DIVA arkitekter) er et boligområde som ble bygget i forbindelse med OL på Lillehammer. Det var en klar målsetning om markering av norsk egenart og høy kvalitet. Stedlig byggeskikk er gjenspeilet i blant annet i utforming av tun, enkle volum, svalganger og materialbruk. Samtidig er Skårsetlia ikke et eksempel på kopiering avtidligere tiders byggeskikk, men viser at gjenbruk av former, materialholdninger og fargevalg ikke behøver å gi formal kopiering. Formspråket er åpenbart nytt og moderne, men arkitekturen i Skårsetlia innordner seg etter stedlig, eksisterende bebyggelse og naturlige omgivelser, og er et verdifullt bidrag til utvikling av den stedlige byggeskikken. Skårsetlia fikk Statens Byggeskikkpris i 1994.
 

Skårsetlia boligområde fikk Statens Byggeskikkpris i 1994.
Foto: Jiri Havran

Disse to eksemplene på tildeling av Statens Byggeskikkpris gjenspeiler stor spennvidde og mangfold i norsk arkitektur og at byggeskikkbegrepet er fleksibelt og omfatter mer enn bare tradisjonell bygningsutforming.

Forståelse, kriterier og tolkning av byggeskikkbegrepet
Det er åpenbart at det er ulike oppfatninger om byggeskikk og hva begrepet omfatter. Mange knytter byggeskikkbegrepet til tradisjonell, historisk byggestil og materialbruk, andre mener det omfatter nyere byggestiler og strømninger, tilpasning og sammensmelting mellom gammelt og nytt.

Lokale klimaforhold relatert til blant annet geografiske og topografiske forutsetninger, tilgang på materialer og verktøy, kunnskap om bygningsutforming osv. har til alle tider gitt rammer for bygningsutforming. Dette har ført til at det er stor spennvidde i norsk byggeskikk. Utviklingen av lokale lover og etter hvert en nasjonal plan- og bygningslovgivning har også resultert i tydelige føringer for utviklingen av norsk byggeskikk. Men samtidig har det normert, standardisert og ført til en byggeskikk med mindre variasjon av løsninger og formuttrykk.

Det blir hevdet at de fleste typehusene som bygges i dag ser like ut uansett hvor i landet de bygges. Men det bygges mer enn bare typehus i Norge. Like fullt viser dette at arkitektonisk kvalitet og tilpasning til stedlig byggeskikk er aspekter som ikke har vært tillagt stor nok vekt. Arkitektur.nå (KKD, 2009) trekker frem at det som er bygget kan betegnes som arkitektur i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter, og at alle bygninger derfor ikke kan kvalifiseres som arkitektur. Det er slik bygningen oppfattes gjennom sine utformingskvaliteter og forholdet til omgivelsene som dermed definerer om det er arkitektur eller ikke. Der arkitektur har et godt samspill med omkringliggende bebyggelse og naturlige omgivelser, er det samtidig god byggeskikk. Bygninger som fremstår i kontrast til eksisterende bygninger kan også tilføre kvaliteter og bidra til utvikling av god byggeskikk.

Vi vil alltid ha byggeskikk
La oss fastslå med en gang at byggeskikk ikke kan forsvinne! Byggeskikk kan betegnes som god eller dårlig, tradisjonell eller ny, forflatet eller forfriskende, men den eksisterer like fullt. Ut fra definisjonene av byggskikk som er referert foran, er alt bygget miljø byggeskikk, uansett om det kan betegnes som arkitektur eller ikke. Og selv om de regionale forskjellene utflates, betyr det ikke at byggeskikken ikke lenger er tilstedeværende. Industriell utvikling og produksjon av typehus fører riktignok til en mer konform byggeskikk generalisert for hele landet, og man kan selvsagt diskutere hvor god byggeskikken er hvis den ikke lenger reflekterer lokale og regionale forskjeller og tilpasninger.


Bygget miljø i landskap. Foto: Øyen, SINTEF Byggforsk

Dermed er det ikke sagt at man ikke kan tilpasse typehus til lokale utfordringer og lokal byggeskikk. Det er absolutt mulig. Det er sannsynligvis større muligheter for lokal tilpasning av typehus i dag enn det har vært tidligere. Eriksen et al. (2007) viser at enkelte typehusprodusenter tilpasser seg lokale klimaforhold, men at det er et stort potensial for ytterligere tilpasning. Det er sannsynlig at det samme gjelder for tilpasning til lokal byggeskikk generelt.

Sett fra klimahensyn, og relatert til et høyt antall byggskader (Lisø og Kvande, 2007) er utvikling av en mer konform byggeskikk ikke nødvendigvis en heldig utvikling. Lisø og Kvande, og Eriksen et al. (2007), fremhever at Norges ekstremt varierte topologi og geografi fører til svært ulike klimapåkjenninger i landets forskjellige regioner. Disse forskjellene var hovedårsaken til de regionale og lokale forskjellene i den tidlige utviklingen av byggeskikken. På grunn av standardisering av løsninger, minstekrav i plan- og bygningslovgivning og forskrifter, og ikke minst industrialisert bygningsproduksjon, er tekniske detaljløsninger og arkitektonisk uttrykk blitt mer og mer like for bygninger over hele landet. Industriell produksjon av bygninger som ikke ivaretar lokale klimapåkjenninger og stedlig tilpasning til eksisterende bygget miljø er ikke nødvendigvis god byggeskikk. Byggeskikken er ikke forsvunnet, men økt grad av standardisering og industrialisering kan føre til en forflatning av den.

Byggeskikk tradisjonelt eller moderne
I Eilert Sundts definisjon av begrepet byggeskikk handlet det ikke om hvorvidt noe var stygt eller pent. Som en oppfølger av det brukes begrepet «god byggeskikk» av mange for å beskrive kvalitet. Byggeskikk i seg selv oppfattes ikke nødvendigvis som en kvalitetsbetegnelse, men kan oppfattes som nøytralt deskriptivt eller knyttes til vurdering av god kvalitet. Det er mange eksempler på at krav om tilpasning til lokal, tradisjonell byggeskikk ved nybygging kan føre til en byggeskikk som virker tilstivnet, gammeldags og uekte ved at det nye som bygges påkreves å underkaste seg formspråket i den tradisjonelle byggeskikken. En fare er at det nye blir etterligninger, og ikke reflekterer dagens byggeskikk tilpasset det eksisterende bygningsmiljøet. Dette kan sees på som en feilslått måte å bevare bygningsarven på.

Da Eilert Sundt reiste rundt og registrerte byggeskikk i Norge, var mye av det han registrerte nye, moderne hus. Og hans definisjon var sannsynligvis mer moderne da enn nå. Er det da korrekt at vi bare skal bruke begrepet byggeskikk om tradisjonell bygningsutforming? Definisjonen foran viser at vi kan betrakte byggeskikk som en betegnelse på hvordan vi bygger og på det som faktisk bygges. Tradisjonell byggeskikk er slik de bygde før, moderne byggeskikk er slik vi bygger i dag. Det som for hundre år siden var moderne byggeskikk er i dag blitt tradisjonelt. Byggeskikk kan tolkes som hvordan bygninger i et bygningsmiljø snakker sammen og danner en helhet. Der dette fungerer godt, kan vi betegne det som god byggeskikk. Der samspillet mellom nytt og gammelt ikke fungerer, kan vi tilsvarende betegne som dårlig byggeskikk. Med andre ord er byggeskikk et levende begrep. Det er dynamisk og fleksibelt, og i stadig utvikling i takt med utviklingen av det bygde miljø.

Den brede tilnærmingen til begrepet byggeskikk som gjenspeiles i kildene i denne artikkelen viser at byggeskikk kan forstås som mer enn bare én spesiell måte å bygge på eller én måte å tilpasse bygninger til omgivelsene på. Byggeskikk kan med andre ord betraktes som et bredt samlebegrep som omfatter forskjellige måter å forme bygde omgivelser fra detaljnivå til overordnet nivå av omgivelsesforming. Tildelingene av statens byggeskikkpris bygger opp under denne forståelsen. Bjørneboe (1993) hevder at nye bygninger ikke er en del av den stedlige byggeskikken før den passer inn i omgivelsene. Hvis ny byggeskikk innordner seg bygde og naturgitte omgivelser ved å følge noen gitte forutsetninger vil man kunne oppnå omgivelseskvaliteter som oppfattes som god byggeskikk på tvers av tidsepoker, markeder, strømninger og stilretninger. Omgivelseskvaliteter i det bygde miljø påvirkes gjennom bruk av forskjellige arkitektoniske virkemidler som bygningsstruktur, detaljer, høyder, volum, retninger, åpninger, plasser osv. Byggeskikk kan dermed omfatte gammelt og nytt, monumentale og underordnete, tradisjonelle og moderne bygninger, bygningsmiljøer og forholdet til de naturlige omgivelsene.

Det er mange eksempler på at moderne arkitektur kan fremheve og understreke det vakre i eksisterende bygninger og bygningsmiljø, uten at vi ødelegger det spesielle og ofte verneverdige i det eksisterende bygningsmiljøet. Ved å tilføre noe nytt når vi bygger kan vi vise at vi lever i det 21. århundret, samtidig som vi respekterer og bevarer gode eksempler på eldre byggeskikk.

Endres i takt med samfunnsutviklingen
Vi bygger ikke lenger så mange laftehus og langt i fra stavkirker. Byggeteknikk, tilgang på materialer, detaljer og kompetanse har forandret seg mye. Det samme har lovverket, krav til det som bygges har utviklet seg tilsvarende. Samfunnet har utviklet seg i takt med økonomisk oppgang og vi har som brukere helt andre krav til komfort og plass, utsyn og utsikt enn tidligere. Aktørene som planlegger, prosjekterer og bygger er heller ikke lenger selvbyggere der kunnskap om å bygge gikk i arv mellom generasjonene.

I stedet for å bygge stadig mer like bygninger over hele landet, kan lokal egenart i det som bygges dyrkes frem. Slik kan vi oppnå et bygget miljø preget av moderne arkitektur og byggeskikk i godt samspill med eldre bebyggelse som gjenspeiler mange års utvikling av byggeskikken på stedet. For å styre denne utvikling en slik at vi oppnår god byggeskikk som gjenspeiler både eldre og et moderne bygget miljø i godt samspill, er vi avhengige av flere ting. Vi trenger gode virkemidler og eksempler (som Statens Byggeskikkpris) gode forvaltere av plan- og bygningsloven (teknisk administrasjon i norske kommuner) og et forvaltningsorgan på nasjonalt nivå (Husbanken) som kan drive utviklingen av stedlig byggeskikk videre fremover i det 21. århundre, rettet mot både brukere og norske kommuner. Dagens nybygg er morgendagens tradisjonelle byggeskikk. Byggeskikken er i dermed i stadig utvikling, og bidrar gjennom sin utforming og endring over tid sterkt til hvordan vi oppfatter, tolker, bruker og lever i våre naturlige og menneskeskapte omgivelser.

Referanser
Bjørneboe, J., Guttu, J., Syversen. Byggeskikk, 1991. Litteratur - enquete - definisjon. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 81. Oslo
Bjørneboe, J., 1993. Byggeskikk. Definisjoner og virkemidler. Anvisning i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, blad nr. 321.010. SINTEF Byggforsk, Oslo
Eriksen, S.E.H, Øyen, C.F., Kasa, S. og Underthun, A., 2007. Klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren. Lokalkunnskap, beslutningsprosesser, markedspåvirkning og offentlig styring. Prosjektrapport 3 – 2007 fra programmet Klima 2000. SINTEF Byggforsk, Oslo
Kommunal- og regionaldepartementet, 2007. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven - byggesaksdelen)
Kultur- og kirkedepartementet, 2009. Arkitektur.nå. Norsk arkitekturpolitikk. Departementenes servicesenter
Lisø, K.R. og Kvande, T., 2007. Klimatilpasning av bygninger. Håndbok fra programmet Klima 2000. SINTEF Byggforsk, Oslo
Schmidt, L. og Wilhjelm, H., 1998. Mitt hus er din utsikt. God byggeskikk for hus og land – Hva, hvorfor og hvordan. Utgitt av Statens byggeskikkutvalg med støtte fra Husbanken
Sundt, E., 1862. Om bygningsskikken på landet i Norge. P.T. Mallings Bogtrykkeri, Christiania.

Se også Mediesenteret Høgskolen i Bergen