4.1 Vedrørende arkivering og kassasjon av av bostøttesøknader
Kommunen må ha en egen kassasjonsavtale som er godkjent av Riksarkivet.
Som bostøttemedarbeider bør du kontakte kommunens arkivansvarlig med spørsmål om dette.
Husbankens har eget vedtak om bevaring/kassasjon av arkivmateriale men dette kan ikke benyttes av kommunene - det omfatter bare det Husbanken har av dokumenter. Dette fordi det er forskjellige bevaring- og kassasjonsregler for stat og kommune. Riksarkivet har bedt om at kommunene tar kontakt med dem dersom det er behov for mer informasjon.
Bostøttemateriale i kommunene
Etter forskrift av 1999-01-01-73 var det bestemmelser om arkivmateriale knyttet til bostøtte i kommunene. Det var bevaring i 5 år for alt og deretter søknadsskjemaer for personer født 1,. 11. og 21. hver måned.
Forskriften over er erstattet med denne forskriften http://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-12-20-1739
Det står imidlertid ikke noe spesielt om bostøtte i den. Dette betyr at kommunen må ta vare på alt arkivmateriale (papir) til de har fått godkjent en bevarings/kassasjonsplan av Riksarkivet.
Husbanken har hatt ansvaret for bostøtteordningen siden 1970. Forvaltningsansvaret har vært delt mellom Husbanken og kommunene. Det som ligger elektronisk i bostøttesystemet har Husbanken ansvar for. De ordinære vedtakene (maskinelle vedtak fra 1973) og klagebehandling har vi fått bevaring- og kassasjonsvedtak.
I den digitale e-søknadsløsningen har Husbanken arkivansvaret for e-søknader og opplastede tilleggsopplysninger på bostøtte.
4.2 Overgangsordninger
Mottakarar som fekk bustøtte i juni 2009 skal ikkje få mindre utbetalt som følgje av
endra bustøttereglar frå 1. juli 2009.
Overgangsordninga etter første ledd gjeld ikkje dersom den omrekna inntekta til husstanden blir høgare enn den høgste av den øvre inntektsgrensa for å få bustøtte i juni 2009 og den til kvar tid gjeldande øvre inntektsgrense for å motta bustøtte, med mindre årsaka er etterbetalt trygd som følgje av regulering av grunnbeløpet G.
For andre enn unge uføre, jf. § 4 siste ledd,
blir overgangsordninga trappa ned med 20
prosentpoeng kvart år over fem år frå og
med 1. juli 2010.
§ 13 om minste utbetaling gjeld òg for overgangsordningane.
(Forskrift om bustøtte § 17)
Det er etablert en overgangsordning for mottakere som fikk reduksjon i bostøtte som følge av en omlegging i regelverket i 2009.
Overgangsordningen er nå kun gjeldende for bostøttemottakere som har status ung
ufør (jfr. folketrygdloven §3-21). Dersom de
flytter, husstandens sammensetning endrer seg,
eller de kommer over øvre inntektsgrense for å kunne motta bostøtte mister de retten til overgangsordningen.
Personar som var del av ein husstand som fekk utbetalt bustøtte for desember 2014, og som då fekk ytingar etter folketrygdlova kapittel 12, skal ha eit frådrag i inntekta så lenge dei får slike ytingar. Det blir først fastsett eit årsbeløp som svarer til dei ytingane vedkomande hadde per 1. desember 2014 og som gjekk inn i grunnlaget for uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omrekning av uførepensjon til uføretrygd. Deretter blir det rekna ut eit årsbeløp som svarer til uføretrygda per 1. januar 2015. Frådraget i inntekta skal svare til differansen mellom dei to beløpa med eit tillegg på 3,43 prosent av denne differansen.
(Forskrift om bustøtte §8)
Overgangsordningen gjelder kun for husstander som mottok bostøtte for desember 2014, og en eller flere i husstanden er uføretrygdet. Tiltakene følger den uføre og gjelder selv om den uføre skulle flytte i løpet av perioden.
4.3 Regelverket
Regelverkdokumentene
Bostøtteordningen reguleres av følgende bestemmelser (ikke uttømmende):
- Lov om bustøtte av 24. august 2012 nr. 64
- Forskrift om bustøtte av 29. november 2012
- Forskrift om klagenemnd av 31. oktober 2012
- Forvaltningsloven av 10. februar 1967
- Offentlighetsloven av 19. mai 2006 nr. 16
Gå til neste kapittel 4.4 Tilgang til bostøttesystemet
Gå til innholdslisten