2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad

2.3.2 Boutgifter

Ved utrekning av godkjente buutgifter inngår:

a) Husleige for leigde bustader

b) Felleskostnader og utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden for bustader i burettslag, eigarseksjonssameige, aksjeleilegheiter og obligasjonsleilegheiter

c) For andre bustader er godkjente buutgifter:

1. driftsutgifter med kr 12 460 per år

2. utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden

3. utgifter til kommunale avgifter som er fastsett på grunnlag av innhenta opplysningar om gjennomsnittet frå kvar kommune

4. eigedomsskatt

5. festeavgift.

d) For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar  som ikkje betalar for oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter, inngår i tillegg utgifter til oppvarming med kr 6 230 per år.

(Forskrift om bustøtte § 2)

Departementer har fastsatt en øvre grense for godkjente boutgifter og hvor stor egenandelen skal være. Godkjente boutgifter blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Når boutgiftene overstiger den øvre grensen, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom den øvre grensen og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen.

Leid bolig
For leid bolig er det den månedlige husleien per situasjonsdato som oppgis. Søker som leier kommunal bolig trenger ikke dokumentere husleien, ettersom kommunen har denne oversikten.

Husleien i privat leid bolig kan dokumenteres med:

  • Skriftlig leieavtale der leien fremkommer.
  • Leiekontrakt ved framleie.
  • I enkelte tilfeller kan kontrakten være muntlig, jf. husleieloven § 1-4. Søker må da framlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som framstår som sannsynlig/troverdig.
  • Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via bank framlegges.
  • Bostøttemottakere som bor i kårbolig, er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen og kvittering på betalt husleie.

For husstander i leid bolig som har strøm tillagt husleien, skal dette inngå i husleien som godkjennes.

 

Alders-, uføre- og etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved et fast beløp, dersom disse utgiftene ikke inngår i leien. Beløpet utgjør 6 230 kroner per år. Dette blir lagt til automatisk i beregningen.  For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags kostnader som dekkes av leien. Kabel-tv, fellesvask, snømåking og garasje kan være eksempler på dette.

Boliglån
Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes. Lån til bil med pant i egen bolig, forbrukslån eller andre type lånekostnader inngår ikke. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være større enn byggesum/kjøpesum/innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis ved å få en bekreftelse fra banken.

Det kan i noen tilfeller godkjennes et høyere lån. For eksempel når det skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer.

 

Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer. Etablerings- og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som utgjør en del av boutgiftene.

Ved låneforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må betalt beløp via bank framlegges.

 

Boliger med felleskostnader

Felleskostnader er fellesutgifter for boliger i borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter. Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene. 

 

Hvis søker har boutgifter som ikke er beregnet som felleskostnad, men som normalt inngår i felleskostnadene, kan disse utgiftene regnes med. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene.

 

Boliger uten felleskostnader (selveide boliger)
For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes:

  • Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån. Se punktet Boliglån over.
  • Årlige driftsutgifter med et fast beløp som skal dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Beløpet er 12 460 kroner per år. Bostøttesystemet beregner dette automatisk.

  • Kommunale avgifter basert på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endringer. Departementet har ikke sagt noe om hva som ligger i et gjennomsnitt. Det er tilstrekkelig å legge et matematisk gjennomsnitt for kommunen til grunn, eller bruke skjønn å legge til grunn en avgift som er representativ for målgruppen. Det finnes oversikter hos Statistisk sentralbyrå.   

  • Eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Dette må søker oppgi.
  • Et fast beløp til oppvarming på 6 230 kroner per år legges til grunn for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. 

Om gjeldsordning og refinansiering – gjelder for alle typer boliger med lån
Ved gjeldsordning og refinansiering må søker dokumentere ny låneavtale. Faktiske låneutgifter blir lagt til grunn.

Hvis det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder.

 

Hvis boliglånet refinansieres er det kun opprinnelig boliglån med saldo på refinansieringstidspunktet som søker får lagt til grunn. Hvis kommunen har gitt startlån eller annen bank har tilbudt refinansiering for å hindre utkastelse eller tvangssalg av bolig, godtas lånet i sin helhet med nye betingelser.

 

Hvis boutgiftene ikke betjenes

Hvis søker ikke betjener boutgiftene i en periode gir ikke det grunnlag for å stanse bostøtten. Søker har juridisk forpliktelse på dokumenterte boutgifter som vi forholder oss til.

 

 

 

Gå til neste kapittel 2.3.3 Øvre grenser for boutgifter

Gå til innholdslisten