Internettsøk kan avsløre svindel

Saksbehandlere i kommunene kan bruke opplysninger som ligger offentlig på internett til å avvise bostøttesøknader, stoppe feilutbetalinger og avsløre svindel med bostøtte.

Hvis en saksbehandler i kommunen eller Husbanken oppdager at en bostøttemottaker feilaktig mottar bostøtte kan myndighetene kreve pengene tilbakebetalt. Dette heter tilbakekrav.

tilbakekrav
SKAFFE INFO: Trine Melheim holder innlegg om hvordan en kan skaffe informasjon ved mistanke om svindel med bostøtte. (Foto: Marianne Strand Johnsen/Husbanken)

Under bostøttesamlinga som ble arrangert av Husbanken i Bodø 20. og 21. oktober 2011 fikk 50 deltakere fra Husbanken, KBL og 12 kommuner ei innføring i hvordan de skal gå frem ved mistanke om manglende berettigelse, feilutbetalinger eller svindel med bostøtte.
De vanligste feilutbetalingene skyldes at samboer eller øvrige husstandsmedlemmer ikke er påført søknadsblanketten, at søkeren ikke er bosatt i boligen det er mottatt bostøtte for, at det er mangler ved opplysningene om inntekt, lån eller andre boutgifter, eller at det mangler opplysninger om utleie av rom.

Sjekke opplysninger
Saksbehandleren som mistenker feilutbetaling kan sjekke sakens opplysninger på mange måter.
Under sitt innlegg om tilbakekrav viser seniorrådgiver fra Husbanken, Trine Melheim, til en rekke registre som lagrer opplysninger tilgjengelig for alle: Foretaksregisteret, regnskapsregisteret, løsøreregisteret, småbåtregisteret, gjeldsordningsregisteret, ektepaktregisteret og konkursregisteret.
– Og flere opplysninger er offentlig tilgjengelige: Skattelistene, grunnboken, førerkortregisteret, dommer og tiltalebeslutninger for å nevne noen. Opplysninger fra kredittopplysningsbyråene kan kjøpes, understreker Melheim. Aviser kan også være kilde til opplysninger. Det samme gjelder kontakt med aktuelle organer og særskilte betalingsregister.

Mye info på nett
– En kan få tilgang til svært mange opplysninger via internett, sier Melheim. Hun ramser opp nettsteder i fleng:

  • En kan sjekke eiendomsinformasjon på eiendomsbasen
  • Opplysninger om boligen finner man på google earth eller 1881
  • Sjekk hvem som bor på adressen i gule sider eller 1881
  • Firmaopplysinger finnes på brønnøysundregistrene
  • Formue og inntektsopplysninger ligger tilgjengelig i skattelistene 

– Kan opplysninger funnet på facebook brukes i behandling av en bostøtte- eller tilbakekravsak? lurer noen i salen på.
– Ja, alle opplysninger som er lagt ut på et offentlig nettsted kan brukes, så fremt man kan dokumentere opplysningene, mener Melheim.

Lukkede registre
I følge NAV-loven er det tillatt å bruke opplysninger fra andre forvaltningsorganer hvis det er nødvendig for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige. Opplysninger fra lukkede register som trygderegisteret og ligningsregisteret kan altså sjekkes.
Jamfør straffeprosessloven kan dessuten politiet bistå med visse opplysninger, for eksempel siktelser.  
– Tips fra anonyme har begrenset verdi, men kan tilsi at undersøkelser må gjøres. Tips fra navngitte kilder kan derimot fungere som bevis, sier Melheim.

Ny bostøttelov
I dag kreves det at bostøttesøkeren og øvrige medlemmer av husstanden samtykker i at det kan innhentes relevante opplysninger uavhengig av bestemmelser om taushetsplikt. Søkeren gir samtykke via søknadsskjemaet. Men ofte mangler samtykke fra øvrige husstandsmedlemmer. Manglende samtykke gir merarbeid for saksbehandler, sinker saksbehandlingstida og kan føre til at berettigede søkere ikke får bostøtte. I høringsnotatet til ny lov og forskrift om bostøtte foreslår derfor kommunal og regional-departementet en ny lovhjemmel som åpner for at Husbanken og kommuner kan innhente opplysninger om søkeren og øvrige husstandsmedlemmer uten samtykke.

Departementet ønsker også at Husbanken og kommunenen fortsatt skal ha rett til å pålegge offentlig styresmakt, huseiere, långivere og andre å gi opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en bostøttesøknad. 
– Departementet ønsker også å innføre systematisk etterkontroll av bostøttemottakernes inntekt, sier prosjektleder fra Husbanken, Kjell Fossheim, i sitt innlegg under bostøttesamlinga.

Ikke konkludér for fort
Har saksbehandler funnet opplysninger som strider med det som søkeren har oppgitt, er neste skritt å ta kontakt med vedkommende slik at han/hun får en sjanse til å forklare seg, eller oppklare situasjonen.
– Det er svært viktig ikke å trekke forhastede konklusjoner, understreker Melheim.
Hun minner også om at saksbehandlingsreglene gjelder.

Husbankrådgiver Marit Iversen oppfordret i sitt innlegg alle som skal jobbe med bostøtte om å vurdere ei boligsosial utdanning som tilbys ved flere av landets høgskoler. Ulike studier ved lærestedene tar sikte på å øke den boligpolitiske kompetansen i kommunene.

Publisert av Stina Sønvisen og Marianne Strand Johnsen