Studentstipender 2016

Som en del av satsingen på kunnskapsutvikling og faglig rekruttering innenfor boligfeltet, tildeler Husbanken en rekke stipend til studenter som ønsker å skrive en masteroppgave innenfor de fagfelter som er relevante i Husbankens arbeid.

Hensikten er å øke interessen for forskning og undervisning ved universitet og høgskoler innenfor det boligsosiale området.
I 2016 har Husbanken valgt å støtte ti prosjekter. Felles for de prosjektene som er valgt for støtte er:

  • Tema som er interessant og relevant for Husbanken
  • Gode prosjektskisser gir inntrykk av at det er solide prosjekter som vil bli gjennomført på god måte
Under ser du en tema-inndelt oversikt over de søkere som har fått innvilget stipend og deres prosjekter:

Barnefamilier og unge

Siri Borten (Bergen Arkitekthøgskole) får stipend til prosjektet «Longing to belong: can I persuade U to stay. Upholding diversity through the improvement of housing conditions» Borten søker å finne måter å forbedre bosituasjonen til barnefamiliene bosatt på Tøyen, for at de ønsker å bli boende. Oppgaven har spesiell oppmerksomhet på barnefamiliene som bor i kommunal bolig på Tøyen. Bakgrunnen for dette er et ønske om å sikre at disse husholdene ikke utelates fra arbeidet med Områdeløft på Tøyen, og å bevare den store sosioøkonomiske variasjonen blant innbyggerne i området.

Bosetting og integrering av flyktninger

Pål Oskar Hundebo (UiO) prosjekt «An intergenerational Perpective on Neighbourhood Segregation among the Immigrant Population in the Oslo Region». Hundebo skal undersøke i hvilken grad bosettingsmønstre blant innvandrere varierer fra majoritetsbefolkningen, nærmere bestemt om norske barn av såkalte ikke- vestlige innvandrere endrer bosettingsmønstre fra det vi ser hos deres foreldre. Prosjektets mål er å identifisere faktorer som bidrar til et bosettingsmønster som ligner det hos majoritetsbefolkningen i Norge, og dermed bidrar til lavere grad av stedlig segregasjon.
Silje Christin Mathiesen (NTNU) får stipend for prosjektet «Boligområde på Nyhavna. Hvordan kan asylmottak utformes som en ressurs for samfunnet, og hvordan man i tillegg kan tilrettelegge for livskvalitet for de som skal bo i mottaket?» Oppgaven undersøker hvordan et mottak kan tilnærme seg et ordinært boligområde, slik at det enkelt kan tas i bruk som vanlige boliger senere. Prosjektet kan bidra til nytenkning rundt bosetting av flyktninger og integrering av nyankomne flyktninger i lokalsamfunnet, også til å se bosetting av flyktninger og asylankomst som en del av en langsiktig byutvikling.

Magnus Nordal Hauken og Simen Bie Malde (NTNU) får støtte til prosjektet «Sosial fortetting i urbane villastrøk». Studentene skal undersøke om fortetting kan brukes som et sosialt verktøy for mennesker i midlertidige livssituasjoner. De ser spesielt på hvordan man kan tenke alternativt rundt fortetting av boligområder, i lys av behovet for midlertidige boliger til ulike brukergrupper, deriblant til bosetting av enslige mindreårige flykninger. Prosjektet vil gi kunnskap om alternative måter å fremskaffe boliger til mennesker i livsfaser eller overganger, og nye måter å se på fortetting av eksisterende boområder.

Bomiljø og sosial integrering

Ida Marie Tonesdatter Granmo (NTNU) i prosjektet «Ungdoms rolle i medvirkningsprosessene for områdeløftet på Saupstad- Kolstad» retter søkelys mot involvering av ungdom i bydelen Saupstad-Kolstad. Hun ser spesielt på barn og unges rettigheter og hva ungdoms syn er på et godt bomiljø og gode bokvaliteter. Temaet er relevant for kunnskapsutvikling knyttet til nabolag og bomiljø, kommunal planlegging, medvirkning av barn og unge og utforming av områderettede innsatser.

Silje Johnsen (Høgskolen i Bergen) ser på boligstandard og sosial deltagelse i sitt prosjekt «Hvordan påvirker opplevelse av boligstandard sosial deltagelse i nærmiljøet? Bolig som hemmer og fremmer deltagelse i nærmiljøet». Johnsen har inngått et samarbeid med kommunen for å følge dette utviklingsarbeidet som skal munne ut i en kommunedelplan. Prosjektet reiser svært relevante problemstillinger for Husbanken og vårt kommuneprogram. Det er behov for mer forskning på bolig, nærmiljø og sosial deltakelse.

Malene Solheim Andreassen (NMBU) utreder kritiske utfordringer i plansystemet ved gjennomføringen av et nonprofit sosialt boligprosjekt i oppgave med tittel «Hvordan gjennomføre nonprofit sosialprosjekter som metode for å motarbeide segregeringsproblematikken, og skape et mer mangfoldig botilbud i Oslo?». Det er en interessant problemstilling om ny metode for å motarbeide segregering. Spørsmålet er også aktuelt omkring den lille andelen som leier i Norge og forutsigbare boforhold for dem. Husbanken jobber aktivt med tilvisningsavtaler og Andreassens problemstilling treffer våre virkeområder godt.

Energieffektive boliger og utvikling av bærekraftig byområder

Mari Boysens (NMBU) oppgave «Hvordan kan østkorridoren langs T-banens linje 3 løse målsettingene i The New Urban Agenda?» skal belyse en svært aktuell problemstilling: Boysen ser på fortetting langs transportakser og sosial bærekraft, og kobler temaet til utfordringer i planlegging og boligforsyning. Prosjektet viser hvor viktig det er å se på mer enn bare effektivisering av boligbyggingen og er relevant for Husbankens kommuneprogram.

Knut-Andre Bjørnstad (NTNU) i oppgaven «Brukertilfredshet i passivhusboliger og sammenligning med boliger bygget etter TEK10 og TEK07» skal se på samfunnets fokus på bærekraftige løsninger og hvordan dette gjenspeiles i boligutviklingen. Studenten skal undersøke hvordan brukertilfredsheten knyttet til inneklima og komfort er i passivhus versus TEK10 og TEK07-boliger. Denne kartleggingen skal ses i sammenheng med tidligere forskning på brukeropplevelser i passivhus og vil gi relevante innspill til videre arbeid med energieffektivisering og bokvalitet.

Line Elisabeth Vikhagen Lyngstads (NTNU) får støtte til prosjektet «Ulike konstruksjoner av bærekraftighet - Hvordan påvirker ulike konstruksjoner av begrepet bærekraft forskriftene for bygg og boliger?». Bærekraftbegrepet brukes flittig av både politikere, byråkrater, byggebransjen og brukere: Vikhagen Lyngstad ser på hva de ulike legger i begrepet og hvem har definisjonsmakten? Masteroppgaven er interessant for energieffektiviseringen både i nybygg og oppgraderingsprosjekt, og vil gi nyttige innspill til videre forskning, forskriftsarbeid og planlegging av boliger. Prosjektet er knyttet til Zeb (Senter for fremragende forskning ved NTNU) gjennom Living Lab.