Stipend 2017

Ulike profesjoners definisjon av egnet bolig, flyktningers oppfatning av hva et hjem er, erfaringer med Housing first og digitalisering av Husbankens tjenester. Dette er noen av temaene i oppgavene som fikk Husbankens masterstipend i 2017

Vi mottok 19 søknader og 11 stipend ble delt ut.

Her er en presentasjon av oppgavene:

Hva har digitalisering av Husbankens tjenester å si for Husbanken internt som organisasjon?

Anni Saberniak (NTNU, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn) skriver om digitalisering av Husbankens tjenester, og ser på hva digitaliseringen av bostøtten har hatt å si for Husbanken internt som organisasjon. Hensikten med oppgaven er å forstå og analysere hva slike store endringer gjør med en organisasjon som Husbanken og hvordan organisasjonen tilpasser seg.

Bidrar digitalisering av Husbankens tjenester til et bedre tilbud for brukerne?

Kristina Ruud (NTNU, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn) skal se på hvordan digitaliseringen i Husbanken skjer og hvordan digitaliseringen av tjenester blir mottatt av brukerne. Bidrar digitaliseringen til effektivisering og bedre tilbud? Har digitaliseringen utilsiktede implikasjoner? Oppgaven har som ambisjon å se nærmere på hvordan digitaliseringen oppleves når det gjelder brukervennlighet, og Ruud vil intervjue både ansatte i Husbanken som jobber med digitaliserte virkemidler og ansatte i kommunene som jobber med bosetting av vanskeligstilte.

Flyktningers oppfatning: Hva er et hjem?

Hovedmålet med Nadiya Kohuts (NMBU i samarbeid med NTNU) masteroppgave skal skaffe kunnskap om flykningers oppfatning av hva et hjem er, hvordan denne oppfatningen er blitt til og gjenskapt i løpet av bosettingsprosessen. Hun undersøker følgende spørsmål: Hvordan gjenskapes et hjem? Forandres oppfatningen av et hjem over tid? Hvordan er hjemmefølelsen knyttet til egen identitet?

Hvordan påvirker ulike byrom folks gåvaner?

Tarjei Hanken (NTNU, Sosiologi) skal studere hvordan forskjellige byrom kan påvirke menneskenes gåvaner. Han gjør en empirisk studie av utvalgte byrom. Metoden vil være en blanding av intervju og observasjonsstudier. Hva gjør at folk går der de går? Hvordan påvirker den fysiske utforminga av byrom gåvanene til folk? Fra et folkehelseperspektiv er det et mål at andelen gående skal økes. Hvordan kan myndighetene legge til rette for at flere går?

Hvordan opplever personer med psykiske helse- og rusproblemer prosessen med å bli boligeier?

Ole Thomas Andresen (Nord universitet) undersøker følgende spørsmål: Hvordan opplever personer med psykiske helse- og rusproblemer prosessen med å bli boligeier? Hvordan opplever de at det har påvirket deres hverdagsliv? Hvordan opplever de endring i psykisk helse? Studenten skal undersøke hvordan boligeiere har opplevd prosessen rundt å flytte fra leid kommunal bolig til egen eid bolig i nærliggende kommuner som har arbeidet aktivt med dette. Kandidaten vil undersøke på hvilken måte kommunen har bidratt i prosessen fra leid til selveid bolig og hvordan de nye boligeierne opplever endring i livskvalitet.

Byutvikling i Bergen, med hovedfokus på barnefamilier og unge voksne

Maria Luise Ringstad Storch (Bergen Arkitekthøgskole) tar for seg byutvikling i Bergen, i området Kristiansholm i Sandviken. Bergens syv fjell legger føringer på hvordan byen kan vokse i takt med befolkningsøkningen, og det bygges derfor mye i sjøkanten. Studenten tar utgangspunkt i Bergen kommunes for området, og ønsker å komme med forslag til forbedringer, med hovedfokus på barnefamilier og unge voksne.

Lost and found – Addaption for addicts in a city where northern europe's open drug scene has become scattered

Jan Tore Kristoffersens (Bergen Arkitekthøgskole) skal han utforme forslag til lavterskelboliger og et boligfelt med botrening for folk som er eller har vært i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Boligene skal støtte boligsosialt arbeid og den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet.

Fortetting: Profitt på akkord med barnets beste

Malene Hassel Sørensen (juridisk fakultet, UiB): Ved fortetting står man stadig i fare for å ofre barn og unges uteområder i byene. Studenten vil bruke juridiske metoder som rettskilder og bruke planverktøy for å belyse hvordan man kan beholde byens grønne lunger og samtidig fortette. Prosjektet består bla av feltarbeid hos Fylkesmannen i Rogaland ved plan og miljø.

Erfaringer med Housing first etter gjennomført deltagelse

Leena Orava (Høgskolen i Sør-Øst Norge): Tidligere studier tyder på at Housing first kan bidra til bostabilitet, recovery, brukermedvirkning og økt livskvalitet, men det er få studier gjennomført i Norge. Hensikten med mastergradsprosjektet er å se nærmere på kvaliteten av Housing first-prosjekter, opp mot den amerikanske Housing first-modellen. Studenten skal intervjue deltagere i Housing first, om deres erfaringer knyttet til sentrale begreper som recovery, brukermedvirkning og bostabilitet.

Samfunnsarbeid og grasrotarbeid- på nytt aktualisert i Områdeløft, i arbeid med kommunale boliger på Tøyen?

Silja Haugen (Høgskolen i Oslo og Akershus) har fulgt den nystartede organisasjonen Nedenfra, som jobber med medvirkning, byutvikling og byøkologi, og den nyetablerte arbeidsgruppa til Tøyen boligbyggelag, som skal jobbe for en mer sosial boligpolitikk. Hun skal undersøke hvordan disse organisasjonene tenker rundt bolig, samfunn og medvirkning, og hvordan de skal oppnå innflytelse slik at deres arbeid kan bidra til endring. Studenten skal også undersøke hvilke utfordringer og løsninger personer som bor i kommunale boliger ser med tanke på bolig, bomiljø og samfunnet rundt.

Hvordan definerer ulike profesjoner egnet bolig?

Camilla Haugene (Høyskolen i Oslo og Akershus) skal studere prosesser i boligsosialt arbeid og hvordan ulike profesjoner definerer begrepet «egnet bolig», ut fra et forhandlingsperspektiv. Hun vil gjennomføre fokusgruppeintervju med representanter fra kommunens boligkontor, virksomhet for psykisk helse og avhengighet samt NAV, og lage ett eller to case som disse kan diskutere. Målet er at diskusjonene skal belyse informantenes boligsosiale vurderinger, deres ulike syn på bolig til vanskeligstilte og hva de vektlegger fremfor noe annet. Maktperspektiv og aktør-struktur-perspektiv er andre mulige perspektiver i oppgaven.

Mer informasjon om Husbankens masterstipend