Masterstipender 2018

Husbanken tildeler en rekke stipend til studenter som ønsker å skrive en masteroppgave innenfor de fagfelter som er relevante i Husbankens arbeid. Årets søknadene viser en økende interesse for våre arbeidsområder og gode solide prosjektskisser med temaer som går rett inn i kjernen av Husbankens arbeidsfelt.


Hensikten med Husbankens stipend er å øke interessen for forskning og undervisning ved universitet og høgskoler innenfor det boligsosiale området.

Her er det en oversikt over de masterprosjektene som har fått stipend i år:

 

«Norske kommuner møter eldrebølgen»

 

Tonje Helen Hansen (NTNU): I masteroppgaven skal studenten undersøke og analysere hvordan ulike kommuner møter eldrebølgen. Hun undersøker hvordan ulike kommuner løser utfordringene som følger av eldrebølgen: utvikling og utbygging av sykehjem, eldreboliger, bruk av velferdsteknologi, mm. Et annet tema for oppgaven er velferdsteknologiens rolle i utformingen av fremtidens helsetjeneste og hvordan dette påvirker kommuners utforming og bygging av sykehjem og eldreboliger.

 

«Fremtidens eldrebølge»

 

Maria Martinsen (NTNU): Oppgaven undersøker hvordan Oslo kommune forbereder seg på fremtidens eldrebølge. Hovedproblemstilling handler om hvilke strategier har Oslo kommune i forbindelse med fremtidens eldrebølge: Hvordan planlegger kommunen utbyggelse av sykehjem og omsorgsboliger, samt økt bemanning av disse? Ulike omsorgsteknologier kan bidra til å redusere sykehjemsplasser og få eldre til å bo lengre hjemme. Dette er ikke bare politisk foretrukket, men også noe som er foretrukket av de eldre selv, samt pårørende. Problemstilling to vil dermed belyse hvilke omsorgsteknologier Oslo kommune tenker å ta i bruk i fremtiden.  

«Boligsosiale forhold i kommune-Norge»

 

Hedda Helene Schaanning (VID vitenskapelige høgskole) får stipend til et prosjekt som handler om boligsosiale forhold i kommune-Norge. Masteroppgaven inngår som del av et større samarbeidprosjekt mellom AFI og leieboerforeningen, der målet er utvikling av en bo-indeks for å følge utviklingen i norske kommunale boliger. Indeksen skal også være et verktøy for å måle sosiale forhold i enkelte kommunale leiegårder. 

 

«En komparativ studie av offentlig utleiesektor i Danmark og Norge»

 

Marit Hals Bjelland (OSLO Met) gjennomfører en komparativ studie av offentlig utleiesektor i Danmark og Norge, og dens innvirkning på utjevning av sosiale forskjeller og integrering av etniske minoriteter. I oppgaven skal hun belyse følgende problemstillinger: Hvilken innvirkning har den offentlige utleiesektoren på utjevning av sosiale forskjeller og integrering blant etniske minoriteter i Norge og Danmark? Hvordan brukes den som instrument for vellykket integrering?  

 

«Living together»


Alvilde Fjell Sundal (Bergen Arkitekthøgskole): Studenten undersøker utvalgte eksisterende bofellesskap for utviklingshemmede i Bergen.  Basert på funnene skal hun foreslå forbedrede framtidige løsninger.  Hun vil belyse følgende problemstillinger: hvilke utfordringer kan oppstå av at utviklingshemmede ofte bor hele livet i samme bolig, og hvilke hensyn arkitektene må ta i planlegging av bofellesskap for utviklingshemmede. Bergen kommune har problemer med å finne egnede boliger for utviklingshemmede, og mange står i boligkø. Dette har ført til at foreldre selv har opprettet bofellesskap, med lån fra Husbanken, som kommunen må betjene.

 

«Boligen som integreringsarena. Fortetting av et typisk norsk boligområde»

 

Tyra Mathilde Marsteng, Egil Jarell Lura (NTNU): Fortetting skaper debatt i byutviklingsarbeid.  Samtidig vet vi at det er en stor mangel på kommunale boliger. Disse blir ofte plassert langt i fra sentrum, og dette motvirker integreringen av nye medborgere. Nærhet til byen er et premiss for integrering og deltakelse i samfunnet. Studentene ser at det er et fortettingspotensial blant rekkehusene på Fagerlia i Trondheim, og at dette har en umiddelbar fysisk nærhet til Trondheim sentrum som er viktig for integreringspotensialet. De ser videre på hvordan Fagerlia kan bli berike gjennom økt mangfold og flere sosiale sammensetninger.

 

«Effekten av bostøtte på arbeidsinsentiver»

 

Ricardo Arciniegas (UIB): Søker undersøker effekten av bostøtte på arbeidsinsentiver. I oppgaven vil han se på hvordan boligpolitiske virkemidler, konkretisert i bostøtten, påvirker mottakernes arbeidsinsentiver. Han vil anvende bostøttereformen fra 2009 for å gjennomføre målingene. Noen problemstillinger han ønsker å belyse, er om en eventuell styrking av bostøtten vil motarbeide arbeidslinjen og om bostøtten bidrar til å holde mottakerne utenfor arbeidslivet. I oppgaven vil han bruke økonomisk teori for å formulere hypoteser, som skal testes ved hjelp av data fra bostøtteregisteret.

 

«Heimkunnskap. Boligsparing for ungdom som en liberal strategi for boligmarkedet»

 

Alf Jørgen Schnell (UIO): Masteroppgaven har som tema boligsparing for ungdom. Temaet er svært relevant for Husbanken, siden førstegangsetablerere ikke lenger er målgruppe for startlån. Problemstillinger for prosjektet er: hvordan har den norske staten forsøkt å problematisere boligspørsmålet under et liberalisert regime? Og mer spesifikt, hvordan har ulike autoriteter problematisert sparing med tanke på unge og boligmarkedet? Og, hvordan skiller spare-insentiver seg fra andre boligpolitiske virkemidler, som startlån tilbydd av Husbanken?

«Hvordan har egenkapitalkravene påvirket boligprisene i Oslo?»

 

Magnus Meyer (UIO): Studenten skal i masteroppgaven undersøke hvordan statlige reguleringer påvirker boligprisene i Osloområdet, og spesielt hvordan det påvirker førstegangsetablereres muligheter i boligmarkedet. 

 

«Effekter ved boligøkonomiske virkemidler»

 

 Patrick Einarsen og Benedikte Hjertaker (NHH): Studentene skal undersøke om hvorvidt startlån, som boligpolitisk virkemiddel, er en drivkraft for økte boligpriser og kredittvekst. Samtidig som det er innført innstramninger i lånebetingelser, har bruken av startlån og andre boligøkonomiske virkemidler økt. Over tid har kredittveksten blant vanskeligstilte på boligmarkedet vært høyere enn i andre husholdninger. Studentene vil undersøke startlånets markedseffekter.