U-sving fra vanskeligstilt til ressurssterk

I Larvik prøver kommunen og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. Prosjektet «En u-sving til bedre bolig» handler om at fem familier med lav inntekt går gjennom en slags helomvending i tankemønstre og handling. Det samme gjør hjelpeapparatet.

Deltakere fra ulike kommunale tjenesteområder, frivilligheten, forskere og familiene selv, skaper nye ideer og løsninger på boligutfordringene sammen.

Barnefamilier med lav inntekt er én av Husbankens viktigste målgrupper. I den nasjonale strategien Bolig for velferd 2016-2020, tar seks direktorater til orde for å gjøre en felles innsats. Eksemplet fra Larvik går rett inn i denne strategien. Prosjektet bygger på et bredt offentlig, frivillig og privat samarbeid og tester ut arbeidsmetoder for sosial innovasjon.

Hva betyr det å ta en u-sving?

U-svingmodellen, eller «Therory U» på engelsk, handler i hovedsak om hvordan stoppe å tenke automatisk ut fra hva vi allerede vet og tror, og i stedet jobbe oss gjennom flere faser mot nye ideer og løsninger. Prosessen er like relevant for individer som for organisasjoner og samfunnet i stor skala.

Teori U kurve norsk-page-001

Figuren: U-svingprosessen starter øverst til venstre med bevisstgjøring og brudd med gamle tankemønstre. Så beveger deltakerne seg gjennom svingen hvor de oppdager muligheter for egen del og i omgivelsene. Deretter begynner turen oppover med nye forestillinger, fortellinger og testing av nye løsninger.

U-svingen slik den fungerer i prosjektet i Larvik:

  1. Fem familier møter hverandre. Alle er i en økonomisk vanskelig bosituasjon. De får hjelp til å snakke åpent om det vanskelige og overvinne terskler som fordømmelse, frykt, kynisme og andre barrierer mot endring. Sammen med en psykolog og en samfunnsforsker skal de nullstille gamle tankemønstre omkring egen bosituasjon, og få øye på mulighetene som ligger foran dem. Parallelt arbeider hjelpeapparatet i Larvik kommune og NAV med sin egen u-sving for å utfordre sine etablerte, mentale forestillinger omkring årsaker og løsninger.
  2. Deretter starter arbeidet med å finne nye begreper og skape nye bilder av framtiden. Sammen med det offentlige og frivillige hjelpeapparatet i kommunen skal familiene skape nye ideer for boligsosiale løsninger. Dette er utfordrende for både tanker, følelser og vilje.
  3. Når gamle forestillinger, roller og maktrelasjoner er utfordret og gradvis erstattet, kan nye løsninger utvikles som en fortelling, en praktisk løsning, eller en småskalatest på en ny måte å bo på. Samtaler og testing av dette nye er «oppturen» til høyre i modellen.

U-svingen skal vise at såkalte vanskeligstilte familier like gjerne kan ses på som smarte familier. De kjenner sin egen situasjon, egne ressurser og egne framtidsforventninger best.

Se hvem som deltar fra det offentlige og frivillige hjelpeapparatet i faktaboksen (til høyre).

Teori U kurve norsk-page-001

Fra venstre: Bjørn Z. Ekelund, Lars U. Kobro, Ellen Andvig og Anita Pettersen. Foto: SESAM

Familiene har svak økonomi

-Vi har ingen bolig å gi dem, men vi vil fasilitere en prosess som kommer til å bringe fram nye tanker og ideer og andre løsninger enn dem vi sitter fast i. Det samme gjelder tjenesteleverandørene i kommunen, NAV, frivillige aktører, og det gjelder oss forskere.

Det sier Lars U. Kobro, forsker og leder av SESAM, et kunnskapssenter for forskning på sosial innovasjon, som HSN er i ferd med å bygge opp.

- Hvor langt har prosjektet kommet?
- Vi er omtrent kommet halvveis i tid. Fra vi startet prosjektet i august 2017 og frem til nå, har vi hatt tre samlinger med familiene, to erfaringssamlinger med hjelpeapparatet og tre samlinger med prosjektteamet. Familiene er i ferd med å ta fatt på veien oppover mot nye mål og forestillinger om egen boligsituasjon, egne ressurser og hvilke muligheter som ligger i omgivelsene.

- Hva kjennetegner de fem deltakerfamiliene?
- De har alle hatt en sammenhengende svekket økonomi over 3-5 år eller mer, og de er i en ustabil bosituasjon.

Responsen har vært overveldende fra første samling

Organisasjonspsykolog og gründer av Human Factors AS, Bjørn Z. Ekelund er innleid prosjektleder. Han var veldig spent første gang familiene kom inn i rommet.

- Vi hadde ikke fortalt dem noe særlig på forhånd. De visste ikke hvilke andre personer de skulle møte, og at vi skulle prate om ting som vanligvis er ganske privat. Men det gikk overveldende bra, sier Ekelund.

Til tross for at deltakerfamiliene er forskjellige etnisk, aldersmessige, yrkesbakgrunn og alder, har de åpnet seg for hverandre og funnet tonen på en fabelaktig måte. Sånn sett har prosjektet oppnådd det første målet om å slå hull på tabubelagte temaer og skapt et åpent og kreativt miljø i gruppa. Det har gitt overraskende positive resultater allerede ifølge prosjektlederen.

Ressurssterke familier

- Alle deltakerne viser seg å være dyktige, empatiske, hjelpsomme og idérike, rett og slett så fulle av ressurser som er til hjelp for hverandre, forteller Ekelund.

De begynte å bry seg om hverandres vanskeligheter i stedet for å bli stående alene med sine egne. De viste forståelse og empati, og de fikk et annet perspektiv på det som var vanskelig.

- Vi ser på disse flotte familiene som ressurssterke, ikke at de er vanskeligstilte. Selv om de er i en kortvarig eller langvarig økonomisk vanskelig situasjon, må vi fokusere på deres iboende potensial og muligheter for å kunne skape en positiv endring.

Resten av prosjekttiden

Lars U. Kobro og Ellen Andvig fra Høgskolen i Sørøst (HSN) er prosjekteiere og initiativtakere sammen med Husbanken sør. De er veldig spente på fortsettelsen.

- Vi tror innsatsen vil ende med at alle blir litt klokere. Da kan vi skape bedre løsninger på boligsosiale utfordringer. Dessuten vil vi forsøke å koble modellen direkte på et boligbyggprosjekt i annet halvår. Det vil kunne gjøre det enda tydeligere at modellen ikke bare bygger på en teori for nye tanker, men også for nye fysiske løsninger, avslutter Lars U. Kobro.

Husbanken følger prosjektet videre og publiserer flere erfaringer og en sluttrapport når prosjektet er ferdig.