Strategier mot bostedsløshet

"På vei til egen bolig" og "Prosjekt bostedsløse" har vært de to hovedstrategiene for bekjempelse og forebygging av bostedsløshet i Norge siden 2001.

"Prosjekt bostedsløse" løp fra 2001 til 2004 og omfattet storbyene. "På vei til egen bolig" var basert på erfaringene fra den første strategien og løp fram til 2008.

Prosjekt bostedsløse 2001 - 2004
Prosjekt Bostedsløse utviklet metoder og modeller for bosetting av hjemløse i de 7 største byene i Norge. Arbeidet ble utført av kommunene, og av frivillige organisasjoner som deltok med boliger med oppfølging. 400 av de mest vanskeligstilte bostedsløse flyttet inn i ulike boformer med booppfølging.

De fleste bostedsløse flyttet inn i kommunale utleieboliger.  I løpet av prosjektet økte kommunenes bruk av enkeltstående leiligheter i ordinære bomiljø. Ansatte som ga booppfølging var knyttet til servicebaser, ofte plassert i tilknytning til noen samlokaliserte boliger. 24 timers service var tilgjengelig de første månedene, men etter dette ble bemanningen redusert.

Bruken av små frittliggende boliger etter den danske småhusmodellen ble i Prosjekt bostedsløse kun utviklet i én by, men senere har dette blitt etablert i alle byene som deltok i prosjektet.

2 år etter prosjektet, var nesten alle boligene fremdeles i bruk for målgruppen, og oppfølgingstjenestene var fremdeles i drift.. 50 % av de tidligere bostedsløse bodde i sine tildelte leiligheter mens 37% hadde flyttet planmessig  til en tilsvarende eller bedre bolig.

Ved siden av de etablerte tiltak var viktigste resultatet av prosjektet at bostedsløshet ble satt på den politiske dagsorden både i byene som var deltakere, og i øvrige kommuner som lærte fra prosjektets erfaringer.

Strategien "På vei til egen bolig”2005-2008
Strategien På vei til egen bolig ble basert på erfaringer fra Prosjekt Bostedsløse. Hovedmålene i strategien var å
• Motvirke at folk blir bostedsløse
• Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting
• Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig

Resultatmålene var
• 50 % reduksjon begjæring om utkastelser
• 30 % reduksjon i antall utkastelser
• Varige bo-løsninger ved utskrivning eller løslatelse.
• Kvalitetsavtaler for døgnovernatting
• Max 3 måneder i midlertidige botilbud

Alle landets større, og mange mindre, kommuner deltok i strategiarbeidet. Husbanken ga kompetansemidler til utvikling av nye arbeidsformer og Sosial og Helsedirektoratet ga prosjektmidler til oppfølgingsarbeid.

Viktigheten av et tverrfaglig samarbeid for å bosette bostedsløse, og for å støtte tidligere bostedsløse til å bli boende, ble vektlagt i arbeidet. Igangsetting av tverretatlig samarbeid i den enkelte kommune, nasjonalt og regionalt ble prioritert.


Etter Strategiperioden
Arbeidet mot bostedsløshet har etter strategiperioden fortsatt med strategiens hovedmål. 

Fra 2008 har arbeidet med å bekjempe bostedsløshet blant ungdom fått større fokus. Dette skyldtes først signaler fra landets kommuner, som videre ble bekreftet i siste kartlegging av bostedsløse. Den viste at bostedsløshet blant ungdom økte, da særlig i mellomstore og mindre kommuner, samtidig som bostedsløshet samlet gikk noe ned i største kommunene. Dette arbeidet fører med seg sterkere samarbeid med undervisnings og barne- og ungdomssektoren både lokalt og sentralt.

Fra 2009/10 er det startet opp et målrettet arbeid med boligsosiale utviklingsprogram i kommuner med spesielle utfordringer. Programmene varer i 3 – 5 år i den enkelte kommune, og tar sikte på å utvikle et helhetlig og velfungerende tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kartlegginger av bostedsløshet
Det har vært foretatt kartlegging av bostedsløshet i Norge i 1996, 2003, 2005 og 2008. Kartleggingene sier noe om hvem de bostedsløse er, både med hensyn til kjønn og alder, og i forhold til familiestørrelse og helseproblemer.
Kartleggingene viser at de fleste bostedsløse er enslige, oftest menn. Mange har problemer med rusmidler og/eller psykiske problemer, men det fins også bostedsløse som ikke har disse problemene.

Den siste kartleggingen fra 2008 gir et godt bilde av utviklingstrekk fra den første kartlegging i 1996  og de øvrige kartlegginger.