Stipender til masteroppgaver om boligsosialt arbeid

I juni 2012 kunngjorde Husbanken tildelingen av fem stipender til masteroppgaver som handlet om temaer innenfor boligsosialt arbeid. På et seminar i Husbanken tidligere i høst ble oppgavene til de fem studentene som har fått stipendet presentert.

Her følger en kort oppsummering av masteroppgavene.

Flerkulturelle nabolag – et sistevalg?
Iselin Hewitts
masterprosjekt handler om etnisk segregasjon i Oslo-regionen. Nærmere bestemt skal Iselin HewittHewitt se på etnisk norske barnefamiliers oppfatninger om eget boligområde, deres flyttemotiver, og hvordan dette er knyttet til andelen etniske minoriteter i nabolag og skole.
Oppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet ”Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation” (NODES).

Hewitt skal analysere resultater fra en spørreundersøkelse som omhandler dette temaet. Hensikten er å bidra til økt forståelse av mekanismene bak etnisk bostedssegregasjon i Osloregionen. Oppgaven kan være et viktig bidrag til forståelsen av segregasjon og nabolagspreferanser. Den kan utfylle kvantitative analyser som er gjort av flyttemønstre og kan bidra med kunnskap om selve flyttemotivene.

Sosial utbyggingspolitikk
Tore Syvert Haga studerer storbykommuner og spesielt de kommunene som har enTore Syvert Haga utbyggingspolitikk som ivaretar nybygging av boliger som også de med lavere inntekter kan tillate seg.

Haga vil i oppgaven sin se på hvordan kommuner som har slike målsettinger går fram overfor utbyggere. En viktig problemstilling her er om målene i de boligsosiale dokumenter eller kommuneplanene blir brukt aktivt i den konkrete utbyggingspolitikken. Blir de tatt med i vurderingen når kommunene forhandler utbyggingsavtaler, behandler reguleringsplaner eller på andre måter utøver offentlige myndighet?
Hva er det kommunen bidrar med, som stimulerer utbyggere til å bidra til realiseringen av boligsosiale planer?
Haga skal også undersøke om kommunene bruker tomtepolitikk og grunneiermyndighet til å nå boligsosiale mål, og se på hvordan de går fram for å få det til. Et viktig spørsmål er, for eksempel, om tomtegrunn inngår i forhandlingene mellom kommunen og utbyggere, når målsettingen er å få bygd boliger for hushold med lave inntekter?

Flyttefortellinger
Live Berntsen Eides
masteroppgave har prosjektet «Flytting i Osloregionen» som Live Berntsen Eidebakgrunnsmateriale. Dette er et prosjekt i samarbeid mellom Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og Storbyprogrammet ved Høgskolen i Oslo. Den søker dybdefokus på personlige flyttefortellinger og har en tverrfaglig tilnærming til flytting og flyttemotiver i Oslo. I prosjektet ser man på flere alternative forklaringer: sosial mobilitet, skolekvalitet, barndomsminner, stedspreferanser, jobbmuligheter m.m. Grunnlagsmateriale er personlige intervjuer med folk som nettopp har flyttet, eller planlegger å flytte, til og fra nabolag i Osloregionen. Områdene prosjektet ønsker å belyse er utvalgt av ulike grunner. Dette kan være både potensielle «flukt»- og «mottaks»-områder, samt områder som befinner seg utenfor denne typen problematikk.

Eide skal studere St. Hanshaugen, en bydel som betegnes av Oslo Kommune som et område med preg av både øst- og vestkant, og har mottoet «Mangfold i sentrum». Den største gruppen som bebor denne bydelen er personer i alderen 25-39 år, og det finnes flere barn i barnehagealder enn barn i skolealder. Hovedsakelig bebos bydelen altså av unge i slutten av 20-årene og småbarnsfamilier.

I talloversikten fra Oslo Kommune over flytting innenfor bydeler, vises en tendens til at Frogner og Grünerløkka er de sentrumsbydelene som har flest innflytting. For mange kan disse bydelene kanskje karakteriseres som henholdsvis den mer vestlige og den mer østlige bydelen. Det er derfor grunn til å anta at bydel St. Hanshaugen ofte overses i debatten om flytting av ulike årsaker. Er St. Hanshaugen et mer stabilt bebodd område? Er dette et mer nøytralt sted å bo enn de stigmatiserte, på hver sin måte, øst- og vestkantene? Er de som bor i denne bydelen mindre opptatt av en slik skarp inndeling av Oslo, eller er det kanskje kulturelt sett riktigere å bo i dette området for en spesifikk gruppe med en spesifikk livsstil? For å kunne svare på disse spørsmålene og flere med dem, vil det i denne masteroppgaven fokuseres på flyttefortellinger. Flytting, bostedsvalg og sted forklares og begrunnes i disse fortellingene og vil stå sentralt i oppgaven.

Eldres boformer og relasjoner mellom pleietrengende foreldre og voksne barn
Hanna Vangen NordbøMasteroppgaven til Hanna Vangen Nordbø er knyttet til prosjektet: ”Assisted housing and user pathways: Risks and promises”. Dette er et NOVA-prosjekt som kartlegger omsorgsboliger og behandler spørsmål i grenseoppgangene mellom omsorgsboliger og familie, sykehjem og sykehus.
Nordbø undersøker hvordan organiseringen av eldreomsorgen både speiler ideologi og påvirker menneskers liv. Hun ser særlig på hva organiseringen betyr for pårørendes omsorg.

Problemstillingen er relevant fordi det brukes mange argumenter for å satse på omsorgsboliger fremfor sykehjem. Kommunene står fritt til å prioritere mellom boformene, og det er ulikheter mellom kommunene med hensyn til om de bruker omsorgsboliger som et supplement til sykehjem for eldre med mer moderate pleiebehov, eller som en ren erstatning for de tradisjonelle sykehjemmene.
Hvorvidt en omlegging der flere sykehjemsplasser erstattes av omsorgsboliger vil føre til økt belastning på voksne barn, er derfor et høyst aktuelt spørsmål. Denne oppgaven vil belyse den uformelle omsorgen fra familien som en ressurs, som bør tas inn i det totale regnskapet og helhetsbildet når det planlegges boliger for eldre. Den vil også se på hvilke konsekvenser og omkostninger boformen har for pårørende og deres forhold til sine eldre foreldre.

Siden 1990-tallet har det vært et politisk mål å bygge ned institusjonene i omsorgstjenestene for eldre, og satse på hjemliggjøring og boliggjøring fremfor institusjonalisering i sykehjem. Det er ulike grunner til at det er store kommunale variasjoner i tilbudet, men tema for denne oppgaven vil være å se på hvilke implikasjoner de ulike boformene har for kontakten med og omsorgen fra de elders voksne barn.

Risiko blant unge eiere. En studie av utviklingen i boligkonsum og gjeldsbelastning blant ungdom i alderen 20-30 år
Ane Hem undersøker om de unges atferd på boligmarkedet har endret seg og vil se på om det er enAne Hem tendens til at unge tar større og større risiko på boligmarkedet.

Hun analyserer dette temaet i lys av boligkonsum, og endringer i boligkonsum. Et grunnleggende spørsmål er om risikoen knyttet til bolig har økt i takt med økning i boligkonsumet hos de unge? I så fall må økt risiko betraktes som en del av et større tematisk kompleks, der høyere materialistiske krav er en del av bildet. Her kan det være interessant å kontrollere ønsket om boligstørrelse. Har unge i dag større bolig enn før?
En annen problemstilling handler om betydningen av ubarniseringen og hvordan det slår ut på unge boligsøkere. Stadig flere ungdommer flytter til de store byene for å få utdanning og arbeid, men også fordi de tiltrekkes av den moderne urbane kulturen. Dermed er det interessant å se nærmere på endrede mønstre for storbyene i forhold til resten av landet. Har risiko blant unge økt mer i storbyene enn i resten av landet?

Et annet element i problemstillingen handler om økonomisk ulikhet og storbyboliger. Storbyen er en kostnadskrevende arena, hvor det økonomiske skillet i samfunnet er tydeligst. I storbyen hefter det arealknapphet og de som har mest penger, makt og ressurser klarer seg bedre enn andre og har mulighet til å velge hvor i byen de vil bo. Det krever altså en høyere terskel for å overleve i storbyen. Nye krav til 15 prosent egenkapital ved belåning kan ha store konsekvenser og øke ulikheter blant unge boligkjøpere. Det er interessant å se nærmere på sosioøkonomisk status i forhold til gjeldsrisiko.
Oppgaven dreier seg om eiermarkedet fordi man i Norge har lange tradisjoner med å eie sin egen bolig og det å eie har vært det sentrale i norsk boligpolitikk.