KOSTRA - kort fortalt

KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) er et nasjonalt informasjonssystem, som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet – herunder boligsosiale virkemidler.

 

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data bare rapporteres en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring. Og resultatene gir grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

Innen det boligsosiale området skjer rapporteringen gjennom KOSTRA-skjema 13 – Boliger kommunen disponerer. Skjemaet inneholder over 50 spørsmål om den kommunalt disponerte boligmassen, søknader om bolig, ventelister, korttidskontrakter, bruk av midlertidig bolig, kommunal bostøtte og bruk av garanti og depositum. Foreløpige tall publiseres 15. mars, og 15. juni foreligger endelige resultater.  

 

Nøyaktig rapportering er viktig

Kommunene, Husbanken og andre aktører har behov for gode styringsdata. Da er KOSTRA en viktig kilde. Foruten Husbankens egne virkemidler, finnes det ikke annen nasjonal statistikk for det boligsosiale området. Rapporteringen i KOSTRA blir derfor sentral i vurderingen av om målsetningene innenfor det boligsosiale området nås i kommunene.

Kommunene har de senere årene fått bedre oversikt over boligsosiale utfordringer. For å få en økt forståelse, er KOSTRA særlig godt egnet til analyser av forskjeller mellom kommunene. Dette bruker blant andre KS aktivt på arenaer for læring og utvikling (effektiviseringsnettverkene*).

Mange kommuner bruker også KOSTRA aktivt i sin planlegging og budsjettarbeid. Datamaterialet gir et godt grunnlag for å vurdere status, dekningsgrad, behov for nye tiltak og måloppnåelse.

KOSTRA-data inngår i modeller som danner grunnlag for fordeling av Husbankens tilskuddsmidler. Det er derfor viktig at kommunene rapporterer korrekte data.

 

 

 

* Effektiviseringsnettverkene er en arena for læring og utvikling – “hvordan arbeider vi?” Kommunene gis et redskap til å vurdere kvalitet i egne tjenester og å finne egne forbedringsmuligheter. I hvert nettverk deltar fra fire til åtte kommuner. De sammenligner seg med hverandre, lærer av de gode eksemplene, og setter i gang forbedringstiltak i egen kommune og egne virksomheter. Gjennom bruk av styringsverktøy sammenstilles ressursbruk, tjenestetilgjengelighet, produktivitet og kvalitet.