Fra bostedsløs til egen bolig med Housing First

Trondheim kommune har prøvd ut en metode kalt Housing First, og har bosatt 35 langvarige bostedsløse siden januar 2013. I dokumentaren «Housing First» har Baldurfilm fulgt prosjektet i Trondheim og dokumentert veien fra bostedsløs til egen bolig hos fire av deltakerne. Her kan du se dokumentaren.

De fleste i Norge har et godt sted å bo. Men ifølge kartleggingen av bostedsløse som ble gjennomført av NIBR i 2012, var 6250 bostedsløse i Norge, og 150 000 (tall fra SSB) mennesker regnet som vanskeligstilt på boligmarkedet. I følge strategien «Bolig for velferd» skal de som ikke er i stand til å skaffe seg en bolig, eller beholde den boligen de bor i, få den hjelpen de trenger. Ingen skal gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp, kan alle bo.

Rune Schytte i Baldurfilm har dokumentert prosjektet Housing First i Trondheim. Han oppfordrer alle kommuner til å bruke debattfilmen på konferanser/seminarer, for å vise hvordan Housing First fungerer i praksis. Han mener filmen også kan brukes til å vise hvor viktig samarbeidet mellom ulike aktører er når man skal bosette mennesker uten bolig. Schytte håper dokumentaren kan være til inspirasjon.
- Flere norske kommuner praktiserer metoden, men ikke alle som bruker begrepet er like bevisste på hva Housing First faktisk innebærer. Jeg ønsker å belyse metoden, så kommunene blir bedre på å bosette langvarig bostedsløse med rus og psykiske problemer, sier Schytte.




Filmen varer i 35 minutter

Her kan du se filmen med engelsk teksting

Hva er Housing First

Housing First er en metode for å bosette bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser til en varig bosituasjon. Metoden har sitt utspring fra New York under benevnelsen «Pathways to housing», men har de senere år fått utbredelse også i Europa. Metoden bygger på at bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før mennesker vil være i stand til å ta fatt på mer komplekse prosesser som rehabilitering.

Pathways to Housing kan vise til stor suksess i å oppnå stabile bosituasjoner for (tidligere) bostedsløse. Undersøkelser fra Canada og USA viser at 85 % blir boende i boligene, rusmiddelmisbruk og kriminalitet reduseres og livskvaliteten øker. En av undersøkelsene fra Canada av BMJ Open viser nettopp det. Du kan lese resultatene fra undersøkelsen ved å klikke på denne lenka.

Flere byer i mange land har derfor hentet inspirasjon fra dette arbeidet. Trondheim kommune er en av dem.

Hovedfunn fra Housing First i prosjektet Trondheim

I 2012 var 350 personer bostedsløse i Trondheim. 61 % av disse var langvarig bostedsløse, og de fleste var rusmisbrukere og psykisk syke. Kommunen ønsket derfor å prøve ut og utvikle nye metoder for å oppnå en stabil bosituasjon for langvarig bostedsløse med rus- og psykiatriproblemer.

I følge Nilsen har i alt 35 bostedsløse deltatt i prosjektet, hvor 11 av deltakere var kvinner. Deltakerne har i gjennomsnitt vært bostedsløs i 3 år, og gjennomsnittsalderen på 44 år.
Prosjektleder i Housing First prosjektet i Trondheim kommune, Anders Nilsen
Prosjektleder for Housing First prosjektet i Trondheim kommune, Anders Hollum Nilsen

De bostedsløse leier utleieboliger i ordinære borettslag spredt rundt i kommunen, og alle tilbys ordinære leiekontrakter uten særskilte vilkår eller spesielle bestemmelser. Arbeidet er organisert etter prinsippene om «Intensive case management», og et team av medarbeidere har klare avtaler om hjemmebesøk minimum en gang pr. uke. Kommunen har i prosjektet gjort seg positive erfaringer med å jobbe i tråd med Housing First-metodikken, og har hatt lite utkastelser og klager.
 
 

De bostedsløse leier utleieboliger i ordinære borettslag spredt rundt i kommunen.
Mange av deltakerne som ble bosatt var uten såkalt «boevne», og ifølge Nilsen har kun 5 deltakere av 35 mottatt oppsigelser. Nilsen tror at valgfrihet av bolig sammen med fleksibel og tett oppfølging er den største suksessfaktoren for bostabilitet.

Bolig er bare starten

I følge Nilsen er bolig bare starten. Når boligen er på plass, kan beboeren få tilbud om omfattende tjenester basert på egne ønsker og behov. Dette kan være alt fra ulike botiltak til hjelp til økonomi, veiledning i forhold til arbeid og fritid, hjelp til nettverk og sosiale relasjoner og oppfølging i forhold til rus- og psykiske lidelser.
 
- Prosjektet startet i 2012 med to medarbeidere, og når prosjektperioden avsluttes i 2015, er vi fire ansatte. Fra 2016 vil metoden implementeres i ordinær tjeneste og tilhøre «Enhet for psykisk helse og rus». Vi har ambisjoner om å få inn ca 60 deltakere på sikt, avslutter Nilsen.