Å skifte økonomi er ikke som å skifte skjorte

Høy gjeld hos løslatte og andre bostedsløse er en av de største årsakene til at de har vansker med å skaffe seg bolig. Dermed er veien tilbake i den uformelle økonomien kort. Hva slags hjelp trengs for å takle overgangen fra uformell økonomi og mye gjeld til et nytt liv med ordnet økonomi?

–  Høy gjeld svekker motivasjonen for å starte et vanlig liv uten kriminalitet etter løslatelse, sier Anders Steen som er ansatt i prosjektet FRI, Kirkens Bymisjon Drammen. – Med brutte relasjoner og lite sosialt kontaktnett gjør gjelda det vanskelig å motivere seg for et A-4 liv. Ved løslatelse starter mange deltakere i FRI-prosjektet sitt nye liv uten bankkort, legitimasjon eller bolig. Slik Steen ser det, står den løslatte overfor et valg: Å jobbe for å skaffe seg alt dette eller å fortsette å delta i den uformelle økonomien, blant annet uten fast adresse.
– Fast adresse er ingen fordel i den uformelle økonomien, der en lever fra hånd til munn og fra dag til dag. Uten fast adresse kan ikke kreditorene få tak i en og en slipper å finne postkassa full av inkassokrav.  Så lenge man skifter adresse hyppig, er man skjermet fra å få regninger og skriftlige påminnelser. Med tanke på at kreditorene også skal ha sitt, er motivasjonen for å begynne å arbeide liten.

Høstingsøkonomien ekskluderer
Hvordan bostedsløse personer tilpasser seg økonomisk er tema for en studie som Katja Johannessen ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjennomført sammen med Maja Flåto. De to har intervjuet og oppholdt seg i et midlertidig overnattingssted i Oslo, der langtids bostedsløse og rusavhengige har oppholdt seg over lang tid.  De har sett hvordan de bostedsløse har en økonomisk strategi tilpasset at de tjener akkurat så mye de trenger og ikke mer enn det. Pengene brukes opp med én gang.

De to forskerne beskriver hvordan denne strategien som de kaller høstingsøkonomien, er med på å forme nesten alle livets sider. Ved siden av rusmiddelmisbruken gjør den at deltakerne ekskluderes fra storsamfunnet. Blant annet har de aldri det en vanligvis forbinder med fritid og det å beholde en bolig er vanskelig.
– Når pengene kommer sporadisk og tilfeldig, er det  nødvendig å dele det en har. Man må kunne stole på interne sosiale nettverk blant bostedsløse for å overleve. Det gjelder også om man til ulike tider har tilgang til et sted å bo. Å dele dette med venner er ikke bare en god gjerning, det er en fornuftig investering og en sikkerhet som man kan trenge den dagen man selv ikke har noe sted å sove. Med overnattingsgjester følger støy og forstyrrelser som før eller siden ender med at man mister boligen. På den annen side vil det å gjøre noe så «fornuftig» som ikke å ta imot besøk, mest sannsynlig gå ut over en selv den dagen det er ens egen tur til ikke å ha et sted å sove.

De to mener funnene deres viser at overgangen fra et slikt liv til ett med permanent bolig ofte er vanskeligere enn man forestiller seg.
– «Kapitalen» den bostedsløse opparbeider seg i gatekulturen er ikke verdifull i det ordinære livet.

Motivasjon og informasjon
I undersøkelser oppgir 15 prosent av alle bostedsløse at de er gjeldsofre, men forskerne mener det er grunn til å tro at andelen er mye høyere.
På bakgrunn av sine erfaringer med tidligere innsatte mener Anders Steen det er verre å skylde penger for eksempel til Staten enn til kreditorer i det kriminelle miljøet, hvis en har brutt med det.
– Om skrittet tas helt ut og avstanden til det tidligere livet blir stor nok, skjer det sjelden at de blir «jaktet på»,  er hans oppfatning.
Gjennom prosjektet FRI bistår Steen personer som gjennomfører eller har avsluttet soning med å etablere seg på arbeids- og boligmarkedet og formidler kontakt med gjeldsordninger. Ifølge ham er den verste kreditoren ofte Statens innkrevingssentral. 
– Det føles uoverkommelig å håndtere for eksempel en stor bidragsgjeld ved siden av utgiftene til daglig livsopphold.
FRI mener likevel det er store muligheter for å komme på fote igjen.
– FRI kan bistå slik at brukeren får oversikt over inntekter og utgifter, kan ta kontakt med kreditorer og søke gjeldsordning der det er mulig, sier Steen som er overrasket over hvor liten kjennskap innsatte har om mulighet for gjeldsordningsloven. 

– Søk hjelp!
Jarle Teigøy er gjeldsrådgiver ved Sosialtjenesten Fyrstikktorget i Oslo. Han mener gjeldsordninger er mulig i flere tilfeller enn man antar.   
– Hovedkriteriet for å få del i ordningen er at du er varig ute av stand til å betjene kreditorer, sier han. Tiltakene som du innrømmes kan vare i opptil fem år, til inntektspotensiale er nådd.
Ved betalingsproblemer kan alternativene være lengre nedbetalingstid, lavere rente eller andre endringer av lånevilkår, for eksempel for kommunale lån, Husbanklån eller lån i Lånekassen. Søk økonomisk veiledning i kommunen, er hans oppfordring. 
Les mer om økonomisk rådgivning her.