Åpne dører for boligsosialt arbeid

Satsingen på økt boligsosial kompetanse og aktivitet i kommunene gir resultater, og beskrives som en merverdi i kommunene. Men kompetanse og oppmerksomhet for feltet er et vedvarende behov.

Utfordringen for kommunene nå, blir å ikke gi slipp på gode utviklingsprosesser. Dette bekreftes i nylig innkomne sluttanalyser og rapporter fra fire kommuner som har sluttført sitt programarbeid i Husbanken øst. Ved utgangen av 2015 vil samtlige 14 kommuner ha avsluttet programsamarbeidet med Husbanken.

Et samarbeid som har pågått i 5 – 6 år, og som fortsetter i kommende år under målsettinger som Bolig for Velferd trekker opp. Over nyttår vil Husbanken ha dialog med kommuner i hele landet, for sammen å utforme gode tilbud som skal løse utfordringer i kommunesektoren framover. 

Merverdi av kommunesatsingen

Fafo-evalueringen (2014:51) av kommunesatsingen nasjonalt, viste at dette har vært svært vellykket i den forstand at det arbeides mer målrettet, bedre organisert og mer helhetlig, og det blir rettet større oppmerksomhet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Informanter i rapporten mente at kompetansetilskuddet fra Husbanken ble brukt også før, men bruken nå er mer målrettet og satt i system. De mener at en dermed får mer for pengene. Å sette inn mer penger, flere folk og bedre kunnskap gir resultater.

Lillehammer kommune sier i sin sluttrapport at videreutdanning og en skreddersydd kursrekke i regi av Kirkens Bymisjon Oslo, har vært viktige tiltak for kompetanseheving på det boligsosiale fagfeltet. Lillehammer har fått tilført kompetanse og midler, og har også tatt et ansvar med å dele kunnskap og erfaringer med nabokommuner og ander kommuner nasjonalt. Husbanken ønsker å stimulere til mer av den gode erfaringsdelingen som kommuner i programsatsingen har bidratt med.

God uttelling på kommunenivå

Tydelige strategier for boligsosialt arbeid er godt forankret i Lillehammers kommunale planer. Det har påvirket til anskaffelse av boliger med god kvalitet, spredt enkeltvis i ordinære bomiljøer. Samtidig har de solgt unna kommunal boligmasse av dårlig kvalitet. Kommunen jobber etter et prinsipp om å bosette riktig person i riktig bolig, og med å få beboere i kommunale utleieboliger over i eid bolig, spesielt flyktninger. Og nettopp i arbeidet med å legge til rette for bolig og aktivitet for flyktninger, har Lillehammer lykkes godt. Tilbud om praksisjobb i kommunen fra første dag gir god språklæring, se NRK-film - Flyktninger får jobb fra første dag. I tillegg gis et tilbud om boligskole for nyankomne flyktninger, med 2,5 timer per uke i introduksjonsprogrammet. Flere kommuner i Hedmark og Oppland tilbyr boligskole. 

I Lillehammer - og i andre kommuner i østs region, er boligtilbudet økt der dette har vært et behov. Det er en dobling av antall boliger med utleietilskudd i perioden fra 2013 til 2015. Lørenskog kommune viser i sin avsluttende statusrapport til økte investeringer, som har medført 10 % flere kommunale boliger i perioden 2012 til 2015, flere i helt nye utbyggingsområder. Dette med bakgrunn i strategiske disposisjoner og politiske beslutninger i perioden. Lenke til oppsummert i 6 år med program.

Kritiske faktorer og behov framover

I de avsluttende statusrapportene fra kommunene, er det bedt om å identifisere kritiske faktorer/barrierer for en god videreføring og videreutvikling av programarbeidet. De kommunene som har levert rapporter, sier alle at forankring av det boligsosiale arbeidet på alle nivåer – politisk og administrativt – er helt sentralt for videreføring og videreutvikling. Dette har betydning for legitimitet og bevilgninger. Mangel på bevilgninger er en risiko, både for personressurser og investeringsmidler, slik at igangsatte arbeider ikke blir videreført.

Relaterte artikler:

Mål om 50 leietakere i eid bolig innen 2015.
En helmaks plan.