Bosetting av flyktninger - en kronikk fra IMDi, KS og Husbanken 

For tiden venter 4 400 nye innbyggere med flyktningebakgrunn på å starte et normalt liv i en kommune. Bak det høye tallet skjuler det seg mange historier – om utålmodighet, fortvilelse og frustrasjon. For hvorfor må de fortsette å bo på mottak når de har fått beskjed om at de får bli i landet?

Dette er en situasjon alle taper på, flyktningene får ikke starte på kvalifisering, kommunene får en tyngre jobb med integrering, og staten og samfunnet får økte utgifter. Men det er fullt mulig å snu dagens tapssituasjon til en vinn-vinn situasjon for alle involverte.

Utfordringen er at kommunenes kapasitet til å bosette flyktninger er lavere enn behovet i årene fremover. Flere av asylsøkerne som kommer til Norge trenger beskyttelse, og i alt er det 8 600 flyktninger som skal bosettes i år. Kommunene gjør en stadig bedre jobb, har økt bosettingen med 20 prosent hittil i år, og har så langt sagt seg villig til å ta i mot 6 300 flyktninger i løpet av 2013.

Men det betyr at 2 300 nye innbyggere fortsatt mangler en kommune å komme til i år. Kapasiteten må altså økes kraftig. Kommunene må derfor skaffe flere boliger til flyktninger, og styrke norskopplæring og kvalifisering. En rekke kommuner tar utfordringen på strak arm, og får det til selv om det er press på boliger, og drar også nytte av at flyktningene selv kan skaffe bolig. Det er de kommunene som planlegger best som også raskest snur seg rundt.

Kommunene bestemmer selv om de vil bosette flyktninger, og hvor mange. Kommunen som sier ja forplikter seg til å tilby flyktningene bolig og introduksjonsprogram, og mottar tilskudd fra staten for å dekke utgiftene. Denne bosettingsmodellen fikk igjen oppslutning da Stortinget nylig behandlet integreringsmeldingen. Regjeringen og kommunesektoren har nå inngått en forpliktende avtale om bosetting av flyktninger. Resultatene skal måles underveis og minstekravet i år er 7 500 kommuneplasser.

For at kommunene skal lykkes, er det avgjørende at staten stiller opp med gode virkemidler. Regjeringen styrker derfor ordningen for utleieboliger, i tillegg til at Husbanken allerede har kraftfulle virkemidler, og vil også øke integreringstilskuddet med 250 millioner kroner i 2014. For å lykkes, må kommunene også møte en samordnet stat, som samarbeider tett med kommunene om boliger og kvalifisering.  

Bosetting av flyktninger er en normal og varig kommunal oppgave på lik linje med skole, helse, og barnehage. Det dreier seg verken om skippertak eller dugnad. Langsiktig planlegging er viktig for å skaffe tilstrekkelig med boliger, og for at flyktninger skal komme i arbeid og utdanning. Tidligere i år ble derfor hele 378 kommuner bedt om bosette 28 000 flyktninger for perioden 2014–2016.

I mange kommuner bidrar flyktninger til sysselsetting og befolkningsutvikling. Kommuner som drar ut for å finne arbeidsinnvandrere på messer i utlandet, går noen ganger over bekken etter vann. Skal flyktningene utgjøre en ressurs som kommunene og arbeidslivet har nytte av, trengs imidlertid gode opplegg for kvalifisering. Nær halvparten av flyktningene går over til arbeid og utdanning etter 2-årig introduksjonsprogram, og resultatene blir adskillig bedre når arbeidslivet fungerer som en arena for kvalifisering.

Dagens bilde av hvordan det går med bosetting av flyktninger er tvetydig: Kommunene bosetter flere enn før og stiller flere plasser til rådighet. Samtidig er antallet flyktninger som venter rekordhøyt og mankoen på plasser fortsatt betydelig. Felles innsats og aktiv bruk av virkemidlene er stikkord for å få alle bosatt.

Bosetting av flyktninger på dagens nivå er ikke “mot normalt”, men en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre faste oppgaver. Det er viktig å huske at det ikke dreier seg om tall, men om mennesker. For flyktningene som sitter i mottak med oppholdstillatelsen i hånden, handler det simpelthen om å få leve et normalt liv i et lokalsamfunn, på samme måte som deg og meg. 

 

 

 

 

Geir Barvik,
direktør,
IMDi

Helge Eide,
direktør for interessepolitikk,
KS

Bård Øistensen,
adm. direktør,
Husbanken