Boligsosial ryddejobb i Sandefjord

Da kommunen inngikk partnerskap med Husbanken i 2010, var det boligsosiale arbeidet preget av lite helhet, for dårlig kvalitet og det var ikke dimensjonert etter behovene. I løpet av programperioden har kommunens folk ryddet opp i det meste fra intern organisering til gjeldsrådgivning hos familier.

-Partnerskapet med Husbanken har vært til god hjelp for å forbedre det boligsosiale arbeidet, sier seksjonsleder for botiltak og aktivitet, Roger Tverå.

Programsamarbeidet ble formelt avsluttet i desember 2014. Mye av arbeidet og endringene som kommunens boligtjeneste har gjort sammen med andre instanser, fortsetter nå for egen maskin. Dette er beskrevet i boligsosial handlingsplan for 2015 til 2019. Videreføring av arbeidet har vært en av målsettingene i programmet.

Se hele sluttrapporten fra det boligsosiale programarbeidet i Sandefjord.

Artikkelen fortsetter under bildet. 


Teamet som var engasjert i det boligsosiale programarbeidet i Sandefjord. Fra venstre: Sissel Bekkelund, Roger Tverå, bente Lisbeth Svendsen og Ingelin Tangestuen. Foto: Anita Pettersen/Husbanken 

Resultater

Sandefjord har hatt en rekke ulike boligsosiale prosjekter i programperioden. Her er noen av dem:

  • Kommunen og NAV har utviklet samarbeidet knyttet til tildeling av midlertidig bolig.
  • Minimalisert husleierestanser (ubetalt husleie) og hindret utkastelser; dette har ført til at 100 husstander som hadde husleierestanser mer enn to måneder ble redusert til 35 husstander etter ett år. 100 husstander har nå en frivillig trekkavtale av husleie med NAV.
  • Leie til eie; 13 husstander har fått hjelp til å kjøpe seg sin egen bolig. Tre har kjøpt den kommunale boligen de leide, mens de andre ti har kjøpt i det private markedet. I tillegg har 17 husstander fått gjeldsrådgivning for å kunne beholde boligen sin.
  • Leie til Leie-prosjektet har arbeidet med å få leietakere i kommunale boliger over til det private leiemarkedet.
  • Boligfremskaffelse; kommunen har etablert et boligforum med representanter fra teknisk etat og HS-etaten som jobber med boligfremskaffelse. I programperioden ble det bygd tre robustboliger for mennesker med ROP-lidelser (rus og psykiatri), og det er behov for ytterligere syv småhus. Boligseksjonen gjennomfører årlig en kartlegging av boligbehovet for målgruppene, for å se behovet for boliger i sammenheng med kommunens boligmasse.
  • Housing First; 15 voksne deltakere er aktive i dette prosjektet. Utfordringen har vært å skaffe egnede boliger. Housing first metodikken er implementert i seksjonen.
  • Ungdomsprosjekt; Kartlegging av ungdom i alderen opp til 25 år som er bostedsløse eller som var i risiko for å bli det.

Les også Solid planarbeid gir boligsosial suksess i Larvik

Bosetting av vanskeligstilte ungdom

I Sandefjord er det ungdommer som til enhver tid enten er bostedsløse eller som står i fare for å bli det. Kjennetegnet på gruppen er at noen sliter med rus og/eller har psykiske/sosiale utfordringer. Enkelte har vært utsatt for overgrep. Området har vært uoversiktlig med mange instanser involvert, dårlig koordinering og lite helhet.

Kommunen hadde behov for å skaffe oversikt over gruppen og hva som var fullgode tiltak for ungdommene. Det ble derfor gjennomført en Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) med veiledning fra Borgestadklinikken. Vi skal se litt nærmere på dette prosjektet.

Målgruppen for kartleggingen var ungdom i alderen 16 til 25 år. Hensikten var å avdekke omfang av bostedsløshet, mulige årsaker, eksisterende tilbud og mangler. Arbeidet munnet ut i en handlingsplan.

Artikkelen fortsetter under bildet. 


Leder for Sandefjords boligsosiale programarbeid, Roger Tverå (t.v.) og hans kolleger presenterer resultater fra de fire årene på en boligsosial konferanse i Kristiansand i desember 2014. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken

Hurtig Kartlegging og Handling (HKH)

Kartleggingen besto i konsultasjoner og intervjuer med totalt 41 personer med kjennskap til bostedsløs ungdom fra ulike offentlige og private instanser. I tillegg intervjuet prosjektmedarbeiderne fem gutter og jenter i målgruppen.

Funnene viste at det som kjennetegner bostedsløse eller vanskeligstilte ungdom i Sandefjord er problemer i oppveksten, psykiske vansker, rusmisbruk, brutt skolegang og svakt eller negativt nettverk. Ungdom med skilte foreldre og problemer med stefamilier var overrepresentert.

Nye familiekonstellasjoner kan by på utfordringer, spesielt dersom familien har problemer fra før. Noen unge blir kastet ut hjemmefra eller de flytter for å komme bort fra belastningene. Det kan virke som om dette går i arv. Ungdommene mangler elementære ferdigheter som å holde orden i huset, renhold, økonomi, overholde regler for ro, hensyn til naboer for å nevne noe.

-Funnene i rapporten var viktig informasjon for oss. Rapporten pekte både på problematikken og kom med forslag til løsning. Jeg tror ikke disse funnene er unike for Sandefjord. Det er nok dessverre mange andre kommuner som kjenner seg igjen i beskrivelsene, sier Roger Tverå.

Les også Hjelper vanskeligstilte til trygge boligforhold i Drammen.

Samle hjelpeapparatet

HKH-rapporten viste at mange instanser jobber med ungdom uten å vite om hverandre. Sandefjord videregående skoles miljøarbeidertjeneste, oppfølgingstjenesten, kommunens ungdomsbase, ambulerende tjenester, boligtjenesten i kommunen, kriminalomsorgen og NAV er eksempler på tjenester som har kontakt med ungdom, men som ikke alltid samhandler.

Ungdommene opplyste om at de opplevde det vanskelig å skaffe seg en bolig på egen hånd. De fortalte om å trenge et «hjem» med tillitsfulle relasjoner, mat og god individuell veiledning. Derfor ble løsningen meningsfulle møteplasser i kombinasjon med arbeid og oppfølging, inkludert boligveiledning.

Arbeid først

Året etter at kommunen inngikk partnerskap med Husbanken startet arbeidet med prosjekt «Arbeid først». Hensikten med prosjektet var at ungdom som søkte sosialhjelp hos NAV skulle tilbys praksisplass i kommunen umiddelbart. Prosjektet er nå en del av ordinær drift og går ut på at ungdom må møte opp tre dager i uka og utfører ulike arbeidsoppgaver for kommunen. Arbeidsoppgavene kan være å rydde stier sammen med parkvesenet, male i en barnehage, vaske vinduer på et eldresenter mm.

Ungdommene jobber for sosialstønaden de får og de har en møteplass sammen med andre i samme situasjon.

-«Arbeid først» tilbyr noe verdifullt å gå til og oppfølging som forventer noe av ungdommene. De lærer å ta ansvar og blir selvstendiggjort. Det gir et grunnlag til å komme inn i gode relasjoner, fullføre skolen, skaffe seg et bosted og klare å beholde den.

Boligsosialt handlingsprogram og «Arbeid først» samarbeidet når ungdom opplevdes å være i faresonen for å bli bostedsløse. Det sier Ingelin Tangestuen som var prosjektleder for HKH i 2012.

-Ungdommer generelt flytter mye. Housing First fungerte derfor ikke så godt for denne målgruppen. Modning og mestring gjennom forpliktende oppmøte/arbeid har vist seg å være viktig for ungdommene, sier Tangestuen.

Les også Hus først i Skien.

Hybelhus brant ned

Prosjektet «Arbeid først» hadde en periode noen jenter som deltok i prosjektet som bodde midlertidig på motell. Dette ble ansett som svært uhensiktsmessig. De opplevde økt rusbruk og mer uhensiktsmessig atferd. De klarte i mindre grad å møte opp i arbeidstiltaket.

Etter at HKH-rapporten ble ferdig i slutten av 2012, satt kommunen i stand et hybelhus for disse deltakerne. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom NAV og ulike avdelinger i Sandefjord kommune.

Hybelhuset brant imidlertid ned, og nå holder kommunen på å pusse opp et nytt hus for jenter i risikosonen. I mellomtiden har de som bodde der fått andre botilbud, oppfølging fra boligtjenesten og ambulerende tjenester.

De unge som sliter fanges opp og får hjelp. De instansene som jobber med ungdom, samarbeider bedre nå. Ungdommene får hjelp til å skaffe seg en bolig i det private når de er klare for det.

Andre tiltak som har blitt satt i gang er «Sjef i eget liv» ved flere ungdomsskoler i Sandefjord. Det er etablert ungdomsutvalg, som er et samarbeid mellom Sandefjord videregående skole, kommunen og NAV. Det er også etablert en ressursgruppe for ungdom, som er et samarbeid på systemnivå for alle instanser som jobber med ungdom. Ressursgruppen arrangerer årlig fagdag for de som arbeider med ungdom. Disse fagdagene ble etablert i regi av boligsosialt handlingsprogram og videreføres nå som årlige arrangement.

-HKH var nyttig der og da, men også i tiden etterpå. Utfordringene kan vanskelig feies under teppet når vi ser utfordringen tydelig og også har fått det skriftlig, avslutter Ingelin Tangestuen.

Les mer om kommunene i region sørs boligsosiale programarbeid.