Nettverksanalyse som verktøy i det boligsosiale arbeidet

Mange kommuner opplever at boligpolitikken er uklar. Ulike virksomheter i kommunen har ansvar for ulike deler av boligarbeidet, noen opplever manglende forankring og noen opplever uklare ansvarsforhold.

Slik var det også blant alle de fem kommunene som var med i første fase av prosjektet «Boligsosialt arbeid og planlegging» i Midt-Norge. De pekte på organisatoriske utfordringer for å kunne gjennomføre den boligsosiale planen de hadde arbeidet med fase en.

Målet for fase to ble derfor å sikre økt bevissthet om det boligsosiale arbeidet både politisk og administrativt, sikre eierskap til den boligsosiale handlingsplanen og plassere ansvaret for oppfølging av tiltakene i planen. En nettverksanalyse (SNA – Social Network Analyses) ble valgt som verktøy i arbeidet. Formålet med nettverksanalysen var å kartlegge og beskrive mønster for kunnskaps- og informasjonsutveksling, og bruke dette som diskusjonsgrunnlag rundt organisering av boligsosialt arbeid i kommunen.

Et aktuelt spørsmål er hvordan vi kan korte ned arbeidsveien mellom ansatte som jobber mot samme mål? Trenger vi nye eller forbedrede arenaer for samhandling for at vi skal få dette til? Målet med analysen var at alle som jobber med boligsosialt arbeid skulle få tilgang til alt av ressurser, kunnskap, goodwill og teknologi kommunen som organisasjon har, for sammen å yte best mulig tjenester til innbyggerne.

Nettverksanalysen gir et visuelt bilde


Styrken ved å bruke et verktøy som SNA for å beskrive samhandling i et nettverk, er det visuelle bildet det gir. Vi kan lese komplekse sammenhenger i relasjoner, vi kan se om aktører er utelatt eller opererer alene, og om det er mangler i kommunikasjonen. Vi kan oppdage flaskehalser, og om det er sammenfall mellom formelle og uformelle møtepunkt og arenaer. Hensikten er å finne om og eventuelt hvor potensialet for videreutvikling av relasjoner ligger. SNA kan også blant annet beregne aktørenes sentralitet i et nettverk av relasjoner og hver enkelt aktør sin prestasjonsevne/slagkraft i nettverket.

Kommunene definerte selv hvem som var involvert i boligsosial planlegging og arbeid i sin kommune. Disse svarte så på en spørreundersøkelse, og det var resultatene fra denne undersøkelsen som ble dataene til analysen - og det var herfra vi fikk bildene på hvordan personene i nettverkene samhandlet.

Finnes ikke ett perfekt nettverk


Det er ikke mulig å si hva som er det perfekte nettverk. Ethvert nettverk oppstår og virker i en gitt kontekst og under bestemte vilkår. Hvordan kommunen skal forholde seg til bildene, er avhengig av hvilke mål en har. Kommunene fikk gjennom bildene et grunnlag for å diskutere styrker og svakheter med egne nettverk. De sammenlignet også nettverksbildene fra egen kommune med bildene fra de andre kommunene som deltok i prosjektet, noe som gjorde at enda flere problemstillinger kom opp.

Alle kommunene som var med i prosjektet er i gang med å ta tak i de konkrete utfordringene som ble identifisert gjennom prosjektet, og samtlige har utformet boligsosiale handlingsplaner. Erfaringene fra prosjektet viser at deltakelsen har bidratt til å øke bevisstheten rundt det boligsosiale arbeidet i de aktuelle kommunene, hvilke konsekvenser organiseringen av det boligsosiale arbeidet kan ha og hvordan kommunene kan arbeide bedre på det boligsosiale feltet.

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.