Presentasjon av fire masteroppgaver med tema bolig og boligsosialt arbeid.

Husbanken deler hvert år ut stipender til utvalgte studenter som er tilknyttet høyskoler eller universiteter i Norge. Her kan du lese litt om masteroppgavene til de fem studentene som mottok stipend i 2014.

Spredning av kommunale boliger. En studie av politikk og resultater i Oslo kommune.

Ragnhild Ertshus har sett på hvorvidt Oslo kommune har oppnådd økt spredning av kommunale boliger i perioden 1994-2011. Hun har analysert resultater fra en kvantitativ analyse av kommunale boligers segregering.

Funnene indikerer at det har vært en liten nedgang i segregasjonsgraden mellom kommunale boliger og alle boliger i Oslo kommune. Reduksjonen i segregasjonsgraden kan forklares med en generell nedgang i totalt antall kommunale boliger og en kraftig ordinær boligbygging. Analysen avdekker også at den spredningen som har forekommet har vært fra indre øst til ytre øst.  Presentasjon av oppgaven.

Eldres boformer og relasjoner mellom pleietrengende foreldre og voksne barn.

Hanna Vangen Nordbø
Hanna Vangen Nordbø har studert hvordan organiseringen av eldreomsorgen både speiler ideologi og påvirker menneskers liv. Hun ser særlig på hva organiseringen betyr for pårørendes grad av omsorg.

Voksne døtre og sønner er viktige ytere av omsorg til foreldre med helsebegrensninger både i sykehjem, omsorgsbolig, og vanlige boliger. Voksne barn og deres foreldre har hyppigere kontakt og det gis mer praktisk hjelp når foreldrene bor utenfor sykehjem. Dette slår sterkere ut når foreldrene bor i vanlig bolig enn i omsorgsbolig. På bakgrunn av Nordbøs resultater kan det argumenteres for at både sykehjem og omsorgsboliger virker avlastende for pårørende sammenliknet med vanlig bolig.

Tøyenprosjektet - Hverdagsflyt og grenseliv i Tøyens offentlige rom.

Fredrik Blom Helle Storvik

Fredrik Blom og Helle Storvik har studert ved institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. De har gått inn i problematikken knyttet til endringer i Tøyenområdet i Oslo. Som nabolag har Tøyen en sosial og en økonomisk sårbarhet. Ustabilt oppvekstmiljøet for barn og unge kommer stadig opp som problemområde, og det er et uttalt behov for å utvikle trygge og velfungerende uterom i nabolaget.

Prototyper på bylandskap

Tøyenprosjektet illustrerer en serie prototyper på bylandskap som tilrettelegger for utfoldelse og tilstedeværelse og som kan styrke kvaliteten i nærmiljøet. Grunnlaget for prosjektet er en bred analyse av hverdagslivet på Tøyen, samt grenser, og hvordan dette påvirker flyttemønsteret i byen. Designgrepene er basert på en forståelse av at trygghet, trivsel og samvær vokser i takt med større grad av opphold og tilstedeværelse i felles urbane arenaer. Prototypene spenner i skala, fra lokal til internasjonal påvirkning, og fra små til store inngrep.
Nabolaget har blitt et mål for områdeutvikling, både fra politisk hold og i økende grad gjennom beboernes tiltak.

Etnisk bostedssegregering og gatenettstruktur.

Anders Eika

Anders Eikas oppgave baserer seg på teorien om at den kulturelle avstanden mellom ikke-vestlige innvandrere og befolkningen forøvrig, kan reduseres ved at det knyttes sosiale bånd på tvers av etniske skiller. Han har sett på sammenhengen mellom etnisk bostedssegregering og gatenettets fysiske utforming i Oslo i lys av en rekke økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer.
Oppgaven ser på utviklingen av andel innvandrere i Oslos grunnkretser fra 1992 til 2009. Dette sees i sammenheng med veinettets fysiske integritet med resten av byen. Resultatene fremkommer gjennom to forskjellige regresjonsanalyser av grunnkretser med lavest og høyest andel innvandrere i 1992. Analysene viser at effekten av gatenettsintegrasjonen ikke er tilstrekkelig sterk til å gi signifikante utslag på utviklingen av innvandrerandelen. Resultatene viser imidlertid at gatestrukturen kan påvirke områdenes økonomiske utvikling.