Langsiktig og tett samarbeid i Boligsosialt velferdsprogram

- Samhandling, langsiktighet og helhetlig tenking er avgjørende for å lykkes med det boligsosiale arbeidet.

Slik oppsummerte Bente Blytt fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) programkonferansen «Arbeid, helse, bolig» i Bergen. Over 120 deltakere var påmeldt på arrangementet, hvor politisk og administrativ ledelse i programkommunene, nøkkelpersoner i programarbeidet i kommunene og statlige aktører var blant deltakerne.

Over 120 påmeldte til programkonferansen i Bergen 14. februar 2014.
Foto: Husbanken.

Kunnskap er nøkkelen til god tverrfaglig ledelse

Professor i organisasjonsteori ved Institutt for statsvitenskap i Tromsø, Kjell Arne Røvik, presenterte ulike måter å organisere samfunnsoppgaver og tverrfaglig ledelse. Han sier at tverrfaglighet og arbeid på tvers av etater er krevende når det kommer til implementering, og for ofte ender denne typen organisering i mye ord og lite handling.

I følge Røvik er sannhetens øyeblikk når nye ideer og arbeidsmåter skal bli til rutiner og forankres i organisasjonen.

- Kunnskap er nøkkelen. Man må designe en ledelse, og denne ledelsen må fungere som et tverretatlig organ med kunnskap om alle etatene som skal jobbe sammen. De fleste organiseringsproblemer er implementeringsutfordringer, sier Røvik.

Videre understreket Røvik viktigheten av å tenke langsiktig og fristille ressurser i organisasjonen for å sikre implementeringsfasen.

Den enkelte brukeren i fokus

Rådmann Odd Henry Dahle orienterte om Haugesund kommunes samhandling med andre kommuner og kommunale og statlige etater i det boligsosiale programarbeidet. Han mener at lappeteppet av etater og kommuner i Norge stiller store krav til god samhandling og organisering for å fungere sammen.

Statlige aktører må samarbeide tett og godt og møte kommunene med én stemme. Samtidig er det viktig at organiseringen ikke går på bekostning av brukeren.

- Jeg tror vi må tenke hvem vi jobber for, og hvordan vi kan jobbe helhetlig og strukturert for den enkelte brukeren. Glemmer vi brukeren går det fryktelig galt, sier Dahle.

  1. Odd Henry Dahle (t.v.), rådmann i Haugesund kommune og avdelingsdirektør i Husbanken Region vest, Lars-Marius Ulfrstad. Foto: Husbanken.
  2. Professor i organisasjonsteori ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik. Foto: Husbanken.
  3. Rådmann i Haugesund kommune, Odd Henry Dahle. Foto: Husbanken.
  4. Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse NAV Hordaland, Marianne Bjørkly. Foto: Husbanken.
  5. Spesialrådgiver i Hordaland fylkeskommune, Else-Marie Brobakke Aare. Foto: Husbanken.
  6. Assisterende regiondirektør i IMDi, Bente Blytt. Foto: Husbanken.

- Arbeid bra for psykisk helse

Marianne Bjørkly er fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse ved Nav Hordaland.  I sitt innlegg om individuell jobbstøtte (IPS) pekte Bjørkly på årsaker til at mange personer med psykiske helseproblemer står utenfor arbeidslivet. Undersøkelser både internasjonalt og i Norge viser at 60 – 70 prosent i denne brukergruppen ønsker å jobbe.

Individuell jobbstøtte er en standardisert metode for at personer med rus og/ eller psykiske lidelser kan få og beholde arbeid. I følge Bjørkly kan lange arbeidsavklaringsforløp virke demotiverende, og være en årsak til at man unge blir uførepensjonister. Filosofien bak IPS er at alle som ønsker det kan få og beholde en vanlig, lønnet jobb så lenge det er den riktige jobben, og den riktige støtten ytes.

Brukeren får en egen jobbespesialist, som inngår som en likeverdig del av behandlingsteamet, og jobber målrettet opp mot arbeidsgivere for jobbsøker.

To- tre ganger mer effektiv

I følge Bjørkly er lite eller manglende samhandling og stigma årsaker til at få personer med psykiske helseproblemer er i arbeid. I tillegg er det en oppfatning om at personer med psykiske lidelser opplever unødvendig stress ved å ha en jobb, en oppfatning Bjørkly ikke deler. – Det å ikke ha arbeid er for mange et større stresselement enn å ha en jobb.

Europeisk forskning viser at IPS modellen er to til tre ganger mer effektiv enn andre metoder. Å komme ut i vanlig arbeid betyr for mange bedre selvbilde og helse.  I Norge er det igangsatt åtte piloter. Personer under 30 år er prioritert.

Arbeid, helse og bolig må ses i sammenheng

Else-Marie Brobakke Aare fra Hordaland fylkeskommune orienterte om arbeidet med Regional plan for folkehelse, og hvordan gode boliger og bomiljø skaper identitet og tilhørighet som igjen fremmer folkehelsen. Det overordnede målet for folkehelsearbeidet er å bidra til et langsiktig og systematisk arbeid som gir flere gode leveår, og som utjevner sosiale helseforskjeller.

- Vi må komme i forkant av reparasjonene. Folkehelsearbeidet starter mye tidligere enn når folk blir syke. Deltakelse i samfunnet er viktig for helsen, og bolig er en forutsetning for utdanning og arbeid, sier Brobakke Aare.

Husbanken har gitt innspill til Regional plan for folkehelse om hvordan bolig og nærmiljø kan integreres ytterligere i folkehelsearbeidet. Innspillene er nå implementert i Regional plan for folkehelse 2014-2025.

- Boligområdet er så viktig for helse at vi kan ikke lage folkehelseplan uten å inkludere bolig, sier Brobakke Aare.