To plan or not to plan

Det er viktig å ha en plan, i følge Husbanken, men kommunene innvender at det er nytteløst å planlegge langt fremover fordi behov, samfunn og politiske strømninger er i konstant endring.

– «Plans are nothing, planning is everything». Rådmannen i Fauske kommune, Even Ediassen åpner sofasamtalen under Husbankens fokuskommunekonferanse «Helhetlig boligpolitikk i kommunene» den 8. oktober 2014 med å sitere den tidligere amerikanske presidenten Dwight Eisenhower. Og han fortsetter:

– Det er ikke så farlig med den planen. Den kan godt ligge i skuffa. Men prosessen er viktig og det som skjer i hodene på flinke, motiverte folk. Hvis det var slik at alt var basert på den planen - hvorfor fungerer alt da, når planen bare ligger i skuffa? spør Ediassen på retorisk vis.

  1. PLAN ELLER EI? Hans Petter Horsgaard og Adelheid Kristiansen (begge til venstre) fra Husbanken tror på planer. Det gjør ikke de som jobber i kommune-Norge, Bente Turmo og Even Ediassen (til høyre).
  2. PLAN B: Det er kanskje slik de kommunale planleggerne opplever kommunehverdagen? 

Han sitter i sofaen sammen med Bente Turmo fra Alstadhaug kommune, samt Adelheid Kristiansen og Hans Petter Horsgaard fra Husbanken.

Som å banne i kirka

Husbanken har i årevis prøvd å hamre inn budskapet om betydninga av å lage boligpolitiske planer (les eksempel her: Boligpolitisk planlegging i distriktene) overfor sine samarbeidskommuner, så rådmannens start er ikke akkurat musikk i de to sistnevntes ører. Men representantene fra kommune-Norge fortsetter ufortrødent i samme spor.

– Jeg pleier å si: Drit i planen, gjør jobben!  sier prosjektleder i Alstahaug kommune, Bente Turmo. Vi befinner oss i Nord-Norge, ja.

– Men hvordan vet dere hva som skal gjøres? spør Adelheid Kristiansen fra Husbanken.

Turmo svarer på det med å fortelle om en kollega hun hadde en gang som likte å ha system på ting. Hun ville utvikle ei rutinehåndbok. Turmo støttet henne, vel vitende om at hun selv aldri kom til å åpne den boka.

– Det ble en vegg av permer. Det vokste oss over hodet og ingen kunne bruke den håndboka til noe som helst, sier Turmo.

– Men er det slik at regelverk kommer i veien for utøvelse av et verdisyn? Mange tenker at Husbanken stiller mange krav og har mange regler, men vi ønsker jo i bunn og grunn at folk skal bo. Klarer vi å finne ei kobling mellom regler og behovene? sier Kristiansen.

– Jeg tror på det å ha en plan. Regelverket vårt er kanskje ikke spesielt fleksibelt, men vi har en viss mulighet til å utøve skjønn. Det som er helt sikkert er at uten boliger stopper det meste opp, sier Hans Petter Horsgaard fra Husbanken.

Alt er i endring

Men hverken rådmann eller prosjektleder lar seg målbinde.

– Det er et russisk ordtak som sier «God planlegging kan aldri erstatte rein griseflaks» sier Eidissen, og fortsetter: Vi kan ikke planlegge 20 år frem i tid. Samfunnet endrer seg, brukergrupper kommer på banen, politikerne lar seg påvirke til å gå i ei helt annen retning enn de hadde planlagt, sier han.

– Vi vil ikke at boligplaner skal ha så lange tidsperspektiv. Men man bør jo ha oversikt over hvordan man tenker å møte fremtidas boligbehov, sier Adelheid Kristiansen. 

– Jeg er enig i prinsippet om å jobbe systematisk, men det dukker alltid opp noe annet, og da hjelper ikke planen noe, repliserer rådmannen.

– Det handler om å være ute i tide og få forankret boligbehov hos politikerne. For de vil jo komme til å slite med å forklare hvorfor boligene som trengs i eldreomsorgen ikke er bygd når behovet oppstår, innvender Horsgaard.

– Nei, det er det minste problemet. De kan alltids skylde på tidligere kommunestyrer, repliserer Ediassen.

Planlegger likevel?

Turmo mener at heller enn å skrive planer, vil hun bruke tid på praktiske gjøremål sammen med beboere hun jobber med. Hun eksemplifiserer:

– Jeg tar dem med i butikken og lærer dem å se forskjell på priser. Da kan de for eksempel se at det lønner seg å kjøpe større kvantum, at de kan få flere middager til prisen av en. Hvis dette fører til at de på sikt klarer å betale husleia si, vil kommunen kunne spare mye på det, forklarer hun.

For Husbanken høres dette riktignok ut som en plan. Når man tar en beboer med i butikken, så har man jo en idé om hva man vil oppnå med det - økt livsmestring for personens del og gevinster for alle parter, for eksempel. Handlinga er et ledd i å nå det målet.

– Man trenger ikke et hav av tiltak, men en edruelig liste og tallgrunnlag som forklarer behov og utløser virkemidler. Vi er ikke opptatt av at dere skal skrive kilometer med tekst og lage planer bare for planens eller Husbankens del, sier seniorrådgiver i Husbanken, Marit Iversen fra salen.

Men selv om partene ikke kom til enighet når det gjelder å lage planer, så er nok alle parter enige om at befolkninga trenger boliger og tjenester, og at disse behovene til dels er mulige å forutsi. Husbanken ser dessuten at kommuner som klarer å tenke helhetlig, avklare egen rolle i boligmarkedet, samle seg om boligpolitiske mål, og planlegge tiltak for å nå dem, står bedre rustet til å møte befolkningas boligbehov.

Les eksempel på det her: Omfattende boligplan i Rana

Publisert av Stina Sønvisen