Det stille huset

Hvorfor så stille? Den lurer stipendiat Jonny Mækele på når han studerer et døgnbemanna bofellesskap i Bodø i forbindelse med sitt doktorgradsprosjekt.

Doktorgradsprosjekt
Jonny Mækele er tilsatt ved profesjonsutdanningen v/ Universitetet i Nordland. Siden 2009 har han jobbet med sin doktorgrad gjennom forskningsprosjektet «Helhetlig oppfølging + medvirkning = Bedring?». Ett av områdene han har sett på er beboeres og de ansattes erfaringer med et sentralt beliggende bofellesskap i Bodø kommune. Erfaringer med det å bo, eierforhold, selvbestemmelse og medvirkning har vært sentrale fokusområder.

Hvorfor er det så stille her? Mækele stiller spørsmålet til seg selv når han besøker det døgnbemannede bofelleskapet med 18 beboere i som han har knyttet forskningsarbeidet sitt opp mot.

Er det stille her fordi folk er engstelig og har trukket seg tilbake? Er stillheten synonymt med stillstand? Er det stille fordi det legges lokk på uroen?

Stille hus

STILLE HUS: Stillheten råder i bofellesskapet. (Foto: Jonny Mækele)

Eller uttrykker stillheten her ro og harmoni? Mækele sier at hans tolkning heller i retning av det siste – dvs er at det er stille fordi det råder en positiv ro her. Botiltaket er rettet mot mennesker med psykisk sykdom. Bygninga som ligger sentralt i Bodø, inneholder 18 boenheter fordelt på tre etasjer, samt tre fellesrom. 

Jonny Mækele

STIPENDIAT: Jonny Mækele (Foto: Marit Iversen/Husbanken)

Bofellesskap = å bo sammen?

Mækele har spurt beboerne om de føler seg påtvunget nærhet og fellesskap – med andre beboere og med personalet. Føler de at de må være sammen bare fordi de bor under samme tak? Nei svarer de som er spurt. Hos oss velger vi om vi vil være sammen eller om man vil trekke seg tilbake i sin egen leilighet. Det at bygget blant annet er utformet slik det er – ved at man kommer ut i korridor og ikke rett ut i et fellesområde, gjør at de opplever det som om de bor i et vanlig borettslag.

Trygghet

Viktigst av alt er opplevelsen av trygghet. Det at botilbudet er varig botilbud gjør at folk føler seg trygge.

Det ligger et paradoks her forteller Mækele; Noen av beboerne underrapporterer egen fremgang og bedring. Dette fordi deres erfaring med andre botilbud og ellers i livet er at når de har blitt «for friske» så har de opplevd å bli «sendt videre i systemet»– inn i det ukjente og utrygge.

Hjem eller institusjon?

Ble det et hjem, eller er det en institusjon? Mækele sier at dette botilbudet kan beskrives som både òg. Det er en bolig med alle de kvaliteter som kjennetegner et hjem. Det oppleves som et eget hjem – som et sted å trekke seg tilbake til og som man selv bestemmer over.
Men – det er også et sted med institusjonslignende elementer; Det er heldøgns bemanning her, det eksisterer spesielle husregler og de som bor her får nødvendig bistand når de har behov for det.
Iflg. leder ved botiltaket – Marit Larsen, ser de at beboerne har hatt færre innleggelser i psykiatriske behandlingsinstitusjoner enn tidligere. Videre ser de at de innleggelsene som har vært nødvendig har vært av kortere varighet enn før.

Boligsosialt nettverksmøte mars 2012

Med sitt innlegg avsluttet Jonny Mækele et to-dagers boligsosialt nettverksmøte i Bodø 27. og 28. mars 2012.
Boligsosialt nettverk i Nordland har eksistert siden 2005. Nettverket består av kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Rana, Fauske, Bodø, Vågan, Vestvågøy, Sortland, Narvik samt Fylkesmannen i Nordland og Husbanken region Bodø. Tema på vårens nettverksmøte var boligsosialt utviklingsarbeid i kommunene med særlig fokus på barn/unge/unge voksne og barnefamilier.

Se egen deltakerliste, program og presentasjoner oppe til høyre på sida.

Publisert av Marit Iversen og Stina Sønvisen

Kommentarer

Navn:
E-post:
Kommentar:
Kommentaren din må godkjennes før den blir synlig på websiden.