Bolig for velferd (2014 - 2020)

Bolig for velferd hadde tre hovedmål:   

• alle skal ha et trygt sted å bo
• alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet
• den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv

Disse målene satte det boligsosiale arbeidet på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Seks departementer var ansvarlige for strategien, og seks direktorater gjennomførte den. Husbanken var pådriver og koordinator i strategiarbeidet. 

Ansvaret for det boligsosiale arbeidet er fordelt på ulike aktører innen flere sektorer og forvaltningsnivåer. Det boligsosiale området kjennetegnes ved å være tverrsektorielt, tverretatlig og tverrfaglig. Tydelig ansvar, klare rammer og oppgaver, og anerkjente forventninger har vært en forutsetning for et godt samarbeid på dette området.

Solide oppdrag

Direktoratene fikk i oppdrag å utarbeide årlige tiltaksplaner og å rapportere på måloppnåelse, samt eventuelle hindringer for effektiv gjennomføring. Direktoratene samarbeidet med kommunesektoren om å utvikle indikatorer og sette resultatmål for det boligsosiale området. Det ble satt målsettinger og styringsindikatorer knyttet til hovedmålene, innsatsområdene og den særlige innsatsen rettet mot barnefamilier og unge. Styringsinformasjonen ga et bredt sett av informasjon for å vurdere om målene med strategien ble nådd.

Direktoratene fikk også i oppdrag å utvikle en boligsosial tverrfaglig veileder. Den kjenner vi i dag som Veiviseren. Husbanken fikk i tillegg i oppdrag å samarbeide med  Statsforvalteren om å etablere regionale arenaer for å arbeide med strategien.

Vridning mot regionalt nivå

For å prioritere arbeidet mot målgruppene og kommunens tjenester, spisset direktoratene tiltaksplanen 2018-2020 til to prioriterte nasjonale tiltak. 

1. Etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud til personer med rus og psykiske lidelser, som mangler, eller kan miste, bolig. 
2. Legge til rette for at flere vanskeligstilte barnefamilier kunne bo i egnet bolig. 

Tiltaksplanen, med tilhørende handlingsplan, ga kommuner og regionale aktører felles problemforståelse og kunnskapsgrunnlag, forslag til tilnærminger og forventning om måloppnåelse. Tiltakene forutsatte samordning mellom nasjonale aktører, mellom regionale aktører og internt i kommunene, i tillegg til mellom forvaltningsnivåene. 

Evaluering av strategien

Strategien ble evaluert av Oslo Economics/OsloMet v. NIBR i 2020. Forskerne gikk bredt ut med en spørreundersøkelse til 109 kommuner, foretok dybdeintervjuer med ansatte i 11 kommuner og gjennomførte en mer dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner. I evalueringen har følgende spørsmål blitt besvart: 

1. Får vanskeligstilte på boligmarkedet bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig i dag med den oppfølgingen de trenger, sammenlignet med før Bolig for velferd? 
2. Hvordan har kommunenes boligsosiale arbeid utviklet seg fra før Bolig for velferd og frem til i dag? Hva har blitt bedre og hva er utfordringene? 
3. I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid?

Resultater og funn

Flere kommuner trekker frem at Bolig for velferd har:

• fungert som et viktig politisk dokument for å få gehør for å prioritere det boligsosiale arbeidet i kommunen
• bidratt til å legitimere, forankre og sette retning for arbeidet 
• gitt dem mulighet til å ta utgangspunkt i målsetningene og de prioriterte målgruppene og innsatsområdene i Bolig for velferd i utarbeidelsen av egne strategier og planer
• bedret samarbeid mellom ulike enheter og fagområder om boliger og oppfølgingstjenester er økt, og fordeling av ansvar og oppgaver bedret
• bidratt til å identifisere boligsosiale utfordringer, økt effektiviteten og forbedret tjenestetilbudet
• bidratt til økt kunnskap og styrket den boligsosiale kompetansen, særlig på operativt nivå

Forskerne finner at det delte ansvaret fra alle direktorat har gitt mer helhetlige føringer for det boligsosiale arbeidet i kommunene, at samarbeidet på tvers av ulike etater og fagområder har blitt bedret, og at kommunenes boligsosiale arbeid har blitt styrket, med tydelig forankring og eierskap i kommuneledelsen. 

Forskerne fremhever at den spissede innsatsen mot prioriterte målgrupper fra 2018, barnefamilier og personer med rus- og psykiske problemer, har vært et særlig positivt grep. 

Veiviseren.no er gitt grundig gjennomgang, og forskerne finner at den er synlig, nyttig og inspirerende.

For mottakerne av tjenester og tiltak i kommunene konkluderer forskerne med at:

• Flere i målgruppene har fått en bedret livssituasjon.
• Bruken av midlertidige botilbud er redusert.
• Barnefamilier får bedre hjelp til å skaffe en egnet bolig.
• En større andel av barnefamilier får hjelp til å kjøpe bolig gjennom bruk av startlån.
• Situasjonen for personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser er bedret.
• Det er fremskaffet mange nye boliger til målgruppen med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.
• Kommunenes innsats har bidratt til mer koordinert oppfølging av personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser.
• Flere kommuner samordner i større grad bolig og tjenester noe som har ført til en mer helhetlig tilnærming til brukerne og deres behov.

Ny strategi – nye muligheter

Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken Alle trenger et trygt hjem (2021-2024) inneholder fortsatte og tydelige styringssignaler på det boligsosiale området. Innsatsen fremover skal bygge på erfaringer, strukturer og kunnskap som er utviklet under Bolig for velferd.

Tiltak som fungerer godt, skal forsterkes og videreutvikles. Det pågår og innledes samarbeid med kommuner om innsats rettet mot vanskeligstilte barnefamilier og personer med rus- og psykiske problemer, helt etter tiltaksplanens siktemål. Behovet for felles og samlet innsats består, selv om Bolig for velferd er avsluttet.

Veiviseren er en informasjons- og veiledningsressurs for kommunene og skal fortsatt forvaltes og videreutvikles av direktoratene i Bolig for velferd.