Den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid var en milepæl for norsk velferdspolitikk. Seks departementer stod bak strategien, som skulle samordne og målrette den offentlige innsatsen, for at flere kan få mulighet til å bo godt og trygt.
Bolig for velferd hadde tre hovedmål:
Disse målene satte det boligsosiale arbeidet på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Seks departementer var ansvarlige for strategien, og seks direktorater gjennomførte den. Husbanken var pådriver og koordinator i strategiarbeidet.
Ansvaret for det boligsosiale arbeidet er fordelt på ulike aktører innen flere sektorer og forvaltningsnivåer. Det boligsosiale området kjennetegnes ved å være tverrsektorielt, tverretatlig og tverrfaglig. Tydelig ansvar, klare rammer og oppgaver, og anerkjente forventninger har vært en forutsetning for et godt samarbeid på dette området.
Direktoratene fikk i oppdrag å utarbeide årlige tiltaksplaner og å rapportere på måloppnåelse, samt eventuelle hindringer for effektiv gjennomføring. Direktoratene samarbeidet med kommunesektoren om å utvikle indikatorer og sette resultatmål for det boligsosiale området. Det ble satt målsettinger og styringsindikatorer knyttet til hovedmålene, innsatsområdene og den særlige innsatsen rettet mot barnefamilier og unge. Styringsinformasjonen ga et bredt sett av informasjon for å vurdere om målene med strategien ble nådd.
Direktoratene fikk også i oppdrag å utvikle en boligsosial tverrfaglig veileder. Den kjenner vi i dag som Veiviseren. Husbanken fikk i tillegg i oppdrag å samarbeide med Statsforvalteren om å etablere regionale arenaer for å arbeide med strategien.
For å prioritere arbeidet mot målgruppene og kommunens tjenester, spisset direktoratene tiltaksplanen 2018-2020 til to prioriterte nasjonale tiltak.
Tiltaksplanen, med tilhørende handlingsplan, ga kommuner og regionale aktører felles problemforståelse og kunnskapsgrunnlag, forslag til tilnærminger og forventning om måloppnåelse. Tiltakene forutsatte samordning mellom nasjonale aktører, mellom regionale aktører og internt i kommunene, i tillegg til mellom forvaltningsnivåene.
Strategien ble evaluert av Oslo Economics/OsloMet v. NIBR i 2020. Forskerne gikk bredt ut med en spørreundersøkelse til 109 kommuner, foretok dybdeintervjuer med ansatte i 11 kommuner og gjennomførte en mer dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner. I evalueringen har følgende spørsmål blitt besvart:
Flere kommuner trekker frem at Bolig for velferd har:
Forskerne finner at det delte ansvaret fra alle direktorat har gitt mer helhetlige føringer for det boligsosiale arbeidet i kommunene, at samarbeidet på tvers av ulike etater og fagområder har blitt bedret, og at kommunenes boligsosiale arbeid har blitt styrket, med tydelig forankring og eierskap i kommuneledelsen.
Forskerne fremhever at den spissede innsatsen mot prioriterte målgrupper fra 2018, barnefamilier og personer med rus- og psykiske problemer, har vært et særlig positivt grep.
Veiviseren.no er gitt grundig gjennomgang, og forskerne finner at eksempler og erfaringer fra kommunene og prosesser og prosedyrer, oppleves nyttig.
For mottakerne av tjenester og tiltak i kommunene konkluderer forskerne med at:
Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken Alle trenger et trygt hjem (2021-2024) inneholder fortsatte og tydelige styringssignaler på det boligsosiale området. Innsatsen fremover skal bygge på erfaringer, strukturer og kunnskap som er utviklet under Bolig for velferd.
Tiltak som fungerer godt, skal forsterkes og videreutvikles. Det pågår og innledes samarbeid med kommuner om innsats rettet mot vanskeligstilte barnefamilier og personer med rus- og psykiske problemer, helt etter tiltaksplanens siktemål. Behovet for felles og samlet innsats består, selv om Bolig for velferd er avsluttet.