Barna først

Husbankens satsing på barna handler om å hjelpe barn ut av fattigdom. De fleste barn i Norge vokser opp i trygge omgivelser, med gode levekår og utviklingsmuligheter. Kontrasten til barna som har en utfordrende oppvekst grunnet familiens økonomiske situasjon blir derfor stor.

Det er 115 000 barn som lever i fattigdom i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2019. Mange av disse barna lever med trippeltrøbbel. Det vil si at de har en familie som både har lav inntekt, de bor i leiebolig, og de bor trangt. Andelen barn som opplever dette har økt de siste årene. I 2019 var det 35 000 barn som levde med trippeltrøbbel – 6000 flere enn i 2015. Å vokse opp i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og kanskje mer enn nok, kan få negative konsekvenser for barnas liv. Manglende tilhørighet, skamfølelse og sosiale problemer kan bli resultatet.

Boligeie kan være svaret

Å eie bolig kan være løsningen på mange av disse utfordringene. Men lav inntekt og mangel på egenkapital hindrer ofte familiene i å etablere seg i egen bolig. Dermed er de henvist til leiemarkedet. Det norske leiemarkedet er basert på kortsiktige kontrakter og stadige flyttinger. I tillegg er det få tilgjengelige gode og egnede leieboliger for barnefamilier. 

Når familier eier bolig selv er det større sjanse for at barna opplever stabile oppvekstsvilkår. De får tid til å utvikle tilhørighet til et nabolag, samt plass til å gjøre lekser og ha venner på besøk. Stabile boforhold fører også til at flere barn fullfører videregående skole. Les mer om det i denne rapporten fra Institutt for samfunnsforskning: Boligens betydning for annen velferd

Å eie bolig er normalen i Norge. Når en familie får mulighet til å kjøpe bolig vil det ofte føre med seg en opplevelse av økt egenverdi og motivasjon til yrkesdeltakelse for å bli selvhjulpen. Boligeie kan dermed være en vei ut av fattigdom.

På sikt er det ofte mer lønnsomt å eie enn å leie. Familiene opparbeider seg egenkapital, får mer økonomisk handlingsrom og blir bedre i stand til å støtte sine barn når de vokser opp. I stedet for å arve foreldrenes fattigdom, arver barna eiendom.

To rapporter fra OsloMet konkluderer med at det fortsatt er et potensial for at flere kan bli boligeiere:

Eierskapspotensialet blant lavinntektshusstander – en undersøkelse av mulighetsrommet i startlånsordningen

Den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for utsatte husstander

Men for å lykkes kreves tverrfaglig innsats, utradisjonell tilnærming i noen saker og tillit til familienes fremtidige inntektsmuligheter. Et reint bankfaglig perspektiv blir for snevert og kortsiktig, og fører til mange avslag på startlånsøknader grunnet usikkerhet knyttet til fremtidig inntekt.

Hvordan sette barna først?

Holdningene har tradisjonelt vært at boligen betraktes som et mål folk må kvalifisere seg til å få. I stedet bør vi se boligen som hjelp til selvhjelp, et virkemiddel i arbeidet med integrering og fattigdomsbekjempelse. Husbanken ønsker at kommunene skal strekke seg langt for at også familier med lav inntekt skal kunne bli boligeiere. 

Aldri har Husbankens startlånpott vært større enn nå. I 2020 lånte Husbanken ut nesten 12 milliarder kroner i startlån til kommunene. Av disse videreformidlet kommunene nesten åtte milliarder kroner til barnefamilier. Over 4000 barnefamilier fikk dermed anledning til å kjøpe bolig i 2020. Det lover godt for barnas fremtid.

Lurer du på hvordan kommunen skal gå frem? Les om det på veiviseren.no: 
Eie først – med startlån og tilskudd